LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord smartetips

Spør gruppelederne om kommuneøkonomien

Sandnesposten starter høsten med en serie med spørsmål til bystyrets gruppeledere.

Sandnes kommune står overfor en utfordrende høst og vinter. Oppgang i arbeidsledigheten fører til lavere skatteinngang og svakere kommuneøkonomi.

Sandnesposten ber derfor gruppelederne svare på hva de vil prioritere i tida framover. De får også spørsmål om hva de frykter, og om hvilke vedtak de er mest fornøyd med fra det siste halvåret. Interessant lesning før arbeidet med neste års budsjett går i gang for alvor.

Flere saker om kommunenes budsjettarbeid.

Har intervjuet unge idrettstalenter

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Gjesdalbuen har intervjuet unge og lovende idrettsutøvere innen en rekke ulike grener. Alle er i tenårene, men har rukket å gjøre seg bemerket på nasjonalt nivå.

Gjesdalbuen kjente til mange av idrettsutøverne fordi de har vært i avisas spalter tidligere. Andre fant de fram til fordi de var blitt plukket ut til landslagssamling.

Ungdata: Statistikk om ungdommen nå til dags

Ungdata-rapporten for 2016 er nå klar. Den nasjonale undersøkelsen skal gi et bredt bilde av hvordan norske elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har det på ulike områder. På ungdata.no kan du finne statistikk på kommunenivå.

Er tallene for kommunen oppsiktsvekkende? Vær obs på statistikkutfordringer på små steder, og på faren for feilrapportering.

Gjesdalbuen bruker tall fra ungdomstrinnet i Gjesdal til å lage serien Ung i Gjesdal. Se de to første reportasjene i vedlegget.

I fjor laget Gjesdalbuen serier om perfekte piker og elevundersøkelsen.

Har du sett Stavanger Aftenblads multimediareportasje LIFE – portrett av en ungdomsgenerasjon fra i fjor?
De søkte om innsyn i Ungdata-materialet hos NOVA, og kunne med det materialet lage en rekke reportasjer om hvordan det er å være ung i ulike miljøer og på ulike steder.

Les også Sykepleiens temasaker om de skjøre jentene.

Ungdommen nå til dags ble også tema for en reportasje i OPP i fjor. De la redaksjonsmøtet til en skoleklasse ved Oppdal videregående skole. Der diskuterte de tema som likhet, sosiale medier og digital mobbing, støttet av statistikk fra ulike undersøkelser.

Tester lekeplasser

Øy-Blikk tester lekeplasser i kommunen. Testpanelet er en fireåring, en seksåring, en mamma og en morfar. De vurderer variasjon, sikkerhet, originalitet, aldersnivå og beliggenhet på lekeplassene før de triller terningen.

Du kan se to av oppslagene i vedlegget.

Presseetikk i idéhefte fra 2014

LLA og fem andre presseorganisasjoner avsluttet i dag morges sin 24 timer lange debatt om presseetikk.

I idéheftet som LLA ga ut i 2014, kan du lese flere informative artikler om presseetikk – i tillegg til inspirerende foto- og layouttips, markedstips og saker om kommunesammenslåing, kommunalpolitikk og andre tema.

Til dette idéheftet undersøkte vi bruken av PFU-logo og informasjon om pressens etiske retningslinjer i LLA-avisene. Bla til side 9 og 10 for å lese om hvorfor det er smart å ha disse opplysningene i avisa.

I små miljø er det ikke alltid lett å unngå saker der du kan oppfattes som inhabil. I dette idéheftet kan du finne eksempler på hvordan du går fram i slike saker. VVP 2.3:

Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

På side 14 i idéheftet kan du lese om hvordan du bør håndtere tilbud om noe som kan oppfattes som «smøring». Her er det henvist til Tekstreklameplakaten, som i dag er innlemmet i Vær Varsom-plakaten. Hele kapittel 2 handler om integritet og troverdighet. Se spesielt punkt 2.8:

Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på journalistisk virksomhet, innhold eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum. Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk. Direkte utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Ved unntak skal publikum gjøres tydelig oppmerksom på hva som er finansiert av utenforstående interesser.

På side 18-20 i idéheftet kan du lese om tekstlike annonser. Vær Varsom-plakaten 2.6 gir føringer for denne typen annonser. Hovedpoenget er at leserne ikke skal være i tvil om de leser redaksjonelt stoff eller annonser.

Kommunen har informasjonsplikt

Ikke alle kommuner har like gode rutiner for å svare raskt og seriøst på spørsmål fra journalister. Østhavet har hatt store problemer med manglende svar fra Vardø kommune. Dette bedret seg noe etter forrige valg, forteller journalist Dan Tore Jørgensen. Men fortsatt har kommunen mye å gå på, og tidligere i sommer fikk avisa beskjed om at de må vente inntil seks måneder på å få svar på et par spørsmål de sendte på e-post.

Nils E. Øy i Norsk Presseforbund anbefaler alle journalister å presisere at de spør med utgangspunkt i offentlighetsloven, og at det dreier seg om journalistikk og ikke en tradisjonell forvaltningssak.

– Det er vel tilfeller av at kommuner ikke en gang ser på spørsmålet og blander dem sammen med tradisjonelle spørsmål om forvaltningssaker, påpeker han.

Ifølge forvaltningsloven skal kommunen gi et foreløpig svar av typen som Østhavet mottok, dersom de ikke kan svare på spørsmål om enkeltsaker i løpet av en måned.

– Journalistspørsmål er jo ikke enkeltvedtak, og skal selvsagt ikke besvares på denne måten, sier Nils E. Øy.

Hvis kommunen generelt er lite åpen eller tydelig kutter ned på informasjon, kan det være på sin plass å vise til kommuneloven § 4:

Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning.

I NOU-en om ny kommunelov fra tidligere i år, heter det at Bestemmelsen overlater til kommunene å ta stilling til hva det skal informeres om, hvor mye det skal informeres og hvordan det skal informeres. Dette avgjør kommunene selv ut fra lokale behov og tilgjengelige ressurser. Det vil likevel være i strid med loven om kommunene helt unnlater å informere eller begrenser informasjonsvirksomheten i ekstrem grad.

Manglande møteoffentlegheit? Klag til Sivilombodsmannen

Offentlegprinsippet er eit grunnleggjande demokratisk prinsipp. Grunnlova (§ 100) slår fast at alle har rett til innsyn i kommunen sine dokument og i folkevalde organ sine møte.

Offentleglova utdjuper retten til dokumentinnsyn, medan kommunelova utdjuper møteoffentlegheita.

I fjor hadde dei folkevalde i formannskapet i Vaksdal eit felles gruppemøte før det ordinære formannskapsmøtet. Tema skal ha vore budsjettet, men møtet var verken kunngjort eller protokollført. Det vart heller ikkje fatta noko vedtak om lukking av dørene.

Redaktørane i Vaksdal Posten og Hordaland sende inn ein felles klage til Sivilombodsmannen. Kommunen får kritikk av Sivilombodsmannen. Møtet skulle ha vore ope, og ei eventuell lukking av møtet skulle ha skjedd etter reglane i kommunelova.

Dersom eit folkevald organ vedtek å lukke eit møte, skal du be om ein lovheimel i kommunelova (§ 31). Møte i folkevalde organ skal lukkast ved lovbestemt teieplikt og under saker som gjeld ein tilsett sine tenestlege tilhøve. Ein kan også velje å lukke møte av omsyn til personvern og når det vil kome fram opplysningar som kunne ha vore unntatt offentleg innsyn etter offentleglova.

Sjå kommunelova § 31 om møteoffentlegheit og § 32 om innkalling og saksliste.

Sjå også andre døme på saker knytt til kommunelova på presse.no.

Soga om eit ekteskap

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Ordførar Olav Kasland har mange gonger brukt ekteskapsmetaforen om kommunesamanslåinga. No har Bø forlova seg med Sauherad, og Bø blad fortel soga om dei to kommunane og korleis dei fann kvarandre.

Redaksjonelt idéhefte

Før sommaren sende vi ut eit idéhefte til alle LLA-redaksjonane. Halve heftet var fylt av redaksjonelle idear. Her kan du bla i eit digitalt hefte med dei redaksjonelle ideane.

I heftet finn du mellom anna saker om likekjønna vigsel, om den grøne næringa, om å leva med Aspergers, om mangelen på læreplassar og om mottak av flyktningar. Vi har eit kapittel om digital utvikling, der du kan sjå døme på bruk av ulike verktøy for digital historieforteljing. I eit kapittel kalla «Det lille ekstra» finn du døme på aktivitetar ut over det typiske avisproduktet. Vi har også eit eige kapittel om lag og organisasjonar.

Et dypdykk blant knapper og glansbilder

Dølen har møtt midtdøler med samlemani. Samlerne har lett i skattekammeret, for å finne igjen noen av sine samlinger. Hver og en har en historie å fortelle, om tida som gjerne bringer fram gode og kjære minner. Noen har også tatt med seg barndomsinteressen inn i voksenlivet, og tatt vare på samlergleden, skriver Dølen.

Journalist Tone Sidsel Sanden spurte etter samlere blant Dølens 8065 følgere på Facebook, og fikk god respons. Hun har også intervjuet en konservator om hvordan samlervirksomhet er avhengig av tid, sted og sosiale lag.

Les den seks sider lange reportasjen i vedlegget.

Tar folk ut av komfortsona i sommarstafetten

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

I Hordaland sin sommarstafett får folk stafettpinnen saman med ei utfordring, før dei kan gje stafettpinnen vidare med ei ny utfordring. Det resulterer i mange morosame oppslag. Relativt kjende folk frå lokalsamfunnet har fått prøva seg på alt frå stand up til opera.

Hittil har mellom anna fallskjermhopparen fått prøva seg på møkaspreiing i bratt terreng, medan rådmannen har blitt utfordra i fallskjermhopping. Rådmannen valde å utfordra redaktør Geir Geitle til å synga for dei tilsette på Tinghuset. Rådmannen og Voss kommune har vore i hardt vêr og i Hordaland sitt søkjeljos i den såkalla omdømmesaka. No måtte redaktøren fylgja rådmannen sine notar, og synga Ivar Aasens «Til lags åt alle kan ingen gjera».

Redaktøren utfordra i sin tur ein songpedagog som har hatt sterke meiningar om kva avisa vel å bruka spalteplass på. Ho fekk i oppgåve å dekka «Old boys»-fotballtrening for avisa.

Sjå også Hordaland si sommarspalte frå i fjor: Rollebyte. Året før fekk deltakarane duellera på felt dei var meir kjende med.

Har kartlagt de vanligste etternavnene

Vestby Avis har fått hjelp av Statistisk sentralbyrå til å lage en liste over etternavnene i Vestby kommune. Listen teller 1.254 forskjellige etternavn fra Vestby. De 16 vanligste etternavnene har sen-endelse. Mest vanlig er Larsen. Mattias Mellquist i Vestby Avis har intervjuet Trond Larsen, som synes det mest irriterende er at han deler både fornavn og etternavn med mange andre.

Jørgen Ouren i SSB forklarer hvorfor sen-navnene er så vanlige:

Da etternavnene kom utover 1800-tallet beholdt folket på landsbygda stort sett sine gårdsnavn. Men i byene var det annerledes. Det var mange som flyttet fra landet til sentrale strøk, og det ga ikke særlig status å ha bondebakgrunn. Derfor var det fristende å bruke skikken med sen-navn. Den var ganske vanlig også hos de mer velstående.

Det grønne gullet

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

Frosta er kjent for produksjonen av grønnsaker, poteter og bær. I serien «Det grønne gullet» vil Frostingen vise fram mangfoldet av produkter som dyrkes på Frosta gjennom sesongen. I tillegg har de planer om å belyse ulike sider av grøntnæringa. Utenlandsk arbeidskraft, verdiskapning og hvordan det er å jobbe i yrket er tre tema de ønsker å dykke ned i.

– Ideen til det grønne gullet fikk vi faktisk da vi var på landsmøte i LLA nå i april. Kvinnheringen hadde jo laget en vakker reportasje om sitt hvite gull – saueull. Ideen rappet vi derfra, og vi begynte å spinne rundt vårt grønne gull – produksjonen av grønnsaker, poteter og bær som Frosta er kjent for her i Trøndelag, forteller Sigfrid Hagerup i Frostingen.

Sommarspalte: Dalane frå A til Å

Dalane Tidende set fart i eigen kreativ med sommarspalta «Dalane frå A til Å». Hittil har dei hatt reportasjar om alpakka og brannkonstabel. På måndag skal det handla om cabincruiser. Dag Rune Skår frå Egersund fortel om båten sin og gledene båtkjøpet har gitt han og familien.

– Det er ei spalte som fungerer godt, synest me. Me har ei liste med forslag, samt over kva som er oppbrukt, men ofte kjem det fram heilt nye idear på morgonmøtet, fortel Merete Horpestad.

Dei prøver å inkludera ein del stadnamn i spalta. Då skriv dei om dei som bur på staden og liva dei lever.

Dalane Tidende har hatt spalta i fem år, men enno ikkje gått tom for idear.

– Det er utfordrande å finna tema til bokstavane q, x og z, men me greier alltid å koma fram til noko. Kan nemna quiz, Q-meieriene, x-box, XL-Bygg, zoo og Zonta, seier Merete.

Oppfølging av ti år gamal sak

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

For ti år sidan intervjua Hardanger Folkeblad seks russ om kva planar dei hadde. Tre av dei sa at dei ville attende til Odda. No har avisa oppsøkt dei på nytt. Nokon gjorde akkurat som planlagt, andre gjorde det motsette. Tre av dei bur i Odda.

Rådgjevaren på den vidaregåande skulen har aldri møtt elevar som seier at dei aldri vil flytta attende til Odda.

Lokka til seg intervjuobjekt med gratis pennar

Vest-Telemark blad kjøpte sak om student-statistikk frå frilansar Yngve Johnsen, tok journalist Randi Berdal Hagen turen til Oslo for å møte studentar frå Vest-Telemark. Før ho drog, etterlyste ho dei på Facebook og lova VTB-penn til dei som møtte opp på Universitetsplassen på eit bestemt tidspunkt. Facebook-innlegget var effektivt, folk delte og tagga studentar dei kjente. Slik fekk ho samla eit knippe studentar midt i eksamenstida.

– Det varmar eit lokalavishjarte å sjå kor glade dei blei for VTB-pennane! seier Randi Berdal Hagen, og legg til: – Neste gong skal eg invitere dei ut på ein pils og ein prat etterpå, tenkte eg.

Vest-Telemark blad prøvar å bli flinkare til å bygge ut Yngve Johnsen-sakene dei bestiller.

– Det er liten tvil om at stoffet kjem meir til sin rett med lokale fjes på. Særleg viktig var det i student-saka – denne gruppa må me ha eit forhold til! Eller omvendt, då.

Laget videodokumentar om 60 år gammel ulykke

Natt til 7. mars 1956 kom flere tonn snø rasende nedover fjellsida ved Øverland i Sigerfjorden. Etter at snøføyken hadde lagt seg, hadde 13 mennesker mistet livet, ni av dem var barn fra 14 år og nedover.

Dette var en av de verste skredulykkene i norsk historie. I forbindelse med 60-årsmarkeringen for snøskredet laget VOL en minidokumentar med gamle og nye bilder og intervju med overlevende som gjenforteller hva som skjedde.

Journalist Espen Mowinckel Pettersson fikk bruke litt over ei uke til utelukkende å jobbe med videoen. Her kan du se videoen.

Fortel ope om den viktige jobben til barnevernet

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Barnevernsleiaren i Kvinnherad skal slutta i jobben. I eit lengre intervju med Mona Grønningen i Kvinnheringen fortel ho ope og nyansert om den verdifulle og viktige jobben barnevernet gjer. Eit arbeid både ho og dei andre tilsette i barnevernet brenn for. Ho meiner fordommar gjennomsyrer folk sitt forhold til barnevernet, og at det ikkje fortener det dårlege ryktet. – Vi kan ikkje, om vi så vil, nyansera dette bildet, fordi vi er basta og bundne av teieplikta vår, seier ho.

I intervjue peikar ho på fleire utfordringar som dei tilsette i barnevernet har. Kapasiteten er sprengt, noko som gjer at dei ikkje har tid til førebyggjande arbeid blant barn og unge. Barnevernet i Kvinnherad har heller ikkje ei vaktordning, men likevel blir dei tilsette kalla ut på jobb til alle døgnets tider. Det meiner også politiet er bekymringsverdig.

I ei oppfølgingssak utfordrar Kvinnheringen politikarar om utfordringane med kapasiteten i barnevernet.

Kvinnheringen har skrive lite om barnevernet opp gjennom åra, fortel Mona Grønningen.

– Sist var i 2013, då Fylkesmannen fann avvik hos barnevernet i Kvinnherad når det galdt saksbehandlingstid. Vi hadde nokre saker tilbake i 2003, som galdt ei sak der mor blei fråteken barn, men der kommunen tapte saka i Sunnhordland Tingrett. Eg trur årsaka til at vi har skrive så lite om barnevernet er fordi dei tilsette er vanskelege å intervjua. Dei kan ikkje kommentera einskildsaker på grunn av teieplikt, og er i tillegg redde for å uttala seg til media på grunn av store medieoppslag. Denne gongen var vi heldige fordi ho som var barnevernsleiar skulle slutta, og derfor turde å uttala seg og kunne fortelja om erfaringar frå jobben etter fleire år i stillinga.

Erfaringer ti år etter kommunesammenslåing

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Det er ti år siden Ølen og Vindafjord slo seg sammen til nye Vindafjord kommune. Hardanger Folkeblad har sett på positive og negative konsekvenser av sammenslåingen.

De har intervjuet tilfeldige innbyggere, nåværende og tidligere ordførere, rådmann og en representant for næringslivet. De fleste mener at det har vært positivt å bli større – selv om det har skjedd en sentralisering der mange tjenester har blitt flyttet til Ølen.

Daglig leder i Fikse Næringsutvikling mener det har vært bra for næringslivet at kommunene slo seg sammen:
– Det å ha en større kommune er positivt, blant annet når det gjelder tilrettelegging, sier han. Han utdyper at det går på en mer helhetlig tenking når det gjelder alt fra arealforvaltning til det å skape et godt miljø i hele kommunen.

Ble med på rotfylling

Saltenpostens Ina Sand Solli skriver om tannlegen som er en av tre spesialister på rotfylling i Nord-Norge. Det er ikke hver dag vi leser om rotfylling, og for den nysgjerrige er det spennende lesning når tannlegen skal prøve å finne den siste rotkanalen i pasientens tann.

– Jeg blir fokusert av denne jobben. Jeg kjenner at jeg senker skuldrene og er helt i min egen verden, forteller den glade saltdalingen i jakten. Han ser etter sorte linjer i tanna, som kan lede til den siste rotkanalen. Et tålmodighetsarbeid for den årvåkne.

Det var en morsom opplevelse, kanskje spesielt siden det er sjefen selv som er pasient- og tannmodell, forteller Ina Sand Solli. Det er nemlig redaktør Frank Øvrewall som får rotfylling.

Oppsummering av argumentene på tampen av debatten

Når debatten om kommunesammenslåing nærmer seg en avslutning, kan det være greit å få en kort gjennomgang av de viktigste argumentene for og imot. Sigbjørn Berentsen i Bygdebladet Randaberg og Rennesøy har intervjuet politikere med sterke meninger i ulike retninger. De får svare på hva de mener, og hvorfor, i hvert sitt helsides intervju.

Se også Kanalens saker fra i fjor, der de listet opp de ti beste argumentene for ulike alternativer.

Driv folkeopplysning før meiningsmåling

Bø blad har dekka kommunereforma grundig. Før folkeavstemminga 10. april la dei ut pdf-ar av alle sakene dei hadde skrive om kommunesamanslåing på nettsidene www.boblad.no, slik at folk skulle kunne lese seg opp om ønskjeleg. Dei hadde skrive 125 avissider om temaet dei siste par åra.

– Det opplyste me om både på FB og i papiravisa – ei slags public service til folket for å gjere dei opplyste, forklarer redaktør Hilde Eika Nesje.

I avisa før folkeavstemminga hadde dei 10 sider om kommunesamanslåing med ulike vinklingar. Blant anna brukte dei ei meiningsmåling for det den var verdt og såg på ulike variablar ved å lage saker om dei (unge, eldre, kjønn osv). I tillegg intervjua dei ein tvilar, ei ja-kvinne og ein nei-mann.

Bø er nå inne i runde to når det gjeld kommunesamanslåing. Då dei hadde folkeavstemming var det berre 40 prosent oppmøte. Denne gongen blir det opinionsundersøking på grunn av den låge valdeltakinga i april. Spørsmålet no er om ein skal slå saman Bø og Sauherad. I siste avis hadde Bø blad enquete med 20 tilfeldige bøheringar. Dei fleste ser ei slik samanslåing som uproblematisk. Det same var signalet på eit folkemøte om saka. Men er me nå så sikre, spør Hilde Eika Nesje på leiarplass.

I same avis hadde Bø blad intervju med professor og tidlegare rådmann Bjarne Jensen. Han meiner kommunesamanslåing er positivt for byar og til skade for distriktskommunane. Han fortel at folketalsutviklinga og utviklinga i talet på arbeidsplassar har vore svakare i kommunar som har slått seg saman enn andre kommunar i tilsvarande kommunegruppe. Han meiner det kan dokumenterast med tal frå tidlegare samanslåingar. Bjarne Jensen er ein av redaktørane og forfattar av boka «Folkestyre eller elitestyre? Kommunereform i perspektiv». Han baserer ikkje uttala si bare på kommuneleiingar, men går inn og ser på andre vinklar – blant anna distrikstprofilen som er viktig i denne samanheng.

Om å leve med aspergers

Det er som om all spam går rett inn, inn i hjernen sammen med det viktige, uten system, uten skille, uten prioritering. Kaos, med et univers av detaljer, men uten helheten. Miriam Thi Berglen (18) har Aspergers syndrom.

Anne Mette Bjørgan i Sør-Varanger Avis skriver om Miriam Thi, som har bestemt seg for å vise frem sitt indre kaos. Historien gir et godt innblikk i et litt annerledes liv, et liv uten filter. Dette kan være med på å skape en større forståelse for de som kanskje oppfører seg litt rart i andres øyne.

– Det var en utfordrende artikkel å skrive, men slett ikke uoverkommelig. Det var en fin oppgave å løse fordi også jeg måtte tenke litt annerledes, forteller Anne Mette Bjørgan. Hun har bare fått gode tilbakemeldinger fra Miriam Thi og mamma Gunnhild Berglen. De videreformidler at de også har fått bra og positiv respons på artikkelen fra andre.

Les artikkelen i vedlagte pdf eller på nettsidene til Sør-Varanger Avis.

Har tegnet frontene i debatten

Søgne og Songdalen Budstikkes tegner Mathias Dønnestad har tegnet sammenslåingsdebatten med sin strek. Folk kan fargelegge tegningene og få premier for gode presentasjoner.

Den første tegningen viser ordførerne som spiller «Monopol». Kristiansand-ordfører Harald Furre er far i den lykkelige familien, mens de fire andre ordførerne er Furres «barn». Alle ordførerne er for en storkommune. Søgne får svømmehall hvis dette vedtas.

Den andre tegningen henspiller på de som er mot. Kristiansand har flere ganger blitt omtalt som den stygge ulven, og her er ordføreren den stygge ulven.

Endre møtte presten som ikke vil vie han

Tone Sidsel Sanden i Dølen har fått en homofil og en prest til å møtes til en prat om likekjønna vigsel, i stedet for å gjøre to separate intervju. De to har ulike syn på saka. Homofile Endre vil gjerne gifte seg i kirka på hjemstedet (som han nå får). Den lokale presten har reservert seg mot å vie likekjønna.

– De to hadde en fin prat, der de fortalte hverandre om sitt syn og sitt ståsted, hvorfor de står for det de gjør, og hvordan de ser på tro, menneskeverd og selvfølgelig kjærligeten mellom mennesker, forteller Tone Sidsel Sanden.

Slik får saken på en fin måte fram refleksjoner fra begge sidene i saken.

Dette sa Endre til Tone Sidsel etter møtet: Veldig greit med dialog! Blir mer ekte, enn at vi skulle blitt intervjua hver for oss. Satt og tenkte på det i hele går, folk tror kanskje det er tøft av meg som homofil å stå frem rundt dette, men jeg tenker mer at det er veldig tøft av Jens Petter å være med når han vet at han er i mindretall – han har en jobb der de fleste vet hvem han er!

Rekordutmelding frå kyrkja

Vedtaket om likekjønna vigsel har fått konsekvensar for kyrkja i Finnøy, skriv Øyposten. Kyrkjeverjen stadfestar at 17 medlemmar har meldt seg ut skriftleg til Finnøy kykjekontor etter vedtaket. i løpet av heile 2015 var det tre utmeldingar.

Etter at kyrkjemøtet vedtok at homofile kan få gifta seg i Den norske kyrkja, har Øyposten hatt tre artiklar om temaet. Den første saka skreiv journalist Oddbjørg Måland rett etter at vedtaket blei gjort i april. Då snakka ho med ein av dei to prestane i kommunen samt prosten i prostiet – og «tre på sparket». Så kom saka om kor mange som har meldt seg ut av kyrkja som eit resultat av vedtaket.

Den siste saka var eit intervju med den andre av prestane i kommunen, som har nokre reflekterte tankar rundt dette med vigsling av homofile, og kvifor han vil nytta seg reservasjonsretten.

Les alle tre sakene i vedlegget.

Turen då Benjamin vart tatt av snøskred

«Benjamin var alltid positiv. Irriterande positiv innimellom!»

Hordaland fortel historia om siste turen med Benjamin, turen då han vart tatt av eit skred og drepen. Kameratane som var med på turen gjev eit ærleg og godt bilete av vennen som sette så stor pris på turane og opplevingane. Eit godt ettermæle, og ein fin måte å få fortalt kva som skjedde.

Les historia i vedlegget.

Vart med Dråpen i havet til Hellas

Bildeserie med 6 bilder — bla ved å trykke på pilene

Fotojournalist Marius Knutsen i Sunnhordland vart med frivillige frå Stord då dei reiste til Lesbos i Hellas. Dei frivillige, som reiste med organisasjonen Dråpen i havet, hadde med seg klede og pengar som dei hadde samla inn på Stord. Framme på Lesbos hadde dei vaktar der dei speida etter båtflyktningar på den farefulle sjøvegen frå Tyrkia.

– Det var utfordrande psykisk, då ein aldri kan vita kva ein kan møta på. Det var også veldig kaldt då me var der nede. Men mitt samarbeid med Dråpen i havet funka veldig bra, og eg fekk vera med på alt. I flyktningleiren i Moria tek politiet (visstnok) kamera ditt om dei ser du tar bilete, fortel Marius Knutsen.

Marius Knutsen fekk ikkje vera med på å ta imot båtar på dei fire dagane han var på Lesbos.

– Eg har endå ikkje klart å bestemma meg for om eg meiner eg var heldig eller uheldig som ikkje fekk vera med å ta imot båtar, seier han.

Då reisefølgjet frå Stord sat på flyet heim att, sette seks gummibåtar kursen mot Lesbos. Ein av dei kantra, og 27 personar, inkludert 11 born, mista livet.

Sjå reportasjen frå side 56 i magasinet Mitt Sunnhordland.

Hundre på gata om kommunesammenslåing

Dagen før folkeavstemningen om kommunesammenslåing hadde Saltenposten fire sider enquete. Hundre innbyggere i Fauske, Saltdal og Sørfold svarte på om de er for eller imot kommunesammenslåing.

– Vi tenkte at de hundre på gata både kunne være godt lesestoff og en måte å minne folk på avstemninga, forteller Eva Winther i Saltenposten.

Saltenposten har tidligere hatt «hundre på gata» i forkant av valg.

Miniputtene kan få like store fotballer som de voksne

Nå stilles det spørsmålstegn ved det aller viktigste i fotball; selve ballen, skriver Sandnesposten.

Norges Fotballforbund har gått ut og anbefalt alle lag i barnefotballen å bruke lettballer. Erfaringene viser at det gir bedre ballbehandling uavhengig av spillerens kroppsvekt og fysiske styrke, bedre skudd på mål, bedre innlegg, cornere, frispark og langpasninger, og flere avslutninger og pasninger med hodet. Med lettballer kan også de yngste spillerne bruke baller som er nesten like store som vanlige seniorfotballer.

Sandnesposten skriver om Bogafjell IL, som har testet ut lettballene og er fulle av lovord. De har også intervjuet Owe Salvesen, som er kontaktperson for den nederlandske storklubben Ajax. Ajax er kjent for å være gode på spillerutvikling. De bruker lettballer i alle aldersklassene. Salvesen beskriver fordelene med å bruke lettballer.