LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord val

Valoppsummering på nett-tv

I går ettermiddag hadde Hallingdølen siste valsending for denne gong. Ei 45 minutt lang oppsummering av valet i Hallingdal og Nore og Uvdal som vart sendt på direkten. Sjå sendinga her.

Alt i alt produserte Hallingdølen åtte nett-TV-sendingar på 25-30 min i forkant av valet. Ei om kvar kommune samt fylkeskommunen. Vidare hadde dei direkte sending på valnatta på godt ein time. Og til sist ei oppsummeringssending dagen etter valet.

Alt vart gjort av eigne krefter i Hallingdølen. To av typografane hadde ansvar for sminke, den yngste og den eldste av journalistane var høvesvis programleiar og utspørjar. It-sjefen var lydansvarleg. Ein annan av grafikarane hadde ansvar for å køyre grafikken under sending. Adm.dir var «innpiskar» på valnatta. I tillegg har dei to tilsette som var knytt til nett-TV prosjektet, med ansvar for produksjonane.

– Sendingane har også gitt oss mykje interessant stoff til papirutgåva. Utsegn og saker me har kunna fylgje opp, seier redaktør Bjarne Tormodsgard, som fortel at det er krevjande å sende på direkten.

No er han stolt over at dei kom i mål med det ambisiøse prosjektet.

– Det har vore både lærerikt og krevjande. Kanskje litt over grensa på kva ei lita avis kan makte ved sida av å gje ut vanleg avis og haustmagasin på same tid. Lærdomen tek me med oss til neste val.

Sjå også denne saka om prosjektet til Hallingdølen.

Lokal valgdebatt på direkte-tv

Søgne og Songdalen Budstikke samarbeider med NRK om folkemøte og valgdebatt på lørdag. Deler av debatten skal sendes live kl 16 i NRK2s 24-timers valgsending, mens alt streames på nett og legges ut på bustikkas nettsider.

Redaktør Roar Osmundsen skal lede valgdebatten.

– Det er lærerikt å ha dette samarbeidet med NRK. Det hjelper at jeg har leda mange debatter før, men når det skal direktesendes på tv må jeg spisse det enda mer enn jeg er vant til, sier han.

Han mener det er svært nyttig å samarbeide med NRK om arrangementer som dette.

– Vi må bare gjøre mye mer av sånt framover. NRK har en kompetanse som vi kan ha nytte av. Noen steder i landet er NRK en konkurrent for lokalavisene, men slik er det ikke her. Derfor ser vi på dette som positivt, sier han.

Flere aviser har arrangert valgdebatt de siste dagene, noen i samarbeid med NRK, andre på egen hånd.

Sunnhordland har serien Førval, der ordførarkandidatane mellom anna må svara på kva dei hadde gjort dersom dei får makta, samtstundes må dei tippa utfallet av kommunevalet.

Enebakk avis har tematiske debattvideoer på nett, denne om skolepolitikk og denne om ulv.

Andøyposten arrangerte debatt tirsdag. Avisa håpte å få fram forskjellene mellom partiene i det som var den eneste uavhengige debatten lokalt. Debatten ble streamet live på nett.

Kanalen arrangerte valgdebatt med skoleelever i salen. Flere av elevene hadde forberedt spørsmål til politikerne. Video fra debatten ligger på Kanalens nettsider, og avisa oppfordrer folk til å se videoen om de fortsatt er usikre på hva de skal stemme.

Gjesdalbuen arrangerer valgdebatt i kveld, og har bedt om spørsmål både på e-post og fra salen.

Videointervju: Solabuer spør, listetoppene svarer

Solabladet ba ti solabuer stille spørsmål de vil ha svar på fra listetoppene. Alle listetoppenes svar ligger tilgjengelig i små videosnutter på Solabladets nettside.

Solabladet har også en video med oppsummering av alle listetoppenes hjertesaker.

Finn videoene på Solabladets valg-side.

Demokrati for dummies

Kva er eigentleg grunnen til at vi går til røysteurnene? Kvinnheringen har fått Frank Aarebrot til å gje svar for dummies på spørsmål som: Kva tyder demokrati – og kva er motstykka? Korleis er forholdet mellom politikarane og administrasjonen – kven bestemmer, eigentleg? Kvifor får ikkje det største partiet ordføraren? Og kor mykje kan vi eigentleg forventa at politikarane skal få til av alt dei lovar?

Hva er folkets jobb nr. 1?

Fremskrittspartiets ordførerkandidat gikk ut og sa at hennes jobb nummer én som ordfører ville være å fjerne fiskesperra. Kanalen gikk ut og spurte Nome-folket om hva deres jobb nummer én ville være hvis de var ordfører.

Kirkevalg 14. september

Kirkevalget foregår samtidig som kommune- og fylkestingsvalget. Alle kirkemedlemmer som fyller minst 15 år i 2015 har stemmerett, men mange vet nok ikke hvem de kan stemme på. Ved kirkevalget i 2011 stemte 13,47 % av de stemmeberettigede.

Kanalen presenterte alle kandidatene, som svarte på verdispørsmål og spørsmål om lokalt menighetsarbeid.

Her kan du finne de som stiller til valg i din kommune.

Kirkevalget kan foregå enten som flertallsvalg (der hvor det bare stilles én liste) eller som forholdstallsvalg (der hvor det foreligger mer enn én liste).

Bred valgdekning i Vigga

Vigga passer på å snakke med ulike innbyggergrupper før valget. Forrige uke intervjuet de barn, ungdommer og folk i utkantbygdene.

- Moro å høre hva som opptar forskjellige folk, utifra geografi og aldersgrupper. “Utkant”-sak kan jo fint vinkles mot kommunesammenslåing også, synes redaktør Maria Kampesæter Kleiven.

Ungdom spør, politikere svarer

Elevene som skulle lede skoledebatten i Glomfjord hadde mange gode spørsmål til politikerne. Da Framtia intervjuet elevene før skoledebatten, brakte de noen av spørsmålene videre til partiene.

Valget, enkelt forklart

Klar Tales valgavis gir lettfattelige svar på spørsmål mange kan ha på før valget. Noen eksempler:

- Hva er å kumulere, og hva er en slenger?
- Hva er de viktigste ideologiske sakene til partiene?
- Hvilke inntekter og utgifter har kommunen og fylkeskommunen?

Nesten 14 prosent av de som skal stemme i år har innvandrerbakgrunn. Klar Tale har snakket med noen av dem. De har også reportasje om ungdommer som kjemper mot avfallsdumping i Førdefjorden, og reportasje fra Svalbard, der behovet for nye arbeidsplasser er en viktig valgkampsak. Se også valgkampordboka på siste side.

Se hele avisa i vedlegget.

Tok politikarane med på bedriftslunsj

Guro Vollen i Dølen tok med listetoppane i Nord-Fron til kantina hjå Gudbrandsdal Energi. Der fekk dei tilsette i bedrifta lufte sine tankar og stille spørsmål direkte til politikarane.

– Det var vel utanfor komfortsonene for alle involverte, trur Guro, men legg til at attendemeldingane frå både politikarar og arbeidsplassane var det var nyttig og artig.

Dølen gjer liknande stunt i dei andre midtdalskommunane. Bjørn møter på ein ungdomsklubb med politikarane, medan Tone skal ut til ei anna bedrift.

Kjappe svar frå 2. kandidatane

Vigga utfordra 2. kandidatane på listene i Lesja og Dovre til å ta ein selfie og svare på 12 spørsmål.

Redaktør Maria Kampesæter Kleiven råder andre som vil gjere noko liknande til å gje politikarane maks antall ord når dei skal svare skriftleg.

– Det blei litt lengre svar enn planlagt. Vi kutta noko, og nokon av politikarane måtte kutte tekst sjølv. Oppsettet var tenkt meir luftig, forklarer ho.

Vigga ville ha selfie for at politikarane kunne vise fram sin arbeidsplass, ein yndlingsstad, ein spesiell fin plass i kommunen, eller liknande.

Velgernes valg

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Før Søgne og Songdalen budstikke gikk i gang med årets valgdekning, kartla de hvilke saker innbyggerne er opptatt av. Nå er det disse sakene som får oppmerksomhet i avisa. Målet er å lage journalistikk på velgernes premisser. Partiene og politikerne får ikke styre valgdekningen.

Budstikka engasjerte Norfakta, som spurte 800 innbyggere i Søgne og Songdalen om hvilke saker som er viktigst til lokalvalget. I tillegg gjorde de dybdeintervju med 30 innbyggere.

Barnehage/skole, eldreomsorg/pleie og E39/lokalvei var de tre toppsakene i begge kommunene. Saker som svømmehall, eiendomsskatt og innvandring kom langt ned på listen.

Avisa kan også se hvilke velgere som er opptatt av hvilke saker. For eksempel var det ingen Frp-velgere som svarte at eiendomsskatt var en viktig sak.

– Men når vi kommer ned på et sånt detaljnivå, begynner det å bli snakk om små utvalg. Det er viktig å ha en viss forståelse for statistikk før man begynner å tolke resultatene, eventuelt å få hjelp fra andre, råder redaktør Roar Osmundsen.

Avisa passer også på å ha velgerne på topp i sakene, for å vise at avisa faktisk ønsker vanlige folks meninger. Fakta kommer i faktabokser og grafer.

Bla i inspirerende valgstoff

Her finner du et knippe inspirerende saker fra årets og tidligere års valgkamper.
Eksemplene i stikkordsform:
• Ta med listetoppene på lunsj i en bedrift.
• Morsomme fakta og “visste du at …”.
• La politikerne skrive sine drømmesaker.
• Er årets valgløfter realistiske? Hva sier partiene ikke noe om? Still spørsmål.
• Spør ulike innbyggere hva de ønsker for kommunen, og få politikernes kommentarer.
• Lag enquete med kandidater, og få de til å svare konkret om sine viktigste saker.
• Få Norfakta til å lage lokale meningsmålinger. Bruk resultatet til saker og analyser.
• Utfordre politikerne til å jobbe en dag på sykehjem eller skole, ta de med til en samtale med rusmisbrukere eller andre vanskeligstilte.
• Skriv analyser og kommentarer basert på de siste fire årenes utvikling.
• Hvordan gikk det med valgløftene fra 2011?
• Hvor mange stemte på de ulike kandidatene i 2011 – og hvor mange stemte ikke?
• Hvordan er geografien, yrkesbakgrunnen, kjønnsbalansen og aldersfordelingen på partilistene?
• Intervju velgerne om hvorfor de stemmer som de gjør.
• Undersøk om dere ligger an til å få lokale politikere i fylkestinget.
• Be innbyggere skrive spørsmål til politikerne.
• Spør folket hvordan de ønsker at valgkampen skal være.
• Kjenner innbyggerne til ordførerkandidatene?
• Diskuter valget med førstegangsvelgere.
• Lag en uhøytidelig klasseromspoll.
• Hvordan ser politikerne for seg kommunen om 10 år?
• Er politikerspråket forståelig?
• Hvem er de yngste på listene?
• Få ungdomsredaksjonen til å intervjue ordførerkandidatene.
• Hvordan er samtalene ved valgbodene?
• Hvordan bruker politikerne sosiale medier?
• Hvorfor lar mange ungdommer være å stemme?
• Tippekonkurranse om valgresultatet.
• Følg unge og gamle til valgurnene.
• Hva synes folk om valgresultatet?

Hva gikk galt og hva gikk bra?

Fjell-Ljom har sett på valgløftene fra valgkampen for fire år siden. Den gang lovet flertallspartiet Røros Ap blant annet å står som garantist for økonomisk styring, utvikling og trygghet. «Lenger fra virkeligheten er det knapt mulig å komme, når man ser tilbake på de fire årene. Resultatet er godt over 30 millioner kroner i minus, » skriver Fjell-Ljom.

De har også undersøkt utviklingen på andre områder der partiene kom med lovnader. Arbeiderpartiet lovet blant annet å prioritere gode oppvekstvilkår, et godt utbygd omsorgsapparat, flere lærlinger, bedre veier og ny næringsplan. Noe har de klart, andre ting mangler fortsatt, kan Fjell-Ljom slå fast.

Fjell-Ljom skal arrangere valgdebatt sammen med Rørosnytt, med temaet «Hva gikk galt og hva gikk bra?». Debatten skal sendes på web-tv.

Se også interessante fakta om hvor mange stemmer toppolitikerne faktisk fikk – og hvor mange som droppet å stemme ved forrige valg. Kanskje hadde valgresultatet blitt et helt annet om hjemmesitterne hadde gått til valgurnene.

Ny arena for lokalpolitikarane

Hallingdølen har gått i gang med valsendingar. Målet er å nå nye publikum, og auka interessa og valdeltakinga. Publikum seier dei likar å sjå lokalpolitikarane på tv, og politikarane synest det er kjekt å få ein ny arena.

- Dei lokale politikarane når ikkje opp på NRK og TV2, så dette er heilt nytt for dei, seier redaktør Bjarne Tormodsgard.

Hallingdølen er med i eit EU-prosjekt som har gjeve dei tilgang på avansert utstyr frå det spanske selskapet Brainstorm. Selskapet ynskjer å testa ut studioløysingar og grafikk for mindre aktørar. Hallingdølen har tre datastyrte kamera og virtuelt stydio. Men mykje av det Hallingdølen gjer, kan også gjerast med enklare utstyr. Ein treng ikkje meir enn ein mobiltelefon for å laga video-enquete eller intervju med ordførarkandidatar.

Hallingdølen tar det heile nokre steg vidare. Dei har direktesendingar frå eige tv-studio, med partiduell, valanalyse og intervju. Dei har eigne sendingar for kvar kommune og fylkestinget. Valnatta skal dei avslutta med valsending etter midnatt. Alle sendingane vert liggjande på nett så folk kan sjå dei i ettertid.

Hallingdølen har fått opplæring i det tekniske, men ikkje i det redaksjonelle. Bjarne Tormodsgard fortel at det er mykje nytt å tenkja på som journalist på direktesendt tv.

- Torunn Akersveen Lid har aldri før prøvd seg på tv. No er ho programleiar. Sjølv er eg plutseleg valkommentator på tv. Det er nybrottsarbeid for oss, og det er kjempemoro, seier Tormodsgard.

Same dag som dei har tv-sending, har Hallingdølen også valanalyse og fakta frå same kommune på papir, sjå vedlegg.

Ordførarkandidatane si avis

Onsdag var alt innhaldet i Kvinnheringen laga av ordførarkandidatane. Kvinnheringen inviterte dei til å vera journalistar i ei veke. Politikarane fekk styra alt, frå planlegging til utforming av førstesida.

Redaktør Tomas Bruvik føler ikkje han har gitt ut ei propagandaavis, men ser at fleire av politikarane har valt seg nokre hjartesaker. Her er saker om kulturlivet i kommunen, rusomsorg, lærlingordninga og folketalsutviklinga. Dei har også tenkt på at avisa skal ha alt frå nyhende til sport, og innhald frå heile kommunen.

Tomas Bruvik er nøgd med resultatet, men synest det er mange lange saker og mykje feature.

- Det er mange som ikkje har rokke å lesa heile avisa, seier han.

Sjølv om redaksjonen sette ut ei heil avis, vart det ikkje mykje ekstra fritid. Ordførarkandidatane hadde redaksjonsmøte i avislokala, men dukka ofte opp med ulike spørsmål resten av veka.

- Sakene gjekk ofte fleire gongar fram og tilbake med ulike rettingar, seier Bruvik, som gjerne kan tenkja seg å gjera noko liknande igjen med andre aktørar.

Sjå heile avisa i vedlegget.

Presenterer hundre listekandidatar

Bø blad klarer å presentere dei 12 øvste kandidatane på alle partilistene før valet. I enquete-form får dei nærare hundre kandidatane spørsmål om hjartesaka si, og om kvifor folk bør stemme på dei.

- Vi presser dei til å koma med ei lokal hjartesak. Det holder ikkje at dei berre svarar “helse”, seier redaktør Hilde Eika Nesje.

I vedlegget kan du også lese saka om MDG som kan kome på vippen i Bø. Det viste ei meiningsmåling som Bø Blad fekk gjennomført tidlegare i sommar. Meiningsmålinga gav stoff til fleire saker, i tillegg til at ho fekk fart i debatten.

- Folk synest det er interessant med meiningsmålingar. No går dei og ventar på neste måling, seier Eika Nesje, som planlegg ei ny meiningsmåling før valet.

LLAs samarbeidspartnar Norfakta Markedsanalyse gir gode prisar på meiningsmålingar til LLA-avisene.

Hvorfor stemmer de som de gjør?

Sandnesposten legger vekt på velgerne når de presenterer partiene som stiller til valg. Hvem er de ulike partienes velgere, og hvorfor stemmer de som de gjør?

– Det har vært litt utfordrende å finne velgere, spesielt fra småpartiene. Vi har jo hatt som kriterie at velgerne ikke skal ha noen roller i de ulike partiene, dermed har det vært begrenset hvor mye de aktive politikerne har kunnet hjelpe oss. Men noen hint om aktuelle kandidater har vi fått, forteller redaktør Frode M. Gjerald.

Kritiske spørsmål til valgløftene

Når Nye Troms intervjuer listetoppene, går de rett på sak og stiller kritiske og utdypende spørsmål til partiprogrammet og politikernes ofte vage formuleringer. Frp vil at Balsfjord skal bli en Ja-kommune. Hva betyr det? Høyre vil jobbe for reduksjon i eiendomsskatten. Hvordan skal de klare det, når de ikke har klart det de siste fire årene? SV vil få bukt med mobbing i skolen. Hvordan?

Hvis partiene vil ha et mikrofonstativ, kan de kjøpe annonseplass til å presentere seg selv og partiprogrammet. Redaksjonens oppgave er å finne svar på det leserne lurer på. Det kan bety å stille kritiske spørsmål. Les partiprogrammet, og diskuter gjerne med andre. Er programmene realistiske? Hvordan prioriterer partiet sakene de vil jobbe for, og hvor tar de penger fra til nye investeringer? Hva sier de ikke noe om i programmet?

Korleis blir fylkestinget?

I dag møter ni representantar frå Ryfylke på fylkestinget. Etter valet neste år kan det bli ein eller to, skriv Strandbuen. Dei har tatt utgangspunkt i valresultatet frå 2011, og sett på kvar lokale representantar er plasserte på partilistene til neste val. Berre Ap har ein kandidat frå Ryfylke på sikker plass.

- Det er dramatisk for Ryfylke om me står att med ein eller to på fylkestinget, seier Finnøy-ordførar og fylkestingsrepresentant Gro Skartveit (V). Ho fryktar at det vil bli vanskelegare å få gjennom gode Ryfylke-saker om dei lokale representantane forsvinn.

Har de lokale representantar på partilistene til fylkestinget?

Røysta på 18-årsdagen, klar for utskifting

“Medan Hilde Magnusson tok ein «Jens» satsar fyrstegongsvelja Anders Fosse på utskifting i regjeringskvartalet”. Idébanken ynskjer alle eit godt val med denne ferske valsaka frå Hordaland.

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

I eit demokratisk perspektiv er det lite som kan måla seg med å røysta på 18-årsdagen. Og Anders Fosse vedgår at han kjenner seg litt ekstra vaksen der han nærmar seg vallokalet for aller fyrste gong.
– Kva er størst då, røysta for fyrste gong eller å ta førarkort?
– Nja, det er vel førarkortet, smiler Anders.
Inne i vallokalet vert 18-åringen gratulert med dagen av både ein og annan før han forsvinn inn i avlukket, for å plukka ut sin aller fyrste valsetel.
– Vanskeleg?
– Nei, når eg fyrst hadde bestemt meg var valet enkelt.
– Vanskeleg å bestemma seg?
– Det sto mellom to parti, som står mot kvarandre. Men eg er klar for utskifting.
Rett til å klaga
– Kva har vore viktigast for deg i valkampen?
– Eg er nok ikkje den som fylgjer mest med, men har fått med meg nokre av partileiardebattane. Eg er eigentleg nøgd med slik me har det, men er også klar for noko nytt.
– Var du i tvil om du skulle røysta?
– Nei. eg har alltid vore klar på å røysta. Nyttar ein seg ikkje av røysteretten, kan ein heller ikkje sitja å klaga etterpå. Eg har i alle fall gjort mitt for å få det slik eg vil.
Taxi-Hilde ventar
Utanfor tinghuset sit avgått stortingsrepresetnant Hilde Magnusson å ventar, i ein bil som i beste fall står berre litt feilparkert. Ho har akkurat levert to pensjonistar som skal røysta.
– Dei ville også nytta høvet til å handla på butikken, så då sit eg no her, eg. Men det går fint det altså. Og du, har du røysta, spør ho Anders. Etterfylgt av gratulasjonar på dagen, men ingen formaningar om kva parti som er best. Det er uansett for seint å prøva påverka Anders Fosse.
– Det viktigaste er å nytta røysteretten, seier Hilde. – Kva med kameratgjengen, er det slik at alle skal røysta ved valet?
– Ja, vedgår Anders. – Det er ingen her no, men eg har forstått det slik at alle skal røysta.
– Det er bra, seier ho. Som brått kjenner at ho vert litt uvel av tanken på eit mogleg regjeringsskifte.
– Men eg er blodfan, også eg, smiler ho. Så får natta syna om Anders Fosse får oppleva utskifting etter sitt fyrste val. Uansett utfall blir tysdagen tung for Hilde og kompani, anten grunna ellevill feiring eller ein real blåmåndag på ein tysdag.

Laga av avisa Hordaland
Tor Halvorsen tekst
Vidar Herre foto

Val: Kven kan vinna fram?

Bygdebladet presenterer dei 13 vallistene i Møre og Romsdal. Gjennom å analysera tidlegare valresultat og meiningsmålingar kan dei òg fortelja kva parti som er sikre, og kven som må kjempa om mandata.

Valg: – Lokale representanter er viktig

En gjennomgang Akers Avis Groruddalen har gjort, viser at få av de folkevalgte er bosatt i Groruddalen. I forhold til folketallet er Groruddalen for tynt representert både i bystyret, i byrådet og på Stortinget.

Avisa har intervjuet professor i statsvitenskap Harald Baldersheim, og vist ham resultatet av Nasjonal Transportplan (NTP). Han mener at NTP er et bevis på at politikerne som taler Groruddalens sak har lite gjennomslagskraft.

– Det er svært viktig å ha representanter i de fora hvor avgjørelsene blir tatt, sier han og minner om at i organer som Stortinget er kjøttvekta viktig.