LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord offentlighetsloven, møteoffentlighet, offentliginnsyn, meroffentlighet

Kommunen har informasjonsplikt

Ikke alle kommuner har like gode rutiner for å svare raskt og seriøst på spørsmål fra journalister. Østhavet har hatt store problemer med manglende svar fra Vardø kommune. Dette bedret seg noe etter forrige valg, forteller journalist Dan Tore Jørgensen. Men fortsatt har kommunen mye å gå på, og tidligere i sommer fikk avisa beskjed om at de må vente inntil seks måneder på å få svar på et par spørsmål de sendte på e-post.

Nils E. Øy i Norsk Presseforbund anbefaler alle journalister å presisere at de spør med utgangspunkt i offentlighetsloven, og at det dreier seg om journalistikk og ikke en tradisjonell forvaltningssak.

– Det er vel tilfeller av at kommuner ikke en gang ser på spørsmålet og blander dem sammen med tradisjonelle spørsmål om forvaltningssaker, påpeker han.

Ifølge forvaltningsloven skal kommunen gi et foreløpig svar av typen som Østhavet mottok, dersom de ikke kan svare på spørsmål om enkeltsaker i løpet av en måned.

– Journalistspørsmål er jo ikke enkeltvedtak, og skal selvsagt ikke besvares på denne måten, sier Nils E. Øy.

Hvis kommunen generelt er lite åpen eller tydelig kutter ned på informasjon, kan det være på sin plass å vise til kommuneloven § 4:

Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning.

I NOU-en om ny kommunelov fra tidligere i år, heter det at Bestemmelsen overlater til kommunene å ta stilling til hva det skal informeres om, hvor mye det skal informeres og hvordan det skal informeres. Dette avgjør kommunene selv ut fra lokale behov og tilgjengelige ressurser. Det vil likevel være i strid med loven om kommunene helt unnlater å informere eller begrenser informasjonsvirksomheten i ekstrem grad.

Manglande møteoffentlegheit? Klag til Sivilombodsmannen

Offentlegprinsippet er eit grunnleggjande demokratisk prinsipp. Grunnlova (§ 100) slår fast at alle har rett til innsyn i kommunen sine dokument og i folkevalde organ sine møte.

Offentleglova utdjuper retten til dokumentinnsyn, medan kommunelova utdjuper møteoffentlegheita.

I fjor hadde dei folkevalde i formannskapet i Vaksdal eit felles gruppemøte før det ordinære formannskapsmøtet. Tema skal ha vore budsjettet, men møtet var verken kunngjort eller protokollført. Det vart heller ikkje fatta noko vedtak om lukking av dørene.

Redaktørane i Vaksdal Posten og Hordaland sende inn ein felles klage til Sivilombodsmannen. Kommunen får kritikk av Sivilombodsmannen. Møtet skulle ha vore ope, og ei eventuell lukking av møtet skulle ha skjedd etter reglane i kommunelova.

Dersom eit folkevald organ vedtek å lukke eit møte, skal du be om ein lovheimel i kommunelova (§ 31). Møte i folkevalde organ skal lukkast ved lovbestemt teieplikt og under saker som gjeld ein tilsett sine tenestlege tilhøve. Ein kan også velje å lukke møte av omsyn til personvern og når det vil kome fram opplysningar som kunne ha vore unntatt offentleg innsyn etter offentleglova.

Sjå kommunelova § 31 om møteoffentlegheit og § 32 om innkalling og saksliste.

Sjå også andre døme på saker knytt til kommunelova på presse.no.

Bidrar til økt offentlighet

Vegard Venli fikk Den store journalistprisen for arbeidet sitt med innsyn i aksjonærregisteret.

Vegard Venli jobbet i Varingen da han begynte å interessere seg for innsyn i offentlige dokumenter på et startkurs i journalistikk. Han begynte å be Nittedal kommune om innsyn i ti dokumenter daglig, og klagde systematisk på alle avslag.

I de vedlagte intervjuene fra Varingen forteller Vegard Venli om arbeidet med aksjonærregisteret, og om hvordan han begynte å jobbe med offentlig innsyn.

aksjonærregisteret.no kan du søke i norske aksjeeiere. Tallene er fra årsskiftet.

Her kan du for eksempel undersøke om de folkevalgte eier aksjer. Se Dagbladets sak om Oslo-politikere som eier aksjer de ikke har meldt inn til økonomi-interesseregisteret, til tross for at de selv har vært med å vedta et regelverk som krever det.

Eier politikerne aksjer i selskaper som kommunen kjøper tjenester fra? Kommunal Rapport avslørte at Rana kommune hadde inngått millionavtale med et selskap som Ranas varaordfører eide halvparten av, uten at hans økonomiske interesse var kjent.

Sjekk også Vegard Venlis fjellvettregler for lokale offentlighetsjegere fra 2010. Første bud: Legg ut på langtur uten trening. Du trenger bare vilje, systematikk og mot.

Hemmelige dokumenter avslørte ulovlig vedtak

Thomas Frigård i Raumnes fikk hederlig omtale i LLAs journalistpris for sakene sine om Nes Arena. Journalisten har gransket forhold knyttet til den nye friidrettshallen Nes Arena. Saken viser verdien av å følge opp saker, og av å be om innsyn i alle dokumenter som er tilknyttet en sak. I denne saken var det viktige dokumenter som ikke var journalført.

Historien om Nes Arena startet for mange år siden. Fire sentrale personer i Hvam IL ble valgt inn i kommunestyret i 2011. Disse bidro sterkt til at klubben fikk rundt 16 millioner kroner av kommunen i tilskudd for å realisere hallprosjektet.

Under byggingen av hallen søkte eierne om en reduksjon i tilknytningsavgiften til vann og kloakk fordi hallen ikke skulle brukes på dagtid. Formannskapet vedtok en kraftig reduksjon i gebyret.

Etter at hallen ble tatt i bruk, ville journalisten undersøke om hallen er i bruk på dagtid. Han fant ut at den faktisk er mye brukt på dagtid, på grunn av en leieavtale med den videregående skolen.

Da han oppdaget dette, ba Thomas Frigård om innsyn i alle sakens dokumenter. Da oppdaget han blant annet uttalelser fra to jurister, som begge konkluderte med at formannskapet hadde gjort et ulovlig vedtak da de reduserte tilknytningsavgiften.

Den mest sentrale juridiske betraktningen var ikke ført i kommunens journalsystem. Rådmannen hadde kjent til juristenes konklusjon i et år uten å sette i verk noen utredning.

Thomas fikk skryt for den grundige metoderapporten sin. Vi gjengir her hele metoderapporten, som gir et godt innblikk i arbeidet med saken:

Metode: Dokumentinnsyn. Gransking av all korrespondanse i en politisk sak, og oppfølging av løfter som ble gitt i forkant av fattede vedtak.

Bakgrunn:
• Ved valget i 2011 blir fire sentrale skikkelser i Hvam IL valgt inn i kommunestyret.
• Klubben har et mål om å bygge friidrettshallen Nes Arena.
• Disse fire politikerne bidrar sterkt til at klubben får rundt 16 millioner kroner av kommunen i tilskudd for å realisere hallprosjektet.
• Saksgangen er flere ganger preget av inhabilitet.

SAK 1: BER OM GEBYRRABATT, HALLEN SKAL IKKE BRUKESDAGTID
• Under byggingen av hallen ber eieren, aksjeselskapet Nes Arena (eies av Hvam IL), om en reduksjon på tilknytningsgebyret for å koble seg til vann- og kloakknettet til kommunen. Regningen fra kommunen er på 522 000 kroner, men styret i Nes Arena klager på gebyret. Nes Arena AS viser til at de har ingen planer om å benytte hallen på dagtid, og det pekes også på at i friidrettsmiljøet er det vanlig at dusjing foregår hjemme. Det forventes med andre ord et svært lavt vannforbruk i hallen.
• Administrasjonen avslår søknaden om reduksjon. Det vises til at gebyrregulativet ikke åpner for skjønnsmessig fastsetting av et selvkostgebyr. Rådmannen viser til at en redusert gebyr til Nes Arena vil føre til at de andre innbyggerne i kommunen må betale mer til avløpsfellesskapet.
• Nes Arena klager på avslaget og saken blir behandlet av formannskapet.
• Mot rådmannens innstilling vedtar et flertall på seks mot fem representanter i formannskapet å redusere gebyret fra 522 000 kroner til drøyt 50 000 kroner.

SAK 2: HALLEN SKULLE IKKE BRUKESDAGTID?
• 30. april 2015 åpner friidrettshallen Nes Arena sine dører. Prosjektet er realisert.
• På høsten samme år ønsker jeg å undersøke hvordan bruken av hallen har utviklet seg.
• Det viser seg at Akershus fylkeskommune leier hallen på dagtid tre ganger i uka. I disse dagene er hallen i bruk hele dagen av elever fra Hvam videregående skole, og elevene dusjer i hallen etter treningene.
• Løftene Nes Arena ga i forbindelse med søknad om redusert tilknytningsgebyr er dermed brutt.

SAK 3: ADVOKATER MENER VEDTAKET VAR ULOVLIG
• Funnene i sak 2 fører til at jeg ønsker å vite når leieavtalen mellom Nes Arena og Hvam videregående skole ble inngått.
• Jeg kontakter dokumentsenteret i Nes kommune og ber rom innsyn i all korrespondanse, inkludert eposter, i forbindelse med tilknytningsavgiften til Nes Arena de siste to årene.
• Dagen etter fikk jeg en rekke eposter fra kommunen fylt med svært mange dokumenter i saken.
• Blant dokumentene gjør jeg to svært interessante funn. Jeg finner to eksterne juridiske vurderinger av gebyrvedtaket formannskapet fattet for et år siden, der Nes Arena fikk redusert tilknytningsgebyret med 467 000 kroner.
• Det viser seg at kommunen, etter vedtaket i formannskapet, har innhentet to juridiske betraktninger fra to eksterne advokater. Begge konkluderer med at formannskapets reduksjon av tilknytningsavgiften til Nes Arena var ulovlig.

SAK 4: RÅDMANNEN VISSTE I ETT ÅR AT VEDTAKET TROLIG ER UGYLDIG. HVA GJORDE HAN MED DET?
• Administrasjonen innhentet de juridiske betraktningene rett etter formannskapets vedtak.
• I ett år hadde administrasjonen sittet på dokumentasjon på at gebyrrabatten til Nes Arena var et ulovlig vedtak. Hva hadde rådmannen gjort med dette?
• Rådmannen forklarte at han hadde informert både ordfører og varaordfører om de juridiske betraktningene, sistnevnte var for øvrig styremedlem i Nes Arena AS.
• Både ordfører og varaordfører uttalte til Raumnes at de ikke kjente til de juridiske betraktningene før Raumnes avslørte at de fantes.
• Den mest sentrale juridiske betraktningen var ikke journalført i kommunens sakssystem, og offentligheten hadde ingen mulighet til kjenne til dette dokumentet.

SAK 5: KONTROLLUTVALGET REAGERER
• Kontrollutvalget er kritiske til at administrasjonen ikke varslet om de juridiske vurderingene.
• Leder av kontrollutvalget mener dette svekker tilliten til administrasjonen.
• Kontrollutvalget uttalte at de også er kritisk til at den viktigste av de juridiske vurderingene ikke er journalført.
• Kontrollutvalget signaliserte at de ville følge opp saken.

SAK 6: JUSSPROFESSOR MENER AT RÅDMANNEN IKKE HAR GJORT JOBBEN SIN
• Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mente at i tilfeller hvor rådmannen har sterke indikasjoner på at politikerne har fattet et ulovlig vedtak, så har han plikt til å sørge for at dette blir utredet.
• Professoren viste også til at rådmannen ikke kan iverksette ulovlige vedtak.
• Bernt mente at rådmannen burde ha anmodet Fylkesmannen om å foreta en lovlighetskontroll.
• Siden dette ikke ble gjort mente Bernt at rådmannen ikke hadde gjort jobben sin i denne saken.
• Rådmannen skrev et tilsvar til Bernts uttalelser, og han insisterte på at alt han hadde skrevet skulle gjengis uten noen form for redigering. Det ble et massivt tilsvar.

SAK 7: AP BER OM AT SAKEN BEHANDLESNYTT I KOMMUNESTYRET
• En representant for Ap sendte en interpellasjon til ordføreren, der han ber om at gebyr-saken blir behandlet på nytt av politikerne.

SAK 8: KNAPT FLERTALL I KOMMUNESTYRET FOR NY BEHANDLING
• I kommunestyret støtter 18 mot 17 stemmer at saken skal behandles på nytt av politikerne.

SAK 9: 17 REPRESENTANTER I KOMMUNESTYRET MENTE DE JURIDISKE VURDERINGENE ER FEIL, MEN DE HADDE IKKE LEST VURDERINGENE
• 17 av representantene i kommunestyret stemte imot at gebyrsaken skulle opp til ny behandling. De mente at de juridiske betraktningene, som konkluderer med at formannskapets vedtak er ulovlig, er feil.
• Det viste seg imidlertid at ingen av politikerne hadde lest de juridiske betraktningene før kommunestyrets møte.

SAK 10: POLITIKER KRITISERER RÅDMANNENS SAKSFRAMLEGG, NES ARENA VARSLER JURIDISKE SKRITT
• Formannskapspolitikeren Arild Nyheim, som er tidligere leder av Hvam IL og tidligere medlem i prosjektgruppa «Nes Arena» i Hvam IL beklager rådmannens saksbehandling.
• Hvam IL signaliserer at de ikke vil akseptere å få en ekstraregning på 467 000 kroner. De varsler «juridiske skritt».

SAK 11: RÅDMANNEN MENER POLITIKERE, HVAM IL OG NES ARENA MISFORSTÅR
• Rådmannen forsikrer at administrasjonens saksutredning er i tråd med fagmiljøene innen selvkost i Norge, og at det ikke er noen grunn til å tvile på saksutredningen til rådmannen.
• Rådmannen mener at de politikerne som ønsker å gi Nes Arena gebyrrabatt har misforstått sine egne forskrifter.

Saken endte med at formannskapet fulgte rådmannens innstilling, og samtidig ble det vedtatt at Nes Arena skal få tildelt 467 000 kroner fra disposisjonsfondet til kommunen, slik at aksjeselskapet ikke fikk noen ekstrautgifter.

OPPSUMERING
Denne saken viser hvorfor det er viktig å benytte seg av innsynsretten, og den viser hvor viktig det er å følge opp tidligere saker for å sjekke om løfter som har blitt gitt fortsatt holder vann. Saken viser også hvor viktig det er å be om innsyn i et helt sakskompleks. Her kan det dukke opp dokumenter som har vært ukjente, og som kan vise seg å være svært vesentlige.
Saken viser at forvaltningen med enkelthet kan holde dokumenter unna offentligheten, rett og slett ved å hoppe bukk over journalføringsplikten. Dette er et demokratisk problem.
Saken viser at helt vesentlige dokumenter kan «forsvinne». I dette tilfellet ble et ulovlig vedtak holdt skjult, men takket være avisas avsløring ble saken tatt opp på nytt, og politikerne fattet til slutt et vedtak som er i tråd med egne forskrifter.

Avdekte ordføraren si rolleblanding

Vest-Telemark blad gjorde ein grundig jobb då dei i fjor haust avdekte korleis ordføraren i Fyresdal hadde blanda rollene som ordførar og alternativ behandlar. Han hadde gått direkte til tilsette med instruksjonar, gitt råd om å behandle kreftsår med bakepulver og tatt imot pasientar til behandling på ordførarkontoret. Saka starta med at kommunestyret kritiserte ordføraren for å ha utsett tilsette i kommunen for «utilbørleg press og framferd». Dette fekk VTB til å søke om innsyn i saksdokumenta og skrive saka Derfor fekk ordføraren refs.

Journalist Randi Berdal Hagen fekk saman med kollegaene Martin Årseth og Geir Ufs Telemark journalistlag sin journalistpris for saka. «Reportasjen fører ei brei kjeldeskildring som får fram ulike aspekt ved saka på nært og samstundes sakleg vis», skreiv juryen i grunngjevinga.

Randi Berdal Hagen fekk også heiderleg omtale for den fine reportasjen «Anne Grete Larsen – Eit friminutt frå sorga», som handlar om korleis Anne Grete Larsen bearbeida sorga med å gå turar. Larsen omtalar pilegrimsvandringa for etterlatne etter sjølvmord som «eit friminutt frå sorga». Saka sto på trykk før pilegrimsvandinga for etterlatne etter sjølvmord.

Juryen meiner: «Bidraget er innfølande utan å bli sentimentalt, og perspektivet blir utvida og nyansert ved at journalisten tek ein person til med i intervjuet, prostidiakon Eilev Erikstein.»

Kommunestyret sine møte skal vere tilgjengelege

8. januar var medlemmene i formannskapet i Etne kalla inn via e-post frå ordføraren til eit møte som verken var kunngjort eller hadde ei offentleg tilgjengeleg saksliste.

Sakene på sakslista hadde i høgste grad offentleg interesse: Oppnemning av representantar til arbeidsgruppene som skal vurdera sparetiltak i kommunen og diskusjon om arbeidet vidare med kommunereforma.

Rådmannen i Etne meinte at kommunen ikkje hadde gjort noko ulovleg. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening var ueinig.

– Dersom medlemmene i eit folkevalt organ møtest og diskuterer spørsmål som det ligg til dei å diskutera, så er det saksbehandling, og dermed eit møte i lovens forstand. Dette finst det klar praksis på, blant anna frå Sivilombudsmannen, sa han til Grannar.

Kort tid etter hadde også formannskapet i ein annan Grannar-kommune, Vindafjord, eit møte som ikkje var gjort offentleg kjent. Dei var samla for å gje rådmannen klarsignal til å rive Revehallen utan ordinær sakshandsaming. Bygget var skada under stormen ”Nina”, og rådmannen ønskte ei rask avklaring. Sjølv om formannskapet ikkje skulle fatte eit formelt vedtak på møtet, gjeld likevel reglene om offentlege møte.

Sjå sakene til Grannar i vedlegget.

Relevante paragrafar i Kommuneloven:
§ 31.1: “Enhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organer.”
§32.3: “Saklisten til møtet og andre dokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelig for allmennheten. Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte.”

Lukking av møte
Dersom eit offentleg møte vert lukka, skal kommunestyret/formannskapet vedta lukking. Avstemminga om lukking skal skje i eit ope møte. Dersom dei lukker møtet, må dei ha lovheimel.

Dørene skal verte lukka når:
- Det er lovbestemt teieplikt i saka som skal handsamast.
- Saka angår ein arbeidstakar sine tenestlege tilhøve.

Dørene kan verte lukka når:
- Omsynet til personvernet krev det.
- Omsynet til tungtvegande offentlege interesser tilseier det, og det vil kome fram opplysingar som kunne ha vore unntatt offentleg innsyn om dei sto i eit dokument.

Dersom møtet går bak lukka dører, kan du likevel be om innsyn i dokumenta som følgde møtet. Du kan også spørje politikarane kva som skjedde på møtet. Dei kan ikkje påleggjast teieplikt ut over den lovpålagde teieplikta.

Lydopptak
Du skal få tillating til å gjere opptak av eller overføre lyd/bilde frå opne møte, om det ikkje forstyrrar møtet.

Sjekk også Presseforbundet sine sider om møteoffentlegheit.

Fremja hemmelege saker

Vaksdalsordføraren fremja hemmelege saker på formannskapsmøtet. Det får han krass kritikk for i Hordaland.

– Det er berre formannskapet sjølv som kan lukka møtet sitt. Det er heilt meiningslaust å senda ut innkalling på førehand der ein bruker nemningar som “orienteringar i lukka møte”, seier Gunnar Bodahl-Johansen til avisa.

Han poengterer at heile vitsen med ei innkalling og ein agenda, er å fortelja både møtedeltakarar og ålmenta kva som skal handsamast.

– Å opplysa om kva saka gjeld på førehand, vil vera mogeleg – utan å røpa opplysingar som er underlagde teieplikt, slår han fast.

Interkommunalt selskap vil ikke oppgi søkerliste

Kommunene Bø, Nome og Sauherad eier 51% av Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Men MTNU nekter å offentliggjøre hvem som har søkt stillingen som ny daglig leder i det interkommunale selskapet. Tirsdag ettermiddag fikk avisa Kanalen bekreftet i et brev fra Fylkesmannen i Telemark
at offentlighetsloven gjelder for MTNU. Kanalen har likevel ikke mottatt søkerlisten. Se Kanalens klage på innsyn, og Fylkesmannens svar.

Les mer…

Se Åpenhetstinget 2013 fra kontorstolen

Torsdag 26. september ble Åpenhetstinget arrangert i regi av Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg. På programmet stod blant annet dette:

  • Hvorfor gir Kommune-Norge blaffen i offentlighetsloven?
    ved Utviklingsredaktør i Kommunal Rapport Ole Petter Pedersen
  • Finn skup i journalene:
    Kræsjkurs med prisbelønnet Aftenposten-journalist og journal-ekspert
  • Slik gjør man det:
    Follow the money
    Journalist i Dagens Næringsliv og SKUP-vinner Trond Sundes gir deg sine beste tips for å få innsyn i et privat marked
    Var du ikke til stede? Fortvil ikke! Du kan se hele programmet her

skjermdump

Mener kommuner holder tilbake miljøinformasjon

Naturvernforbundets magasin Natur & miljø sendte i høst spørsmål om miljøhåndtering til kommunene. På tross av purringer har 268 kommuner unnlatt å svare på spørsmålene. Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag mener at dette er et brudd på miljøinformasjonsloven.

– Henvendelsen fra Natur & miljø til alle landets kommuner om utfasing av oljefyrer ligger etter min mening i kjernen av hva loven gir allmennheten rett til innsyn i, sier hun til Kommunal-Rapport.no.

Kommunal-Rapport.no presenterer listen over kommunene som ikke har besvart spørsmålene. Journalist Tor Bjarne Christensen i Natur & miljø oppfordrer lokalaviser og lokalpolitikere i kommuner som ikke har svart til å konfrontere kommuneledelsen.

Undersøkelsen til Natur & miljø viser dessuten at mange kommuner bryter forurensningsforskriften. Av de som svarte, har bare fire av ti kommuner en påkrevd oversikt over nedgravde oljetanker.

Mobbing, igjen

“Mobbing er et tema som det aldri blir snakket nok om. Et tema som det aldri skrives nok om i media, et tema i sin alvorlighet som må gjentas gang på gang”, skriver politisk redaktør Arild Bjørnbakk i Saltenposten. Da politikerne stilte spørsmål om fem mobbesaker under et offentlig møte ble journalistene kastet på dør. Ta deg tid til å lese denne kommentaren.

Oppnevn en offentlighetskontakt

Norsk Presseforbund ønsker å oppdatere listen over hvem som skal være redaksjonenes offentlighetskontakt. En offentlighetskontakt fungerer som en informasjonsformidler mellom Norsk Presseforbunds Offentlighetsutvalg og redaksjonen, og vil være en ressurs for redaksjonen ved å spre info og kunnskap om offentlighet og innsyn.

Les mer…

Kommunen stengte alt innsyn i postlister og politiske saker

Balsfjord kommune la ut enkelte saksframlegg som skulle til formannskapet den neste uka. Da Nye Troms ba om innsyn i bakgrunnsdokumenter og stilte spørsmål til saksframleggene, valgte rådmannen å stenge hele innsynsmodulen på hjemmesida. Dermed ble innbyggere, politikere og media hindret innsyn i både politiske saker og postlister.

Les mer…

Fjellvettregler for lokale offentlighetsjegere

Hvor mange ganger har du sendt inn en klage når du ikke har fått ut dokumenter du ber om fra postlisten i kommunen? Vegard Førland Venli er journalist i kommunal-rapport.no, og sitter i Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg. Han jobbet tidligere som journalist i Varingen, og mottok LLAs Journalistpris våren 2011. Til vårt landsmøte i 2010 kom Venli med følgende «fjellvettregler for lokale offentlighetsjegere»

(foto: colourbox.com)

Les mer…

30 kommuner mangler postlister

Det finnes fortsatt kommuner med hjemmesider som ikke tilbyr innbyggere en enkel oversikt over inn og utgående post, skriver Kommunal Rapport

(foto: colourbox)

Se hvilke

Hvilke partier mener noe om åpenhet og tillit?

“Det er ingen partier som berører temaet tillit mellom befolkning, politikere og administrasjon. Dersom en skal ta utgangspunkt i flere års leserinnlegg og kommentarer i media så tyder disse på at tilliten til forvaltning og politikere er noe slitt. Hva politikerne vil gjøre med det er det lite signaler på, men vi tror at dette er noe velgerne er svært opptatt av.” Dette skriver Budstikkas Vaktbikkjer i et innlegg i avisa nylig, etter å ha sett nærmere på valgprogrammene.

Les mer…

291 kommuner har ikke fått innsynsklager på tre år

Kommunal Rapport har undersøkt hvor mange klager på innsynsavslag fylkesmennene har fått fra norske kommuner, selskaper og stiftelser de siste tre årene. Det har vært totalt 520 klager, rettet mot til sammen 139 kommuner. 291 kommuner har dermed ikke fått noen klager på tre år. Det skyldes ikke flinke kommuner, men slappe redaksjoner, advarer redaktørforeningen.

(Avis som kjemper for innsyn: Øksnesavisa ba i 2010 om innsyn i Øksnes Boligstiftelses styreprotokoll og oversendte saken til Fylkesmannen i Nordland)

Les mer…

E-post frå innbyggjarane går rett i søppelbøtta

“Av dei ti e-postane Kvinnheringen kjenner til som er sende til Kvinnherad kommune, er ingen, NULL registrerte i dei offentlege postjournalane”, skriv Kvinnheringen. Og rådmannen i kommunen legg seg flat.

Sjå heile saka

To kronikker om innsyn og offentlighet

I Øksnesavisa fredag 3. juni stod kronikken “Uten offentlighet ikke noe demokrati” på trykk. Kronikken er skrevet av Gunnar Bodahl-Johansen som jobber med innsyn og offentlighet på Institutt for Journalistikk. Denne kronikken og en til tilbys nå alle LLA-aviser til fri trykk i avisa.

Her er vinnerne av LLAs journalistpris 2010

For første gang har vi i år delt ut LLAs journalistpris. Journalist Vegard Førland Venli i Varingen vant journalistprisen for sin sak om Nittedals millioninvesteringer på aksjemarkedet. Saltenposten og Hallingdølen fikk begge hederlig omtale. Les sakene, jurybegrunnelsene og metoderapportene.

Les mer…

Korleis er alkoholpraksisen i kommunen?

“Det er stor forskjell på alkoholpraksisen i Stranda kommune. Kommunetilsette får ikkje alkohol i det heile, medan det vankar ofte øl, vin og sprit når styret i Strandafjellet KF er samla.” Sindre Omenås i Sunnmøringen har sett på økonomien og rekneskapa til dei to kommunale føretaka i Stranda.

Les mer…

Gi leserne oversikt over hva kommunen eier

“For første gang er det laget en full oversikt over selskapene kommunen har eierskap i”, skriver journalist Vegard Venli i Varingen. Men ikke alle selskapene sto oppført på kommunens egen oversikt.

Les mer

Hva skjer bak lukkede dører i kommunens rom?

“Hver torsdag samles komitéledere, opposisjonsleder, ordfører, varaordfører, rådmannen og hele lederlaget i administrasjonen på ordførerens kontor, for å snakke sammen. Hva skjer bak lukkede dører i kommunens rom?”

Les mer…

Offentlige ansettelser under lupen

Sivilombudsmannen vil se nærmere på praktiseringen av åpenhet i forbindelse med ansettelser i det offentlige. Dette opplyser ombudsmannen i et brev til Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening. Les mer om dette på offentlighet.no
SortlandsAvisa jobbet lenge og hardt med rådmannsjobben, med to utlysningsrunder, og en rekke innsynsbegjæringer.

Les mer…

Få med deg hva som ble sagt på Åpenhetstinget 2010

I høst ble Åpenhetstinget 2010 arrangert. Les om de viktigste sakene, de viktigste debattene og de viktigste nyhetene om offentlighet ved å gå inn på offentlighet.no. Ønsker du å motta ukentlig nyhetsbrev om offentlighet og innsyn? Gå inn på offentlighet.no og meld deg på. Sjekk også ut siden "Avgjørelser i klagesaker ":http://offentlighet.no/Avgjorelser/Her vil du finne avgjørelser i klagesaker fra flere klageinstanser etter ulike lover om innsynsrett og offentlighet.

Bruk offentlighetsloven

– “Mange jeg har snakket med visste ikke at man har krav på dette, men faktum er at det nesten ikke er mulig å tenke seg hvilke opplysninger om lønninger til offentlige ansatte som kan unntas”.

Les mer…

SMS skal i journalen

Flere kommuner holder seg ennå ikke med elektronisk postjournal, og mange saksbehandlere unnlater å journalføre SMS-er, slik de journalfører andre dokumenter (kilde: leder Kommunal Rapport 04.02.10). Journalist Vegar Venli i Varingen har laget saken “Hvor blir det av SMSene?”

Les mer…

Hva tjener NRK på treige lisensbetalere?

Avisa Varingen har fått NRK lisensavdelingen til å utlevere tall på hvor mange lisensmottakere som befinner seg i Nittedal kommune, og hvor mange som har betalt i tide. Les saken “Tjener 200 000 kroner på treige nittedøler”.