LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord ungelesere

Har intervjuet unge idrettstalenter

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Gjesdalbuen har intervjuet unge og lovende idrettsutøvere innen en rekke ulike grener. Alle er i tenårene, men har rukket å gjøre seg bemerket på nasjonalt nivå.

Gjesdalbuen kjente til mange av idrettsutøverne fordi de har vært i avisas spalter tidligere. Andre fant de fram til fordi de var blitt plukket ut til landslagssamling.

Ungdata: Statistikk om ungdommen nå til dags

Ungdata-rapporten for 2016 er nå klar. Den nasjonale undersøkelsen skal gi et bredt bilde av hvordan norske elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har det på ulike områder. På ungdata.no kan du finne statistikk på kommunenivå.

Er tallene for kommunen oppsiktsvekkende? Vær obs på statistikkutfordringer på små steder, og på faren for feilrapportering.

Gjesdalbuen bruker tall fra ungdomstrinnet i Gjesdal til å lage serien Ung i Gjesdal. Se de to første reportasjene i vedlegget.

I fjor laget Gjesdalbuen serier om perfekte piker og elevundersøkelsen.

Har du sett Stavanger Aftenblads multimediareportasje LIFE – portrett av en ungdomsgenerasjon fra i fjor?
De søkte om innsyn i Ungdata-materialet hos NOVA, og kunne med det materialet lage en rekke reportasjer om hvordan det er å være ung i ulike miljøer og på ulike steder.

Les også Sykepleiens temasaker om de skjøre jentene.

Ungdommen nå til dags ble også tema for en reportasje i OPP i fjor. De la redaksjonsmøtet til en skoleklasse ved Oppdal videregående skole. Der diskuterte de tema som likhet, sosiale medier og digital mobbing, støttet av statistikk fra ulike undersøkelser.

Tester lekeplasser

Øy-Blikk tester lekeplasser i kommunen. Testpanelet er en fireåring, en seksåring, en mamma og en morfar. De vurderer variasjon, sikkerhet, originalitet, aldersnivå og beliggenhet på lekeplassene før de triller terningen.

Du kan se to av oppslagene i vedlegget.

Oppfølging av ti år gamal sak

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

For ti år sidan intervjua Hardanger Folkeblad seks russ om kva planar dei hadde. Tre av dei sa at dei ville attende til Odda. No har avisa oppsøkt dei på nytt. Nokon gjorde akkurat som planlagt, andre gjorde det motsette. Tre av dei bur i Odda.

Rådgjevaren på den vidaregåande skulen har aldri møtt elevar som seier at dei aldri vil flytta attende til Odda.

Lokka til seg intervjuobjekt med gratis pennar

Vest-Telemark blad kjøpte sak om student-statistikk frå frilansar Yngve Johnsen, tok journalist Randi Berdal Hagen turen til Oslo for å møte studentar frå Vest-Telemark. Før ho drog, etterlyste ho dei på Facebook og lova VTB-penn til dei som møtte opp på Universitetsplassen på eit bestemt tidspunkt. Facebook-innlegget var effektivt, folk delte og tagga studentar dei kjente. Slik fekk ho samla eit knippe studentar midt i eksamenstida.

– Det varmar eit lokalavishjarte å sjå kor glade dei blei for VTB-pennane! seier Randi Berdal Hagen, og legg til: – Neste gong skal eg invitere dei ut på ein pils og ein prat etterpå, tenkte eg.

Vest-Telemark blad prøvar å bli flinkare til å bygge ut Yngve Johnsen-sakene dei bestiller.

– Det er liten tvil om at stoffet kjem meir til sin rett med lokale fjes på. Særleg viktig var det i student-saka – denne gruppa må me ha eit forhold til! Eller omvendt, då.

Om å leve med aspergers

Det er som om all spam går rett inn, inn i hjernen sammen med det viktige, uten system, uten skille, uten prioritering. Kaos, med et univers av detaljer, men uten helheten. Miriam Thi Berglen (18) har Aspergers syndrom.

Anne Mette Bjørgan i Sør-Varanger Avis skriver om Miriam Thi, som har bestemt seg for å vise frem sitt indre kaos. Historien gir et godt innblikk i et litt annerledes liv, et liv uten filter. Dette kan være med på å skape en større forståelse for de som kanskje oppfører seg litt rart i andres øyne.

– Det var en utfordrende artikkel å skrive, men slett ikke uoverkommelig. Det var en fin oppgave å løse fordi også jeg måtte tenke litt annerledes, forteller Anne Mette Bjørgan. Hun har bare fått gode tilbakemeldinger fra Miriam Thi og mamma Gunnhild Berglen. De videreformidler at de også har fått bra og positiv respons på artikkelen fra andre.

Les artikkelen i vedlagte pdf eller på nettsidene til Sør-Varanger Avis.

Miniputtene kan få like store fotballer som de voksne

Nå stilles det spørsmålstegn ved det aller viktigste i fotball; selve ballen, skriver Sandnesposten.

Norges Fotballforbund har gått ut og anbefalt alle lag i barnefotballen å bruke lettballer. Erfaringene viser at det gir bedre ballbehandling uavhengig av spillerens kroppsvekt og fysiske styrke, bedre skudd på mål, bedre innlegg, cornere, frispark og langpasninger, og flere avslutninger og pasninger med hodet. Med lettballer kan også de yngste spillerne bruke baller som er nesten like store som vanlige seniorfotballer.

Sandnesposten skriver om Bogafjell IL, som har testet ut lettballene og er fulle av lovord. De har også intervjuet Owe Salvesen, som er kontaktperson for den nederlandske storklubben Ajax. Ajax er kjent for å være gode på spillerutvikling. De bruker lettballer i alle aldersklassene. Salvesen beskriver fordelene med å bruke lettballer.

Interaktiv oversikt over festivalen

Har de ein lokal festival? Eit kart over festivalen er nyttig for publikum.

Sjå korleis Vestnytt brukte Thinglink til å lage eit interaktivt festivalkart i fjor. Dei la mellom anna inn informasjon om speletider på dei ulike scenene, mat på dei ulike kafeane og andre kuriosa.

Med Thinglink kan du plassere tekst, bilete, videoar og lenker på utvalde punkt på eit bilete eller kart.

Sjå også Sortlandsavisas napp-ut-kart over festivalane fra 2014.

Morsomme, frekke eller pinlige?

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Russekort kan være morsomme, litt på kanten, eller bare flaue. Bortsett fra russen selv er det kanskje flest barn som leser russekort, men hvorfor ikke vise de fram til flere? Se hvordan Solabladet og Kvinnheringen gjorde det.

Solabladet fikk tilsendt russekortene til 2016-russen og kjente og kjære Sola-folk. Kvinnheringen gravde også fram russekortene til noen av de ansatte.

Bygger ungt nettverk med Snapchat

Vol.no bruker Snapchat for å nå ut til unge lesere. Der legger de ut korte oppdateringer og videosnutter fra arrangementer.

Dette har gitt vol.no en mye tettere dialog med ungdommer. De unge leserne sender tips og morsomme hilsener til lokalavisa på Snapchat.

Vol.no har hatt noen stunt for å få folk til å legge dem til på Snapchat. Tidligere har de blant annet loddet ut konsertbilletter til følgere på Snapchat.

På utdanningsmessa oppfordret de ungdommene til å sende bilder og video som viste hva de vil bli når de blir stor.

Med en utskrift av avisas snapkode var det enkelt for folk å legge dem til.

VOL fikk tilsendt en rekke morsomme snapper. Etterpå sydde de disse sammen til en video til nettsida, sammen med noen bilder de hadde tatt selv og lydopptak av et musikkinnslag på messa.

– Jeg brukte 15 minutter på å lage videoen. Jeg fant ikke et redigeringsprogram som lager høydevideo, derfor fikk videoen svarte felt på sidene, sier Sanna Drogset Børstad i Sortlandsavisa/vol.no.

– En utfordring med Snapchat er at det ikke er så lett å lagre videoer. Vi løste det ved å be ungdommene lagre videoene og sende de til oss på e-post, sier Sanna.

Det finnes uoffisielle Snapchat-apper der du kan lagre det du får tilsendt. Men uten skriftlig tillatelse fra Snapchat kan du risikere at kontoen din blir stengt om du bruker slike uoffisielle apper.

En annen mulighet er å koble telefonen til en datamaskin før du spiller av videoen. Det har NRK gjort i arbeidet med #nrkinnafor. De ba søkere på programlederjobben om å sende søknadene på Snapchat.

– Løsningen vår var å koble telefonen til en Mac, åpne QuickTime og gjøre et skjermopptak. Sørg for at både lyd og bilde hentes fra telefonen (du må kanskje godkjenne Mac-en fra telefonen for å få det til), velg opptak og spill av snappene. Avslutt og lagre og vips har du det som en fil på maskina di. Vi hadde problemer med at skjermopptak ikke alltid ble synkronisert, men er stort sett fornøyd med løsningen, forteller Anne Linn Kumano-Ensby i NRK.

Hun minner om at de som har sendt inn snappene må godkjenne det før de publiseres i avisas kanaler.

Det kan være lurt å publisere retningslinjer for konkurranser, emneknagger og andre sammenhenger der dere ønsker å bruke bilder eller video som dere får tilsendt. I retningslinjene bør det stå hvor bildene kan bli publisert, og at de som er avbildet må ha gitt tillatelse til at bildet kan bli brukt. Det bør også stå at folk må ta kontakt om de vil ha fjernet et bilde som er publisert. #nrksommer sine retningslinjer er et godt eksempel.

Snapchat er ikke det letteste mediet å fortelle historier i. Dette er nok ikke stedet for lange analyser og mye tekst, men flere korte videoer eller bilder kan fortelle en lengre historie. Samtidig er det en fantastisk mulighet til å få unge fans.

  • Ta de med bak scenen, ut på reportasjetur, på sportsarrangementer, inn på morgenmøtet – og på kommunestyremøtet
  • Tenk «live»
  • Vær personlig og bruk humor
  • Ta video, gjerne flere etter hverandre
  • Få umiddelbar respons og kommentarer
  • Få bilder og video fra folk som er der det skjer
  • Tegn og skriv på bildene (Gi litt kontekst, lag snakkebobler, bruk filter)

Det kan være lurt å dele de beste Snapchat-oppdateringene dine i flere kanaler – Twitter, Instagram, Facebook, egen nettside – for å vise at du er til stede og få flere følgere.

Hvis du vil vite hvor mange som følger deg på Snapchat, må du telle de selv. Et alternativ er å sjekke antall visninger av historiene når de nærmer seg utløpstiden på 24 timer. Slik kan du få innsikt i hvor mange aktive følgere du har. Noterer du ned tallene kan du følge med på utviklingen over tid. Det kan også være nyttig å følge med på mengden tilbakemeldinger.

PS: Kommer du på LLA-landsmøtet i april? Der kommer også Line Omland Eilevstjønn i Vest-Telemark Blad, for å fortelle om lokalavisas bruk av Snapchat.

Gir spalteplass til engasjert ungdom

Sogn Avis har ei eiga spalte for MOT-ambassadørar dette året. Den første måndagen i kvar månad skriv unge MOT-ambassadørar om tema som engasjerer dei.

– Livet handlar om så mykje meir enn utsjånad, merkeklede, skule og trening. Det er ditt liv, og du må våga å gjera dei tinga du har lyst til og seia kva du meiner, var bodskapet frå dei første MOT-ambassadørane, Anne Hope Skjerven og Nicolina Lunde. Her kan du sjå dei lesa opp spalta si.

MOT er eit førebyggjande og haldningsskapande tiltak som skal bidra til å skapa robust ungdom og eit trygt oppvekstmiljø. Det finst lokale ambassadørar i heile landet. På lokal.mot.no kan du sjekka om det finst ambassadørar i ditt område.

Hverdagslivet på fotballbanen

Det er mye som foregår i idrettsklubben en helt vanlig ettermiddag. Lekselesing på klubbhuset, fargerike fotballsko, hjelpsomme foreldre, oppmuntrende rop fra trenerne, store drømmer om å bli fotballproff, litt mindre drømmer om å bli sprekere enn guttene.

Anne Jo Lexander i Askøyværingen tilbrakte en hel ettermiddag på Myrane for å sjekke ut hverdagslivet i Askøys største idrettsklubb. Resultatet var en fire siders reportasje, og helt sikkert mange fornøyde barn, ungdommer, foreldre og besteforeldre.

Samarbeider med kulturkontoret om ungdomsstoff

Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor arrangerer medieverksted for ungdom. Der kan de blant annet lære å bruke speilreflekskamera og få skrivekurs. Nå får de disponere to sider i hver fulldistribusjon i Sydvesten.

- Vi har hatt deres første «levering» på trykk, og er godt fornøyd. Dette er et prosjekt som selvsagt skal utvikle seg over tid. Vi vil komme med innspill etterhvert som de leverer, men våre innspill skal ikke handle om annet enn for eksempel at vi ved deres første levering mente at de burde hatt flere bilder av mennesker for å «løfte» sidene litt. Rett og slett litt «input» om hva som fungerer og gjør sidene mer leservennlig og fine, forteller redaktør i Sydvesten, Mette Skulstad.

Ungdommene får selv bestemme innholdet på sidene. Det første de valgte å skrive om, var graffiti.

- Vi synes dette er en flott måte å la ungdommene selv få komme til orde i avisen, og skrive om saker som de er opptatt av. Et spennende og viktig bidrag fra engasjerte ungdommer i bydelen, mener Mette Skulstad.

Interessant temastoff for born

Hordaland er gode på å finna saker som er viktige for born til “Badnateigen”. For eksempel:

Attgrodde og forsøpla leikeplassar med få og nedslitne leikestativ. Heilt forferdeleg, meiner borna om standarden på fleire av dei lokale leikeplassane.

Kva forventningar har ein til å få ein liten bror eller ei søster, og korleis er det eigentleg?

Sjå også denne saka frå i fjor,. der to femteklassingar intervjua ordføraren

Badnateigen om lus var mellom dei nominerte til LLA-prisen for årets lokalavisside i fjor. Her er det barna som er målgruppa og det vises, skreiv juryen den gongen.

Valoppsummering på nett-tv

I går ettermiddag hadde Hallingdølen siste valsending for denne gong. Ei 45 minutt lang oppsummering av valet i Hallingdal og Nore og Uvdal som vart sendt på direkten. Sjå sendinga her.

Alt i alt produserte Hallingdølen åtte nett-TV-sendingar på 25-30 min i forkant av valet. Ei om kvar kommune samt fylkeskommunen. Vidare hadde dei direkte sending på valnatta på godt ein time. Og til sist ei oppsummeringssending dagen etter valet.

Alt vart gjort av eigne krefter i Hallingdølen. To av typografane hadde ansvar for sminke, den yngste og den eldste av journalistane var høvesvis programleiar og utspørjar. It-sjefen var lydansvarleg. Ein annan av grafikarane hadde ansvar for å køyre grafikken under sending. Adm.dir var «innpiskar» på valnatta. I tillegg har dei to tilsette som var knytt til nett-TV prosjektet, med ansvar for produksjonane.

– Sendingane har også gitt oss mykje interessant stoff til papirutgåva. Utsegn og saker me har kunna fylgje opp, seier redaktør Bjarne Tormodsgard, som fortel at det er krevjande å sende på direkten.

No er han stolt over at dei kom i mål med det ambisiøse prosjektet.

– Det har vore både lærerikt og krevjande. Kanskje litt over grensa på kva ei lita avis kan makte ved sida av å gje ut vanleg avis og haustmagasin på same tid. Lærdomen tek me med oss til neste val.

Sjå også denne saka om prosjektet til Hallingdølen.

Bred valgdekning i Vigga

Vigga passer på å snakke med ulike innbyggergrupper før valget. Forrige uke intervjuet de barn, ungdommer og folk i utkantbygdene.

- Moro å høre hva som opptar forskjellige folk, utifra geografi og aldersgrupper. “Utkant”-sak kan jo fint vinkles mot kommunesammenslåing også, synes redaktør Maria Kampesæter Kleiven.

Ungdom spør, politikere svarer

Elevene som skulle lede skoledebatten i Glomfjord hadde mange gode spørsmål til politikerne. Da Framtia intervjuet elevene før skoledebatten, brakte de noen av spørsmålene videre til partiene.

Valget, enkelt forklart

Klar Tales valgavis gir lettfattelige svar på spørsmål mange kan ha på før valget. Noen eksempler:

- Hva er å kumulere, og hva er en slenger?
- Hva er de viktigste ideologiske sakene til partiene?
- Hvilke inntekter og utgifter har kommunen og fylkeskommunen?

Nesten 14 prosent av de som skal stemme i år har innvandrerbakgrunn. Klar Tale har snakket med noen av dem. De har også reportasje om ungdommer som kjemper mot avfallsdumping i Førdefjorden, og reportasje fra Svalbard, der behovet for nye arbeidsplasser er en viktig valgkampsak. Se også valgkampordboka på siste side.

Se hele avisa i vedlegget.

Ny arena for lokalpolitikarane

Hallingdølen har gått i gang med valsendingar. Målet er å nå nye publikum, og auka interessa og valdeltakinga. Publikum seier dei likar å sjå lokalpolitikarane på tv, og politikarane synest det er kjekt å få ein ny arena.

- Dei lokale politikarane når ikkje opp på NRK og TV2, så dette er heilt nytt for dei, seier redaktør Bjarne Tormodsgard.

Hallingdølen er med i eit EU-prosjekt som har gjeve dei tilgang på avansert utstyr frå det spanske selskapet Brainstorm. Selskapet ynskjer å testa ut studioløysingar og grafikk for mindre aktørar. Hallingdølen har tre datastyrte kamera og virtuelt stydio. Men mykje av det Hallingdølen gjer, kan også gjerast med enklare utstyr. Ein treng ikkje meir enn ein mobiltelefon for å laga video-enquete eller intervju med ordførarkandidatar.

Hallingdølen tar det heile nokre steg vidare. Dei har direktesendingar frå eige tv-studio, med partiduell, valanalyse og intervju. Dei har eigne sendingar for kvar kommune og fylkestinget. Valnatta skal dei avslutta med valsending etter midnatt. Alle sendingane vert liggjande på nett så folk kan sjå dei i ettertid.

Hallingdølen har fått opplæring i det tekniske, men ikkje i det redaksjonelle. Bjarne Tormodsgard fortel at det er mykje nytt å tenkja på som journalist på direktesendt tv.

- Torunn Akersveen Lid har aldri før prøvd seg på tv. No er ho programleiar. Sjølv er eg plutseleg valkommentator på tv. Det er nybrottsarbeid for oss, og det er kjempemoro, seier Tormodsgard.

Same dag som dei har tv-sending, har Hallingdølen også valanalyse og fakta frå same kommune på papir, sjå vedlegg.

Morsom navnekonkurranse

Eidsvoll Ullensaker blad ber leserne foreslå navn på jentekalven som foreløpig bare heter nr. 0919. Avisa har arrangert lignende konkurranser i mange år i samarbeid med Eidsvoll Landbruksforening. Noen ganger gir de navn til en kalv, andre ganger til et lam.

– Merkelig nok er det STOR interesse for dette og vi får inn veldig mange gode navneforslag, forteller markedskoordinator Frøydis Baukop.

Kalven blir døpt under Åpen Gård-arrangementet, og vinneren får en premie.

Åpen Gård arrangeres 23. august 2015 på gårder over hele landet.

Sett dagsorden når kommunen får besøk

Tidligere i sommer besøkte barneombudet Karasjok og Sametinget. I tillegg til temaene som Anne Lindboe diskuterte med politikere og barn, benyttet Ságat sjansen til å ta opp et aktuelt, lokalt tema: herding av barn, som er vanlig i samisk barneoppdragelse. Dermed fikk de to interessante nyhetssaker ut av møtet med barneombudet.

Enten dere får besøk av barneombudet, rikspolitikere eller andre, er det lurt å ha en idémyldring i redaksjonen på forhånd. Hvilke lokale saker eller tema kan det være interessant å få kommentarer til? Sjekk fakta på det aktuelle feltet, for eksempel i statistikkbanken til SSB. Det er også lurt å undersøke hva vedkommende har sagt om temaet tidligere.

En hyllest til bestemor

Askøyværingen dediserte en avis til bestemødre. Over ti sider i avisen ble fine historier og minner fortalt gjennom varme og vemodige tekster og bilder.

Les sakene i vedlegget.

– Teikn sommaren

Sunnmøringen vier go’sida til flotte og fargerike teikningar av kjøttmeiser som born i Ringstad barnehage har teikna. No håper dei lesarane vil ta dei på ordet og senda inn fleire teikningar av våren og sommaren.

Les den kjolen

Papiraviser kan brukes til så mangt. Dalane Tidende har blitt kjolestoff, takket være to kreative tiendeklassinger ved Husabø ungdomsskole.

Tiendeklassingene hadde fått i oppgave å redesigne materialer, og å la seg inspirere av noe norsk. Den første ideen var å bruke bøker, men aviser viste seg å være mer anvendelige. Og så flotte kjoler det ble!

Damene i Sulaposten har også stilige kjoler:

Alle fotballagene på trykk

Drangedalsposten kom på tirsdag ut med et ekstranummer som kun handler om fotball. Her er det bilde av alle lagene i kommunen, fra 7 år og oppover. I tillegg kan vi lese om fotballdommeren, fotballskoene, keepertreningen og fotballstyrene. Å få tatt bilde av alle lagene var det som tok tid, forteller redaktør Åse Dvergsdal.

Resultatet er et flott minne for fotballspillerne og familiene deres. Vi tipper at denne avisa vil bli godt lest. Derfor må den også være ekstra kjekk for annonsørene.

På tur med barnehagen

Journalist Toyni Tobekk i Suldalsposten vart med barnehagen på tur, og let borna ta bilete. Borna er nysgjerrige, dei oppdagar mykje spennande og dei har eit fargerikt syn på verda. Til saman gjev borna sine bilete, Tobekk sin tekst og Siri Førland sin layout os eit godt bilete av dette.

Greip fatt i fulle skulebussar

Her kan du sjå Sunnhordland si sak om overfylte skulebussar. Etter at Sunnhordland skreiv om problemet, vakna politikarane, og skuleelevane fekk fleire bussar. Saka fekk journalistprisen til LLA under landsmøtet i april. Saka har også fått heiderleg omtale under under Haugesund Journalistlag sin vinterkonferanse.

I juryen til LLAs journalistpris sat Reidun Kjelling Nybø, Elin Sofie Lorvik og Gard L. Michalsen. Dei skriv om saka:

Eit strålande døme på at lokalpressa grip fatt i eit lokalt problem som dei ansvarlege ikkje prioriterer, men der engasjementet som avisa bidrar til å skapa, til slutt fører til ei løysing. Redaksjonen fortener ros for bruken av levande bilete både frå eigen redaksjon og lesarar, for brei kjeldebruk, eit glimrande samspel mellom plattformer og for å ta born og ungdom på alvor.

Saka starta med at Sunnhordland fekk tips om svært overfylte skulebussar og trafikkfarlege forhold for elevane. Så fekk dei tilsendt ein video frå ein ungdomsskuleelev. Videoen dokumenterte problemet.

Journalist Vilde Hjertholm Lunde og fotograf Per Egil Larsen vart med på tur med skulebussen. Dei laga og fleire oppfølgingar med reaksjonar og kommentarar.

Saka skaka opp og engasjerte både lærarar, rektorar, foreldre, ordførar, politikarar, Trygg Trafikk og statssekretær Bård Hoksrud (Frp). Skyss, som organiserer skuletransporten, skulda på for lite pengar, og prøvde så godt dei kunne å bortforklara problemet. Saka vart teken opp av lokale politikarar i fylkeskommunale organ, og to veker seinare snudde Skyss. To nye bussar vart bestilt, og nokre veker seinare vart det sitjeplass til alle elevane.

Lesernes kan publisere stoff selv på EUB

Etter en forhåndsgodkjenning kan hvem som helst nå publisere artikler på Eidsvoll Ullensaker blads “Lesernes EUB”. Sjekk eub.no/blogg

Avisa gjør dette først og fremst for å få stoff fra lag og organisasjoner. Journalistene rekker ikke å dekke alt som skjer, nå ha de fått mange ekstra hender som bidrar med tekst, bilder og video.

Redaksjonen leser gjennom kultur- og sportsartikler i ettertid.

“Lesernes EUB” har også meningsinnlegg. Dette brukes mye av politikere. Disse innleggene blir lest gjennom av redaksjonen før de publiseres.

Annonsører kan også betale for å blogge på “Lesernes EUB”. Dette innholdet merkes med “Annonse”, og lyserød bakgrunnsfarge.

Meninger er det som foreløpig har slått best an på “Lesernes EUB”. Avisa må jobbe mer for å få lag, foreninger og ildsjeler til å publisere kultur- og sportsstoff.

Reportasjeserie om Elevundersøkelsen

Da tallene fra Elevundersøkelsen kom i fjor, valgte Gjesdalbuen å presentere en skole om gangen i en grundig artikkelserie. De presenterte alle tall og intervjuet rektor og skolesjef. Men viktigst: De intervjuet elever på alle skolene. Elevene fikk kommentere resultatene fra undersøkelsen, fortelle hva som er positivt og negativt med skolen, og komme med egne forslag til forbedringer.

Serien er et godt eksempel på “public journalism”. Journalistene har oppsøkt de menneskene som statistikken handler om, og latt de få bære saken. Ofte blir elevene en kjapp bilde-case i slike saker. Her har de blitt tatt på alvor i grundige intervjuer.

Les artikkelserien i PDF-vedlegget.

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2014 er nå tilgjengelige på Utdanningsdirektoratets Skoleporten.

Hva lovet de i forrige valgkamp?

Gjesdalbuen har sett på hva partiene lovet før forrige valg, og hva de faktisk har gjort. De har konsentrert seg om partiene som har hatt makten den siste perioden. Noen løfter er blitt innfridd, mens andre løfter har blitt brutt – eller har vært rent valgflesk.

For eksempel lovet alle partiene bedre ungdomstilbud, enten ungdomshus eller andre uorganiserte aktiviteter. Ungdomstilbudet er akkurat det samme i dag som det var før valget.

Oversiktlig og informativt stoff!

Sjekk også hvordan Fanaposten dekket nye valgløfter fra Arbeiderpartiet før valget i 2011. De oppfordrer leserne til å klippe ut løftene og henge dem på kjøleskapet om Arbeiderpartiet får makten.