LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord temastoff

Ungdata: Statistikk om ungdommen nå til dags

Ungdata-rapporten for 2016 er nå klar. Den nasjonale undersøkelsen skal gi et bredt bilde av hvordan norske elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har det på ulike områder. På ungdata.no kan du finne statistikk på kommunenivå.

Er tallene for kommunen oppsiktsvekkende? Vær obs på statistikkutfordringer på små steder, og på faren for feilrapportering.

Gjesdalbuen bruker tall fra ungdomstrinnet i Gjesdal til å lage serien Ung i Gjesdal. Se de to første reportasjene i vedlegget.

I fjor laget Gjesdalbuen serier om perfekte piker og elevundersøkelsen.

Har du sett Stavanger Aftenblads multimediareportasje LIFE – portrett av en ungdomsgenerasjon fra i fjor?
De søkte om innsyn i Ungdata-materialet hos NOVA, og kunne med det materialet lage en rekke reportasjer om hvordan det er å være ung i ulike miljøer og på ulike steder.

Les også Sykepleiens temasaker om de skjøre jentene.

Ungdommen nå til dags ble også tema for en reportasje i OPP i fjor. De la redaksjonsmøtet til en skoleklasse ved Oppdal videregående skole. Der diskuterte de tema som likhet, sosiale medier og digital mobbing, støttet av statistikk fra ulike undersøkelser.

Tester lekeplasser

Øy-Blikk tester lekeplasser i kommunen. Testpanelet er en fireåring, en seksåring, en mamma og en morfar. De vurderer variasjon, sikkerhet, originalitet, aldersnivå og beliggenhet på lekeplassene før de triller terningen.

Du kan se to av oppslagene i vedlegget.

Et dypdykk blant knapper og glansbilder

Dølen har møtt midtdøler med samlemani. Samlerne har lett i skattekammeret, for å finne igjen noen av sine samlinger. Hver og en har en historie å fortelle, om tida som gjerne bringer fram gode og kjære minner. Noen har også tatt med seg barndomsinteressen inn i voksenlivet, og tatt vare på samlergleden, skriver Dølen.

Journalist Tone Sidsel Sanden spurte etter samlere blant Dølens 8065 følgere på Facebook, og fikk god respons. Hun har også intervjuet en konservator om hvordan samlervirksomhet er avhengig av tid, sted og sosiale lag.

Les den seks sider lange reportasjen i vedlegget.

Snakker fram regionen i Fløtt heim-magasin

VOL, Sortlandsavisa, Andøyposten og Vesteraalens Avis gir hver sommer ut et Fløtt heim-magasin, med tema «hvordan få utflytta vesterålinger til å komme heim igjen».

Magasinet snakker fram regionen og viser fram mulighetene lokalt. Det gjør de blant annet gjennom intervju med folk som har valgt å flytte til eller hjem igjen til Vesterålen, suksesshistorier om lokale bedrifter, festivaloversikt og relevante annonser fra lokale bedrifter som ønsker god synlighet i magasinet.

Her er mye godt lesestoff for alle som har et forhold til regionen, enten de allerede bor der eller om de vurderer å flytte dit.

Her kan du lese magasinet.

Tar folk ut av komfortsona i sommarstafetten

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

I Hordaland sin sommarstafett får folk stafettpinnen saman med ei utfordring, før dei kan gje stafettpinnen vidare med ei ny utfordring. Det resulterer i mange morosame oppslag. Relativt kjende folk frå lokalsamfunnet har fått prøva seg på alt frå stand up til opera.

Hittil har mellom anna fallskjermhopparen fått prøva seg på møkaspreiing i bratt terreng, medan rådmannen har blitt utfordra i fallskjermhopping. Rådmannen valde å utfordra redaktør Geir Geitle til å synga for dei tilsette på Tinghuset. Rådmannen og Voss kommune har vore i hardt vêr og i Hordaland sitt søkjeljos i den såkalla omdømmesaka. No måtte redaktøren fylgja rådmannen sine notar, og synga Ivar Aasens «Til lags åt alle kan ingen gjera».

Redaktøren utfordra i sin tur ein songpedagog som har hatt sterke meiningar om kva avisa vel å bruka spalteplass på. Ho fekk i oppgåve å dekka «Old boys»-fotballtrening for avisa.

Sjå også Hordaland si sommarspalte frå i fjor: Rollebyte. Året før fekk deltakarane duellera på felt dei var meir kjende med.

Har kartlagt de vanligste etternavnene

Vestby Avis har fått hjelp av Statistisk sentralbyrå til å lage en liste over etternavnene i Vestby kommune. Listen teller 1.254 forskjellige etternavn fra Vestby. De 16 vanligste etternavnene har sen-endelse. Mest vanlig er Larsen. Mattias Mellquist i Vestby Avis har intervjuet Trond Larsen, som synes det mest irriterende er at han deler både fornavn og etternavn med mange andre.

Jørgen Ouren i SSB forklarer hvorfor sen-navnene er så vanlige:

Da etternavnene kom utover 1800-tallet beholdt folket på landsbygda stort sett sine gårdsnavn. Men i byene var det annerledes. Det var mange som flyttet fra landet til sentrale strøk, og det ga ikke særlig status å ha bondebakgrunn. Derfor var det fristende å bruke skikken med sen-navn. Den var ganske vanlig også hos de mer velstående.

Det grønne gullet

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

Frosta er kjent for produksjonen av grønnsaker, poteter og bær. I serien «Det grønne gullet» vil Frostingen vise fram mangfoldet av produkter som dyrkes på Frosta gjennom sesongen. I tillegg har de planer om å belyse ulike sider av grøntnæringa. Utenlandsk arbeidskraft, verdiskapning og hvordan det er å jobbe i yrket er tre tema de ønsker å dykke ned i.

– Ideen til det grønne gullet fikk vi faktisk da vi var på landsmøte i LLA nå i april. Kvinnheringen hadde jo laget en vakker reportasje om sitt hvite gull – saueull. Ideen rappet vi derfra, og vi begynte å spinne rundt vårt grønne gull – produksjonen av grønnsaker, poteter og bær som Frosta er kjent for her i Trøndelag, forteller Sigfrid Hagerup i Frostingen.

Oppfølging av ti år gamal sak

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

For ti år sidan intervjua Hardanger Folkeblad seks russ om kva planar dei hadde. Tre av dei sa at dei ville attende til Odda. No har avisa oppsøkt dei på nytt. Nokon gjorde akkurat som planlagt, andre gjorde det motsette. Tre av dei bur i Odda.

Rådgjevaren på den vidaregåande skulen har aldri møtt elevar som seier at dei aldri vil flytta attende til Odda.

Musikalsk bladbunad inspirert av platesak

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

Kvinnheringen skriv om Linn Astrid Blix Torget frå Husnes/Matre, som driv platebutikk for klassisk musikk i Oslo.

I ei tid der musikk ofte er synonymt med nedlasting eller streaming av lydfiler, går talet på platebutikkar kraftig nedover. Kjekt då å kunne presentera Linn Astrid Blix Torget, kjerringa mot straumen.

Flott bladbunad av Vidar Håland.

Ble med på rotfylling

Saltenpostens Ina Sand Solli skriver om tannlegen som er en av tre spesialister på rotfylling i Nord-Norge. Det er ikke hver dag vi leser om rotfylling, og for den nysgjerrige er det spennende lesning når tannlegen skal prøve å finne den siste rotkanalen i pasientens tann.

– Jeg blir fokusert av denne jobben. Jeg kjenner at jeg senker skuldrene og er helt i min egen verden, forteller den glade saltdalingen i jakten. Han ser etter sorte linjer i tanna, som kan lede til den siste rotkanalen. Et tålmodighetsarbeid for den årvåkne.

Det var en morsom opplevelse, kanskje spesielt siden det er sjefen selv som er pasient- og tannmodell, forteller Ina Sand Solli. Det er nemlig redaktør Frank Øvrewall som får rotfylling.

Om å leve med aspergers

Det er som om all spam går rett inn, inn i hjernen sammen med det viktige, uten system, uten skille, uten prioritering. Kaos, med et univers av detaljer, men uten helheten. Miriam Thi Berglen (18) har Aspergers syndrom.

Anne Mette Bjørgan i Sør-Varanger Avis skriver om Miriam Thi, som har bestemt seg for å vise frem sitt indre kaos. Historien gir et godt innblikk i et litt annerledes liv, et liv uten filter. Dette kan være med på å skape en større forståelse for de som kanskje oppfører seg litt rart i andres øyne.

– Det var en utfordrende artikkel å skrive, men slett ikke uoverkommelig. Det var en fin oppgave å løse fordi også jeg måtte tenke litt annerledes, forteller Anne Mette Bjørgan. Hun har bare fått gode tilbakemeldinger fra Miriam Thi og mamma Gunnhild Berglen. De videreformidler at de også har fått bra og positiv respons på artikkelen fra andre.

Les artikkelen i vedlagte pdf eller på nettsidene til Sør-Varanger Avis.

Endre møtte presten som ikke vil vie han

Tone Sidsel Sanden i Dølen har fått en homofil og en prest til å møtes til en prat om likekjønna vigsel, i stedet for å gjøre to separate intervju. De to har ulike syn på saka. Homofile Endre vil gjerne gifte seg i kirka på hjemstedet (som han nå får). Den lokale presten har reservert seg mot å vie likekjønna.

– De to hadde en fin prat, der de fortalte hverandre om sitt syn og sitt ståsted, hvorfor de står for det de gjør, og hvordan de ser på tro, menneskeverd og selvfølgelig kjærligeten mellom mennesker, forteller Tone Sidsel Sanden.

Slik får saken på en fin måte fram refleksjoner fra begge sidene i saken.

Dette sa Endre til Tone Sidsel etter møtet: Veldig greit med dialog! Blir mer ekte, enn at vi skulle blitt intervjua hver for oss. Satt og tenkte på det i hele går, folk tror kanskje det er tøft av meg som homofil å stå frem rundt dette, men jeg tenker mer at det er veldig tøft av Jens Petter å være med når han vet at han er i mindretall – han har en jobb der de fleste vet hvem han er!

Rekordutmelding frå kyrkja

Vedtaket om likekjønna vigsel har fått konsekvensar for kyrkja i Finnøy, skriv Øyposten. Kyrkjeverjen stadfestar at 17 medlemmar har meldt seg ut skriftleg til Finnøy kykjekontor etter vedtaket. i løpet av heile 2015 var det tre utmeldingar.

Etter at kyrkjemøtet vedtok at homofile kan få gifta seg i Den norske kyrkja, har Øyposten hatt tre artiklar om temaet. Den første saka skreiv journalist Oddbjørg Måland rett etter at vedtaket blei gjort i april. Då snakka ho med ein av dei to prestane i kommunen samt prosten i prostiet – og «tre på sparket». Så kom saka om kor mange som har meldt seg ut av kyrkja som eit resultat av vedtaket.

Den siste saka var eit intervju med den andre av prestane i kommunen, som har nokre reflekterte tankar rundt dette med vigsling av homofile, og kvifor han vil nytta seg reservasjonsretten.

Les alle tre sakene i vedlegget.

Naboar om kommunesamanslåing

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Sjå mot nord? Sjå mot sør? Sjå over fjorden? Dela kommunen? Framleis leva i einsemd?

Måndag var det folkerøysting om kommunesamanslåing i fleire kommunar i Hardanger. Før folkerøystinga tok Hordaland Folkeblad turen over fjorden til Jondal, Ullensvang og Odda for å spørra: Kva meiner mannen i gata – i den grad Hardanger utanom Odda har gater – om saka?

Journalist Sigbjørn Linga og fotograf Lars Arvid Oma har stoppa på ferja, på rasteplassen, på kaikanten, på eit galleri, hjå fruktbonden og i butikkar. Svara er ymse. Nokon meiner dagens kommunestorleik er antikk, andre meiner at heile kommunereforma er til å le av.

Spørsmålet om kommunesamanslåing er utgangspunktet, men resultatet er i like stor grad eit bygdeportrett med varme og humor. Les heile saka i vedlegget.

Svært vanskelig å få lærlingplass

– Situasjonen er regelrett kritisk, sier en lærer til Sandnesposten om situasjonen for elevene som er på jakt etter lærlingplass.

Årets kull på automatikklinjen ved Gand videregående er det beste gjennom tidene, men likevel har elevene store problemer med å få lærlingplass. Problemet gjelder ikke bare Rogaland. Noen av elevene har søkt hos bedrifter fra Alta i nord til Kristiansand i sør.

Les saken i vedlegget. Hvordan er situasjonen for elever i ditt område? Spør fagopplæringskontoret i fylkeskommunen.

Omfattande satsing på idrettsarrangement

Hallingdølen satsa stort på Liatoppen skiskyttarfestival i fjor. Dei gav ein omfattande pakke til publikum, bidrog til at arrangementet blei endå betre, og dei fekk med lokalt næringsliv. Det resulterte i delt pris i LLAs Årets digitale satsing.

Halingdølen har ikkje bere levert eit redaksjonelt arbeid som i seg sjølv er svært solid. Dei har også tenkt heilskapleg kommersielt, skreiv juryen mellom anna om bidraget.

Satsinga til Hallingdølen var ekstra omfattande fordi det var del av eit større, to-årig prosjekt. Målet med prosjektet er å finne ut om TV-produksjonar distribuert på dei digitale plattformene og gjort på oppdrag for arrangørar kan bli eit økonomisk bein å stå på. Hallingdølen har bygd opp ei tv-avdeling med to tilsette i prosjektperioden. Prosjektet er støtta av Innvovasjon Norge. I tillegg har dei fått nokre hundre tusen kroner i EU-midlar.

Redaktør Bjarne Tormodsgard har ikkje sett rekneskapen for prosjektet endå.

– Prosjektet skal evaluerast på styremøtet i juni. Men det ligg an til endringar i opplegget. Det er kostnads- og ressurskrevjande, fortel han.

I samband med Liatoppen skiskyttarfestival leverte Hallingdølen:

  • Arenaproduksjon til storskjerm og livestream distribuert på eigen nettside og nettsidene til 15 andre norske aviser.
  • Eigne sendingar i innskytingspausene før rennstart og i pause i rennet distribuert på eiga nettside og nettsidene til 15 andre norske aviser. Med gjester, intervju og reportasjer frå «studio» på Liatoppen.
  • Tilsaman 13 tima med nett-TV sendingar.
  • Film til premieshow. Innhaldet spegla festivalen frå rigging til løparane var i mål, med hovudvekt på laurdagens arrangement.
  • Fotoprosjekt. Prosjektet vart gjennomført med fotografering av alle løparar rett etter start og produksjon av presentasjonar til premieshow. Alle deltakarane fekk utdelt bilete av seg sjølve.
  • MobilAPPen innehald også ei parkeringsbillettløysing som gjorde det mogeleg å betale parkeringsavgift på førehand og berre syne fram billetten på mobil eller nettbrett ved ankomst Liatoppen.

Populær konkurranse: Den finaste heimen

I fjor kåra Sunnhordland den finaste heimen i området. Det var ei gruppe på tvers av redaksjonen, webutviklar på huset, grafisk avdeling og annonseavdeling som jobba fram ideen. Annonseavdelinga var ikkje innblanda i utforminga av innhaldet, men samla inn sponsorar til premiar og selde inn interiørannonser til dei dagane som sakene kom på trykk.

Ideen utvikla seg til ein serie som fekk heiderleg omtale i LLAs pris «Årets digitale satsing».

Resultatet er ein elegant og godt presentert serie, der lesarane ikkje bere inviterte avisa heim – men konkurerte om det – og der lesarane kunne boltra seg i flotte bilete frå dei finaste heimane i distriktet, skreiv juryen om bidraget.

Våren 2015 etterlyste Sunnhordland aktuelle kandidatar via Facebook og eigenannonsering på papir og nett. Redaksjonen plukka ut ti hus i ulike stilarter og prisklasse. På hausten presenterte dei ein ny kandidat kvar måndag.

Grafisk avdeling utforma ein heilt ny layout for prosjektet, inkludert eigen logo. Det blei laga i ein heilt ny seksjon på sunnhordland.no, med same layout som på papir. I nettversjonen kunne lesarane bla seg gjennom fleire bilete enn dei fekk på papir. Det blei laga biletserie til kvart hus/kandidat. Sidan alle kandidatane var samla inn under samme seksjon, var det lettare å samanlikna kandidatane med tanke på at konkurransen gjekk for seg over tid.

Då alle kandidatane var presentert, var det mogleg å stemma. Lesarstemmene blei lagt saman med stemmene frå ein nøye utvalt jury, og vinnaren blei presentert i desember.

Konkurransen blei promotert i videoar som blei lagt ut på sunnhordland.no og på Facebook:

http://tv.sunnhordland.no/den-finaste-heimen
http://tv.sunnhordland.no/kven-er-din-favoritt

Responsen frå lesarane var god, med i snitt rundt 1000 klikk per sak (som var kun for abonnentar) digitalt. Digitalt var alle finaste heim-sakene blant dei meste leste på sunnhordland.no, som ein må logga inn på. Det kom inn rundt 1400 lesarstemmer i konkurransen – frå 1000 ulike brukarar. Av desse var det rundt 30 stemmer som kom inn frå papirsettelet i papiravisa.

I denne serien kom Sunnhordland inn i heimane til folk. No er avisa i gang med ein ny serie, der dei kjem inn i garasjane til folk. Her kan du sjå første episode i serien «Garasjen».

Søppelstoff til Strandryddedagen

I 2015 deltok 19.000 frivillige på Strandryddedagen, et nasjonalt arrangement i regi av Hold Norge Rent. Skal du dekke arrangementet 7. mai 2016? Her er oversikt over påmeldte strender.

Et knippe relevante ideer fra idébanken:

  • Bygdebladet Randaberg og Rennesøy dro i gang sin egen strandryddedag. Etter at de hadde skrevet en sak om alt søppelet på Vistestranden, var det flere som brukte kommentarfeltet på Facebook til å utfordre hverandre til ryddedugnad. Redaktøren grep sjansen, satte et tidspunkt og skaffet hansker og søppelsekker. Hundre mennesker stilte opp, og det ble rene feststemningen.
  • Bergens Tidende laget en alternativ levekårsundersøkelse. De var kreative i innhentingen av statistikk, og fikk blant annet fakta fra renovasjonsselskapet. Dermed kunne de fortelle hvor folk hadde størst papirspann, hvem som kastet mest støv og sot og hvilket borettslag som hadde det mest velduftende bossrommet.

Sterk historie om vietnamesisk båtflyktning

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

11.000 båtflyktninger fra Vietnam fikk en ny sjanse i Norge. Askøyværingen forteller Khoa Duongs historie. I dag er han fastlege på Askøy, men da han var 12 år gammel hadde han opplevelser som var så grusomme at han ikke orket å ta de med i sin egen dagbok.

Journalist Anne Jo Lexander har jobbet med saken om Khoa Duong i flere måneder. Hun har brukt tid på å rekonstruere historien hans med en litterær fortellerstil, som gjør den ekstra spennende å lese.

Journalisten ble satt i kontakt med Khoa Duong av en av de andre ansatte i Askøyværingen, Nga Le som selv er datter av vietnamesiske båtflyktninger. – Jeg ble fascinert av hennes beretninger om egen bakgrunn, særlig med tanke på dagens situasjon i Middelhavet. Lurte derfor på om hun kjente til noen vietnamesiske båtflyktninger her på Askøy, forteller Anne Jo.

Khoa Duong viste seg å ha en langt større historie enn journalisten hadde trodd på forhånd.

Anne Jo sendte en grundig e-post til fastlegen, der hun understreket at han ville få sitatsjekk og muligheten til å si nei underveis, siden hun bad ham om å fortelle om noe såpass personlig. Han sa ja – kanskje fordi det viste seg at han visste hvem Anne Jo var.

Khoa Duong skrev detaljert dagbok om store deler av båtflukten. Men han trodde at dagboken var borte. Men etter at Anne Jo hadde spurt etter den flere ganger, gikk han på loftet for å lete.

– Jeg tror at det at jeg viste såpass interesse at jeg leste boken til hans tante og onkel, gjorde en god del research og tok kontakt med forskjellige folk, også bidro til at han følte han «måtte» lete etter dagboken, forteller Anne Jo.

Askøyværingen fikk avfotografere sider fra dagboken. Trine Syltøy i Vestnytt hjalp til med å brekke saken, mens Nga Le i Askøyværingen malte vietnamesiske ord til saken.

Se også den fine nettversjonen av saken, der historien blant annet blir fortalt med StoryMap.

Kronglete vegplanar

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

Planlegginga av ny E6 gjennom Gudbrandsdalen har vore ei lang og kronglete historie. Dølen ser tilbake på prosessen og oppsummerer historia i denne grundige og oversiktlege saka.

Ulykkesvei 45

Bildeserie med 5 bilder — bla ved å trykke på pilene

I flere år har Gjesdalbuen skrevet enkeltsaker om ras og ulykker på fylkesvei 45. I fjor belyste de problemet ved å samle statistikk og kommentarer i en stor sak.

Gjesdalbuen hentet ut ulykkesstatistikk, statistikk over ras og rasutsatte steder, informasjon over arbeid som er blitt utført på veistrekningen og hva som gjenstår.

I tillegg intervjuet de naboer til fylkesveien som kunne si noe om hvordan hverdagen er, en syklist som brukte veien daglig, og en trafikkskadd motorsyklist som var involvert i én av totalt 53 trafikkulykker. Til slutt snakket de også med vegvesenet om veien og hva som skal gjøres i tiden fremover.

Se hele saken i vedlegget.

Fikk ikke hjelpen han hadde krav på

Ingvild Lygren i Gjesdalbuen fikk hederlig omtale i LLAs journalistpris for saken sin om lille Joakim, som har en hjerneskade. Foreldrene til treåringen hadde ikke fått den avlastningen de hadde krav på fra kommunen.

Journalisten satte seg grundig inn i saken til Joakim, og regelverket for å få brukerstyrt personlig assistent. Hun undersøkte også tilbudet i andre kommuner.

Etter at saken ble publisert fikk Joakim innvilget fulltids assistent og et eget dagtilbud. Kommunen opprettet også en individuell plan for gutten.

I den vedlagte metoderapporten kan du lese mer om hvordan journalisten jobbet med denne saken.

Fem prisvinnande reportasjar

Bildeserie med 22 bilder — bla ved å trykke på pilene

Hallingdølen tok heile fem prisar i avisdesign-konkurransen til Society for News Design Scandinavia (SNDS). Saman med VG var dei mestvinnande norske avis i årets konkurranse.

Hallingdølen sine prisar:

  • Featuresaka «Kongar for fall», medalje.
  • Lokalsidene «Heilag torsdag», heiderleg omtale.
  • Reportasjeserien «Mikkels overmann» og «Råsterk 50-åring», heiderleg omtale.
  • Featuresaka «Siste reis», heiderleg omtale for visuell kommunikasjon.
  • Magasinsaka «Velstående enke søker bemidlet mann for mulig ekteskap. Come prepared to stay forever.», heiderleg omtale.

Hallingdølen er ei lokalavis til inspirasjon på mange måtar. Bla gjennom vinnarsidene øvst i saka, og hent inspirasjon til både reportasjeidear, tema, layout og foto.

Fortalde historia om hallingen som stansa Jesse James

Bildeserie med 7 bilder — bla ved å trykke på pilene

I påskemagasinet kunne Hallingdølen fortelja historia om Asle Oscar Sorbel – eller Sørbøl, utvandrarson frå Gol, som i 1876 var med på å stansa Jesse James og den frykta James-Younger-gjengen hans etter den største menneskejakta i amerikansk historie. Ei fantastisk historie frå ville vesten, fortald med stor detaljrikdom og historiske fakta. Likefullt ei sann historie, basert på rike historiske kjelder.

Journalist Magnus Lindahl byrja å jobba med historia etter at han i Aftenposten sitt historiemagasin las om eit register der ein kan finna dei fleste nordmenn som var med i den amerikanske borgarkrigen. Deretter byrja han å googla borgarkrigen og hallingar.

– Det finst fantastiske kjelder på internett. Internett var heilt avgjerande for denne saka. Slik kunne eg også få tak i slektningane til Asle Oscar Sorbel , seier han.

Historia om Asle Oscar Sorbel har ikkje vore kjent her heime, men då Magnus Lindahl byrja å grava, fann han kjapt ut at det er ei stor sak i Minnesota, der dei mellom anna har ein stor festival til minne om hendinga. Difor var det lett å sjekka opplysningane i amerikanske kjelder.

Magnus Lindahl har jobba med historia om Asle Oscar Sorbel i over eit halvt år.
– Eg har lese bøker og dokument på fritida. Det er det mest omfattande arbeidet eg har gjort sidan eg byrja å jobba i Hallingdølen. Det har vore inspirerande å jobba med, spesielt fordi eg veit at her ryddar vi plass når vi har ei god historie, seier han.

Grafikar Jarle E. Stanes har i tillegg jobba mykje med presentasjonen av saka, noko som gjer lesaropplevinga endå betre.

– Når historisk stoff er presentert på ein fengande måte, fenger det lesarane – også dei yngre. Det er denne typen stoff eg får mest positive tilbakemeldingar på, seier Magnus Lindahl.

Han har mastergrad i historie. I dei tre åra han har jobba i Hallingdølen, har han jobba systematisk med å finna historiske vinklingar på stoffet. Han meiner lokalavisene kan bli flinkare til å bruka skriftlege kilder til det historiske stoffet.

– Eg brukar bygdebøker og lokalhistoriske skrift systematisk. Det enklaste er å ta krigshistoria, der er det mange gode saker. Det er framleis behov for å skriva om krigen, for folk har gløymt det, eller aldri fått høve til å lesa det. I fjor opna til dømes landssvikararkivet for innsyn, der kan det liggja lokale saker, seier han.

Bildearkiva til historielaga eller Arkivverket er også ein fin stad å leita etter stoff. I arkivverket sitt fotoarkiv ligg mellom anna bileta av bergensarar på påskeferie på Finse i 1911, også dei publisert i Hallingdølen sitt påskemagasin. Du kan lesa heile påskemagasinet her.

Det historiske stoffet kan til dømes aktualiserast på relevante datoar eller i jubileumsår. I år er det 70 år sidan traktoren gråtassen kom til Noreg. Når traktorane kjem ut på jorda i mai, planlegg Magnus å finna nokre lokale bønder med gråtassar.

Tips til påskeavisa

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Nå er det på tide å planlegge påskeavisa. I fjor spurte Vesteraalens Avis presten om hvorfor vi egentlig spiser påskelam. De skrev om fjellvettreglene for hund, og de fikk kultursjefen, kirkevergen og turlagslederen til å dele sine beste påsketips.

Påskeavisa skal vare lenge, og er den ekstra tjukk og god blir den sikkert tatt med på hytta. Kanskje har dere hyttefolk i deres område, som også kan være interessert i avisa? Kan dere hjelpe de å planlegge påsken? Da kan dere også bli relevante for flere annonsører. Få tak i hytteadresser hos kommunen, energiverket, Kartverket eller andre som kanskje har oversikt over hyttefolk. Avisa Øyene har over tusen hytteabonnenter. De har fast hytteside i avisa, både for å vise at de er relevante for hyttefolket, og for å tvinge seg selv til å lage relevant innhold. Sjekk også Søvestens egenannonse der de minner annonsørene på hvor mange hytter som finnes i området.

Flere ideer til påskeavisa:

Lag lokalt brettspel! Vest-Telemark blad sitt spel er eit morosamt døme.

Lag lokal påskekrim! Kanskje lesarane kan bidra? Elin Moen Karlsen i Strandbuen skriv påskekrimmen sjølv, og synest det er veldig kjekt å få bruka fri fantasi for ein gangs skuld.

Næringsliv: Har dere lokale gasellebedrifter?

Askøy har en rekke gasellebedrifter. Askøyværingen skrev om en av de mest vellykkede, Ingeniørfirmaet R. Torgersen, i temanummeret sitt om lokalt næringsliv. Daglig leder i firmaet deler sin oppskrift på jevn, god vekst.

Les saken her.

Det er Dagens Næringsliv som kårer de norske gasellene i samarbeid med Bisnode Credit as. Gasellebedriftene må ha:

  • levert godkjente regnskaper.
  • minst doblet omsetningen over fire år.
  • omsetning på over en million kroner første år.
  • positivt samlet driftsresultat.
  • unngått negativ vekst.
  • vært aksjeselskap.

Her finner du listen over gasellebedriftene.

Har dere ikke gasellebedrifter? Gjør heller et søk i kunngjøringer i Brønnøysundregistrene, etter nyetableringer eller konkurser.

Fulgte ektepar som fikk adoptere

Gjennom flere reportasjer i 2015 fortalte Askøyværingen den sterke historien om et par som etter en 12 år lang prosess endelig reiste til Kenya for å adoptere. Paret var først usikre på om de skulle dele historien sin i Askøyværingen, men i ettertid er de glade for at de valgte å gjøre det.

Les historien om den lange prosessen før de endelig fikk en sønn

Les om det første møtet med sønnen.

Fredag den 13. var papirene i orden.

Podcast der de forteller sin egen historie.

På julaften kom de hjem.

Færre velger å adoptere fra utlandet.

Ikke alle får reise hjem til jul

Hvordan er det egentlig å være innsatt i julen? Å feire jul bak lås og slå, sammen med andre kriminelle?

Søgne og Songdalen Budstikke stilte spørsmålet i Kristiansand fengsel, og fikk vite at mange innsatte kan ha det fint i julen, med bedre mat og mer hvile enn de får ute. Likevel kan det være tungt med avstanden til venner, familie og friheten.

Les også: Hvordan feirer folk jul?

Hva spiser folk i jula?

Det er ikke alle som spiser ribbe eller pinnekjøtt før de åpner gavene på julaften. Bygdebladet Randaberg og Rennesøy skriver om Derlith Amdal som bor i Randaberg, men feirer jul hjemme på Filippinene. Hun forteller om den filippinske julefeiringen, og lærer fra seg oppskrifter på tradisjonell festmat.

Reportasjen er del av en serie som Bygdebladet startet før jul i fjor. Da hadde de reportasjer om dansk, transsylvansk, litauisk, ugandisk og islandsk julemat.

– Veldig kjekke saker, og jeg tror de blir godt lest, sier redaktør Kirsti Kastrup Sømme.

Finnes det mange ulike måter å feire jul på i ditt nabolag?

Les også: Ikke alle får reise hjem til jul

Fire priser til Fanaposten

Fanaposten ble premiert i fire kategorier i den 17. European Newspaper Award. I denne saken på fanaposten.no kan du se bilder av alle de premierte sidene.

Fanaposten ble premiert for førstesiden på 8. mai, for intervju med bakeblogger i kategorien “local pages”, for fotosider med bilder fra Fana og for spesialsider om glede, i forbindelse med verdens internasjonale dag for glede.