LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord teknisk

Laget videodokumentar om 60 år gammel ulykke

Natt til 7. mars 1956 kom flere tonn snø rasende nedover fjellsida ved Øverland i Sigerfjorden. Etter at snøføyken hadde lagt seg, hadde 13 mennesker mistet livet, ni av dem var barn fra 14 år og nedover.

Dette var en av de verste skredulykkene i norsk historie. I forbindelse med 60-årsmarkeringen for snøskredet laget VOL en minidokumentar med gamle og nye bilder og intervju med overlevende som gjenforteller hva som skjedde.

Journalist Espen Mowinckel Pettersson fikk bruke litt over ei uke til utelukkende å jobbe med videoen. Her kan du se videoen.

Interaktiv oversikt over festivalen

Har de ein lokal festival? Eit kart over festivalen er nyttig for publikum.

Sjå korleis Vestnytt brukte Thinglink til å lage eit interaktivt festivalkart i fjor. Dei la mellom anna inn informasjon om speletider på dei ulike scenene, mat på dei ulike kafeane og andre kuriosa.

Med Thinglink kan du plassere tekst, bilete, videoar og lenker på utvalde punkt på eit bilete eller kart.

Sjå også Sortlandsavisas napp-ut-kart over festivalane fra 2014.

Thinglink: Trafikkulukkene på interaktivt kart

Vestnytt kartla dei alvorlegaste trafikkulukkene i regionen, brukte dei Thinglink til å presentera oversikten på kartet. I tillegg brukte dei Datawrapper til å laga interaktive søylediagram over tal på ulukker og tal på drepne og skadde.

Sjå saka her.

Både Thinglink og Datawrapper er nyttige verktøy til å visualisera tal og fakta. Om slik informasjon skal flettast inn i ein tekst, kan det lett verta uoversiktleg. Med kart og grafar er det lettare for lesarane å få oversikten.

– Thinglink er kjapt og greitt. Det tar sjølvsagt litt tid i starten når du skal læra deg programmet, men det er lett å læra også, fortel Marit Kalgraf i Vestnytt.

Både Thinglink og Datawrapper finst i gratisversjonar, men i Datawrapper må du betala for å dela grafikkane på nettsida di.

Vestnytt brukte også Thinglink til å presentera julekonsertar og anna knask i desember.

Sj også korleis Gjesdalbuen illustrerte ulukkene på Fylkesvei 45 i papiravisa.

Omfattande satsing på idrettsarrangement

Hallingdølen satsa stort på Liatoppen skiskyttarfestival i fjor. Dei gav ein omfattande pakke til publikum, bidrog til at arrangementet blei endå betre, og dei fekk med lokalt næringsliv. Det resulterte i delt pris i LLAs Årets digitale satsing.

Halingdølen har ikkje bere levert eit redaksjonelt arbeid som i seg sjølv er svært solid. Dei har også tenkt heilskapleg kommersielt, skreiv juryen mellom anna om bidraget.

Satsinga til Hallingdølen var ekstra omfattande fordi det var del av eit større, to-årig prosjekt. Målet med prosjektet er å finne ut om TV-produksjonar distribuert på dei digitale plattformene og gjort på oppdrag for arrangørar kan bli eit økonomisk bein å stå på. Hallingdølen har bygd opp ei tv-avdeling med to tilsette i prosjektperioden. Prosjektet er støtta av Innvovasjon Norge. I tillegg har dei fått nokre hundre tusen kroner i EU-midlar.

Redaktør Bjarne Tormodsgard har ikkje sett rekneskapen for prosjektet endå.

– Prosjektet skal evaluerast på styremøtet i juni. Men det ligg an til endringar i opplegget. Det er kostnads- og ressurskrevjande, fortel han.

I samband med Liatoppen skiskyttarfestival leverte Hallingdølen:

  • Arenaproduksjon til storskjerm og livestream distribuert på eigen nettside og nettsidene til 15 andre norske aviser.
  • Eigne sendingar i innskytingspausene før rennstart og i pause i rennet distribuert på eiga nettside og nettsidene til 15 andre norske aviser. Med gjester, intervju og reportasjer frå «studio» på Liatoppen.
  • Tilsaman 13 tima med nett-TV sendingar.
  • Film til premieshow. Innhaldet spegla festivalen frå rigging til løparane var i mål, med hovudvekt på laurdagens arrangement.
  • Fotoprosjekt. Prosjektet vart gjennomført med fotografering av alle løparar rett etter start og produksjon av presentasjonar til premieshow. Alle deltakarane fekk utdelt bilete av seg sjølve.
  • MobilAPPen innehald også ei parkeringsbillettløysing som gjorde det mogeleg å betale parkeringsavgift på førehand og berre syne fram billetten på mobil eller nettbrett ved ankomst Liatoppen.

Vil nå nye lesarar og annonsørar med nett-tv

Op og Fusaposten satsar sterkare på levande bilete. Dei publiserer no alla videoar på eigen tv-kanal på nett: tv.osogfusa.no.

Os og Fusaposten har også tidlegare hatt videosnuttar på nettsida si. Men som ei relativt ung nettavis med lokal konkurranse har dei sett behovet for å marknadsføra nettavisa. No håpar dei at tv-satsinga skal gje gode synergieffektar på både nett og papir.

– Me får eit meir heilstøypt konsept som vert lettare å marknadsføra. Det legg også press på oss sjølve om meir jamleg produksjon, og eg håpar at me klarer å få eit meir gjenkjenneleg videouttrykk. Dette må visa igjen både som auka annonseinntekter og fleire lesarar av osogfusa.no og papiravisa, meiner redaktør Jostein Halland.

Før dei lanserte tv.osogfusa.no besøkte dei lokale annonsørar og viste fram ein demo. Dei sel annonser i kategoriane sport, kultur og folk, og har lova å ha minst ein til to videoar i kvar kategori kvar veke.

– Neste steg må vera å samkøyra annonsepakkar på dei ulike flatene, seier Jostein Halland.

Avisa har engasjert Ole Reinert Berg-Olsen i ei prosjektstilling ut året. Han har erfaring med video og redigering, og skal læra opp dei tilsette til å klara jobben sjølv når året er omme.

Dei har også kjøpt inn to videokamera, mikrofonar, ei kraftig maskin til å redigera på og redigeringsprogrammet Final Cut.

– Me er veldig ferske og har masse å læra. Me prøver å blinka ut dei mest videovennlege sakene allereie på redaksjonsmøta, og snakkar om kva som trengst av ulike bilete for å klippa saman saka. Dette er ein heilt ny måte å tenkja på. Me synest det er veldig spennande, seier Jostein Halland.

Han synest det kan vera vanskeleg å føreseia kva videoar som får mange sjåarar. Av videoane dei har publisert hittil er det spesielt to som har vorte mykje delt og sett: Videoen om kakebakaren Solveig frå Fusa, og næringssaka om stålbedrifta Johs. Sælen & Sønn AS.

Bygger ungt nettverk med Snapchat

Vol.no bruker Snapchat for å nå ut til unge lesere. Der legger de ut korte oppdateringer og videosnutter fra arrangementer.

Dette har gitt vol.no en mye tettere dialog med ungdommer. De unge leserne sender tips og morsomme hilsener til lokalavisa på Snapchat.

Vol.no har hatt noen stunt for å få folk til å legge dem til på Snapchat. Tidligere har de blant annet loddet ut konsertbilletter til følgere på Snapchat.

På utdanningsmessa oppfordret de ungdommene til å sende bilder og video som viste hva de vil bli når de blir stor.

Med en utskrift av avisas snapkode var det enkelt for folk å legge dem til.

VOL fikk tilsendt en rekke morsomme snapper. Etterpå sydde de disse sammen til en video til nettsida, sammen med noen bilder de hadde tatt selv og lydopptak av et musikkinnslag på messa.

– Jeg brukte 15 minutter på å lage videoen. Jeg fant ikke et redigeringsprogram som lager høydevideo, derfor fikk videoen svarte felt på sidene, sier Sanna Drogset Børstad i Sortlandsavisa/vol.no.

– En utfordring med Snapchat er at det ikke er så lett å lagre videoer. Vi løste det ved å be ungdommene lagre videoene og sende de til oss på e-post, sier Sanna.

Det finnes uoffisielle Snapchat-apper der du kan lagre det du får tilsendt. Men uten skriftlig tillatelse fra Snapchat kan du risikere at kontoen din blir stengt om du bruker slike uoffisielle apper.

En annen mulighet er å koble telefonen til en datamaskin før du spiller av videoen. Det har NRK gjort i arbeidet med #nrkinnafor. De ba søkere på programlederjobben om å sende søknadene på Snapchat.

– Løsningen vår var å koble telefonen til en Mac, åpne QuickTime og gjøre et skjermopptak. Sørg for at både lyd og bilde hentes fra telefonen (du må kanskje godkjenne Mac-en fra telefonen for å få det til), velg opptak og spill av snappene. Avslutt og lagre og vips har du det som en fil på maskina di. Vi hadde problemer med at skjermopptak ikke alltid ble synkronisert, men er stort sett fornøyd med løsningen, forteller Anne Linn Kumano-Ensby i NRK.

Hun minner om at de som har sendt inn snappene må godkjenne det før de publiseres i avisas kanaler.

Det kan være lurt å publisere retningslinjer for konkurranser, emneknagger og andre sammenhenger der dere ønsker å bruke bilder eller video som dere får tilsendt. I retningslinjene bør det stå hvor bildene kan bli publisert, og at de som er avbildet må ha gitt tillatelse til at bildet kan bli brukt. Det bør også stå at folk må ta kontakt om de vil ha fjernet et bilde som er publisert. #nrksommer sine retningslinjer er et godt eksempel.

Snapchat er ikke det letteste mediet å fortelle historier i. Dette er nok ikke stedet for lange analyser og mye tekst, men flere korte videoer eller bilder kan fortelle en lengre historie. Samtidig er det en fantastisk mulighet til å få unge fans.

  • Ta de med bak scenen, ut på reportasjetur, på sportsarrangementer, inn på morgenmøtet – og på kommunestyremøtet
  • Tenk «live»
  • Vær personlig og bruk humor
  • Ta video, gjerne flere etter hverandre
  • Få umiddelbar respons og kommentarer
  • Få bilder og video fra folk som er der det skjer
  • Tegn og skriv på bildene (Gi litt kontekst, lag snakkebobler, bruk filter)

Det kan være lurt å dele de beste Snapchat-oppdateringene dine i flere kanaler – Twitter, Instagram, Facebook, egen nettside – for å vise at du er til stede og få flere følgere.

Hvis du vil vite hvor mange som følger deg på Snapchat, må du telle de selv. Et alternativ er å sjekke antall visninger av historiene når de nærmer seg utløpstiden på 24 timer. Slik kan du få innsikt i hvor mange aktive følgere du har. Noterer du ned tallene kan du følge med på utviklingen over tid. Det kan også være nyttig å følge med på mengden tilbakemeldinger.

PS: Kommer du på LLA-landsmøtet i april? Der kommer også Line Omland Eilevstjønn i Vest-Telemark Blad, for å fortelle om lokalavisas bruk av Snapchat.

Videokalender: 24 luker fra lokale kjøpmenn

Hardanger Folkeblad har fått annonsører med på en flott digital julekalender. Bak hver luke skjuler det seg en video der en annonsør får boltre seg på 30 sekunder. De brukerne som svarer riktig på dagens spørsmål etter videoen, er med i trekningen av flotte premier. Lukene blir bedre og bedre utover i kalenderen.

Første dag fikk de 442 svar (inkl. 2 fra Kina!) 753 unike brukere var innom, og de hadde 2660 sidevisninger.

Annonsørene betaler 4500,- for en luke. Alle lukene ble utsolgt på under ei uke.

– Guttene har gjort en kjempejobb – og har hatt mye moro med kundene under filmingen, forteller markedssjef Rolf Alterskjær.

Løsningen er utviklet av selgerne Magne Lien og Roald Nøstdal i samarbeide med Amedia Ressurs i Tønsberg.

Lett å lage før og nå-illustrasjon

Du har sikkert sett slike før og etter-bilder der du kan dra pilen fram og tilbake for å sammenligne bildene. Dette er enkelt å lage med JuxtaposeJS. Det eneste du trenger å gjøre er å lime inn lenker til bildene du vil sammenligne, og bygge inn koden du får opp på ditt eget nettsted.

Bruk det for eksempel hvis uvær eller flom skaper ødeleggelser, med historiske bilder eller med kjente bygg som skal renoveres eller pusses opp.

Slik viste Adresseavisen hvordan Hurtigruten skal fornyes.

Slik viste Fosna-Folket hvordan landskapet hadde endret seg på hundre år.

Filmavisen - fremtidens salgsplakat?

Fanaposten gir de viktigste sakene i filmavis-format. Morsom løsning som inviterer til videre lesning!

- Det startet som en intern spøk i Fanaposten, og etter mye snakk satte vi oss ned og laget den. Vi har en filosofi på huset at dersom om noen har en god idé, så bare gjør vi det. Slik medieverden ser ut om dagen har man ikke all verdens å tape på å prøve nye ting, sier redaktør Ståle Melhus i saken på fanaposten.no.

Set kunsten på kartet

Kunstverk i offentlege rom kan vekke oss og provosere, men etter kvart gløymer me nesten kunstverka også. Sunnhordland har laga ein skulpturguide for Stord, der lesarane kan klikke seg rundt i kartet og sjå bilete av og lese om kvar einskild skulptur.

Sunnhordland har brukt verktøyet StoryMap til å fortelje historia. StoryMap er enkelt å bruke. Søk opp stadsnamn på kartet, legg inn bilete eller video og tekst, lag så mange sider du vil i historia og publiser. Prøv sjølv!

Valoppsummering på nett-tv

I går ettermiddag hadde Hallingdølen siste valsending for denne gong. Ei 45 minutt lang oppsummering av valet i Hallingdal og Nore og Uvdal som vart sendt på direkten. Sjå sendinga her.

Alt i alt produserte Hallingdølen åtte nett-TV-sendingar på 25-30 min i forkant av valet. Ei om kvar kommune samt fylkeskommunen. Vidare hadde dei direkte sending på valnatta på godt ein time. Og til sist ei oppsummeringssending dagen etter valet.

Alt vart gjort av eigne krefter i Hallingdølen. To av typografane hadde ansvar for sminke, den yngste og den eldste av journalistane var høvesvis programleiar og utspørjar. It-sjefen var lydansvarleg. Ein annan av grafikarane hadde ansvar for å køyre grafikken under sending. Adm.dir var «innpiskar» på valnatta. I tillegg har dei to tilsette som var knytt til nett-TV prosjektet, med ansvar for produksjonane.

– Sendingane har også gitt oss mykje interessant stoff til papirutgåva. Utsegn og saker me har kunna fylgje opp, seier redaktør Bjarne Tormodsgard, som fortel at det er krevjande å sende på direkten.

No er han stolt over at dei kom i mål med det ambisiøse prosjektet.

– Det har vore både lærerikt og krevjande. Kanskje litt over grensa på kva ei lita avis kan makte ved sida av å gje ut vanleg avis og haustmagasin på same tid. Lærdomen tek me med oss til neste val.

Sjå også denne saka om prosjektet til Hallingdølen.

Lokal valgdebatt på direkte-tv

Søgne og Songdalen Budstikke samarbeider med NRK om folkemøte og valgdebatt på lørdag. Deler av debatten skal sendes live kl 16 i NRK2s 24-timers valgsending, mens alt streames på nett og legges ut på bustikkas nettsider.

Redaktør Roar Osmundsen skal lede valgdebatten.

– Det er lærerikt å ha dette samarbeidet med NRK. Det hjelper at jeg har leda mange debatter før, men når det skal direktesendes på tv må jeg spisse det enda mer enn jeg er vant til, sier han.

Han mener det er svært nyttig å samarbeide med NRK om arrangementer som dette.

– Vi må bare gjøre mye mer av sånt framover. NRK har en kompetanse som vi kan ha nytte av. Noen steder i landet er NRK en konkurrent for lokalavisene, men slik er det ikke her. Derfor ser vi på dette som positivt, sier han.

Flere aviser har arrangert valgdebatt de siste dagene, noen i samarbeid med NRK, andre på egen hånd.

Sunnhordland har serien Førval, der ordførarkandidatane mellom anna må svara på kva dei hadde gjort dersom dei får makta, samtstundes må dei tippa utfallet av kommunevalet.

Enebakk avis har tematiske debattvideoer på nett, denne om skolepolitikk og denne om ulv.

Andøyposten arrangerte debatt tirsdag. Avisa håpte å få fram forskjellene mellom partiene i det som var den eneste uavhengige debatten lokalt. Debatten ble streamet live på nett.

Kanalen arrangerte valgdebatt med skoleelever i salen. Flere av elevene hadde forberedt spørsmål til politikerne. Video fra debatten ligger på Kanalens nettsider, og avisa oppfordrer folk til å se videoen om de fortsatt er usikre på hva de skal stemme.

Gjesdalbuen arrangerer valgdebatt i kveld, og har bedt om spørsmål både på e-post og fra salen.

Videointervju: Solabuer spør, listetoppene svarer

Solabladet ba ti solabuer stille spørsmål de vil ha svar på fra listetoppene. Alle listetoppenes svar ligger tilgjengelig i små videosnutter på Solabladets nettside.

Solabladet har også en video med oppsummering av alle listetoppenes hjertesaker.

Finn videoene på Solabladets valg-side.

Lesernes kan publisere stoff selv på EUB

Etter en forhåndsgodkjenning kan hvem som helst nå publisere artikler på Eidsvoll Ullensaker blads “Lesernes EUB”. Sjekk eub.no/blogg

Avisa gjør dette først og fremst for å få stoff fra lag og organisasjoner. Journalistene rekker ikke å dekke alt som skjer, nå ha de fått mange ekstra hender som bidrar med tekst, bilder og video.

Redaksjonen leser gjennom kultur- og sportsartikler i ettertid.

“Lesernes EUB” har også meningsinnlegg. Dette brukes mye av politikere. Disse innleggene blir lest gjennom av redaksjonen før de publiseres.

Annonsører kan også betale for å blogge på “Lesernes EUB”. Dette innholdet merkes med “Annonse”, og lyserød bakgrunnsfarge.

Meninger er det som foreløpig har slått best an på “Lesernes EUB”. Avisa må jobbe mer for å få lag, foreninger og ildsjeler til å publisere kultur- og sportsstoff.

Nettmøte om eiendomsskatt

Vesteraalens Avis arrangerte nettmøte om eiendomsskatt, et tema som engasjerer. Det kom inn en rekke spørsmål, som økonomisjefen i kommunen svarte på.

Avisa ba leserne sende inn spørsmål på e-post på forhånd, dermed hadde økonomisjefen tid til å svare på mange spørsmål før møtet startet, noe som viste seg å være lurt.

– Det ville ellers ikke latt seg gjøre å få gode svar på sparket på kompliserte problemstillinger, sier journalist Knut Ivar Aarstein.

Avisa valgte en enkel teknisk løsning: Aarstein la inn spørsmål og svar i nettartikkelen underveis, og videresendte spørsmål som kom i “sanntid” slik at økonomisjefen også fikk besvart disse. Alle spørsmålsstillerne fikk svar i løpet av timen som gikk.

Det finnes også gratisversjoner av ulike verktøy som kan brukes til nettmøter, for eksempel CoveritLive.

En historie om kommunegrenser - digitalt fortalt

I fjor gravde Askøyværingen i historien til øysamfunnet Herdla. Hva skjedde egentlig da Herdla kommune ble oppløst i 1964? Herdla øy hadde vært kommunesenteret. Nå ble øyen en utkantpost. Øyen mistet både administrasjon, lensmann, lege, skole og innbyggere.

Leser du saken, kan du få en rekke ideer til vinklinger, kilder og presentasjon! Her blir det tydelig at kommunegrenser handler om mer enn bare streker på kartet.

Saken er et lekkert eksempel på at featuresaker også kan egne seg for skjermen. Det er etter hvert mange verktøy tilgjengelige for grafisk presentasjoner av fakta og statistikk. Noen er gratis, andre må du abonnere på. I denne reportasjen har Anne Jo Lexander i Askøyværingen brukt TimelineJS til å lage tidslinjen, og Datawrapper til diagrammene. TimelineJS er gratis, mens du må abonnere på Datawrapper dersom du ønsker tilgang til enkel publisering av diagrammene du lager.

Har du en kronologisk historie å fortelle? TimelineJS er enkelt å bruke. Det eneste du må gjøre er å fylle ut et regneark i Google Spreadsheets. På timeline.knightlab.com finner du en mal for et slikt regneark. Last det ned, og bytt ut innholdet med ditt eget. Her legger du inn datoer, tekst og lenker til bilder, videoer, kart eller annet medieinnhold. Når du er ferdig får du en URL-kode som du bygger inn på din egen nettside. TimelineJS har en grei forklaring av framgangsmåten.

Anne Jo presiserer at TimelineJS ikke fungerer optimalt på mobilskjerm. Med opp mot 60 prosent av trafikken på mobil, vil hun derfor være forsiktig med å bruke verktøyet igjen, før det eventuelt tilpasses bedre for mobil.

På LLAs landsmøte (lørdag 18. april 2015) skal Anne Jo Lexander og Kai Svellingen Flatekvål i Askøyværingen fortelle om sine erfaringer med digital historiefortelling.

En snikktitt inn i barnas hverdag

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Askøyværingen spurte leserne på Facebook: 
Hvor på Askøy finner vi øyens beste SFO? En stor overvekt av svarene pekte mot Kleppe SFO. «Ta en tur bort til Kleppe skoles SFO. Imponerende å se hvilke aktivitetstilbud de har å tilby», 
var en av tilbakemeldingene de fikk. Som sagt så gjort.

Journalist Anne Jo Lexander har laget en innholdsrik historie der vi får innblikk i både tall og barnas opplevelser.

Historien er fortalt gjennom nydelige bilder, skildring av ulike episoder i løpet av en dag på SFO, intervju med SFO-sjef, skolesjef og foreldreutvalg, og tall og fakta fra kommunen og grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Historien egner seg kanskje aller best for formidling på nett, med plass til en mengde bilder og interaktive tabeller. Sjekk den flotte nettsaken her.

Flaum frå droneperspektiv

Det heftige regnet denne veka førte til at mellom anna Vangsvatnet på Voss gjekk over sine breidder og herja med nærmiljøet. Det dokumenterte 13 år gamle Jakob frå droneperspektiv med gopro-kamera. Videoen vart publisert på Hordaland. Videoen vart populær, og Facebook-lenken vart flittig delt.

Les meir

Lagar de tv?

Fleire aviser prøver seg no fram med eigne tv-sendingar frå lokale arrangement. Under årets Landskappleik i folkemusikk på Geilo sparka Hallingdølen i gang sitt web-tv-prosjekt. Dei hadde totalt fire sendingar på fire dagar, kvar på 30-40 minutt med fast sendestart klokka 12 og under vignetten Kappleiksdugurd. (Dugurd er det same som lunsj.)

- Ei slik satsing er sjølvsagt i meste laget for ei lita lokalavis, men me kom mål. Å sende direkte med innslag frå tre forskjellige stader i ei og same sending, er også teknisk sett svært krevjande. Litt rusk her og der, men alt i alt er eg godt fornøgd. Både med innhaldet og det tekniske. Dessutan har me hausta mykje nyttig lærdom, fortel Bjarne Tormodsgard.

Erlend Hagen er prosjektansvarleg for nett-tv i Hallingdølen. Han hadde med seg eit team på til saman 12 medarbeidarar under Landskappleiken. Hallingdølen samarbeidde med John Storhaug og Hallgrim Ødegård i Filmprodusentane. Storhaug fungerte som producer medan Ødegård var biletansvarleg og kameramann. Sigrun Høgetveit Berg leia sendingane frå studio i amfiet i Geilo sentrum.

Under sendingane var det gjester i studio som prata og spelte, mellom andre Arne Moslåtten og Odd Nordstoga. Det var også direkterapportar frå sentrum og arenaene, utekjøkken, og turistsjefen i Hol hadde faste innslag som vart kalla «tøk & tempu» der han testa ulike dansesteg.

Opptak av sendingane ligg ute på Hallingdølen sine nettsider.

To timers oppdalshistorie på direkten

OPP har gått i gang med live TV-sendinger. Første livesending var fra et to timers foredrag om lokalhistorie.

OPP-redaktør Per Roar Bekken var inspirert av Frank Aarebrots NRK-sendte foredrag “200 år på 200 minutter” da han utfordret historiker Kjell Haugland til å holde foredrag om Oppdals historie. Historikeren tok utfordringen. Dermed inviterte OPP til foredrag en søndag kveld tidligere i mai. Og det var ikke bare de som hadde anledning til å komme på foredraget som fikk det med seg. Foredraget ble filmet og sendt direkte på nett og TV, noe som viste seg å være svært populært. Redaktøren fikk blant annet SMS fra folk som satt på terrassen i Italia og drakk rødvin og så på foredrag fra Oppdal.

Mediehuset OPP har fått 50.000 kroner i støtte fra Fritt Ord til direktesending av lyd og bilder. Det har de blant annet brukt på å kjøpe inn kamerautstyr for 17.000 kroner. Historieforedraget ble første direktesending. De samarbeidet med en lokal tekniker som hjalp til med filming og live streaming av foredraget. Foredraget ble sendt på kabel-TV gjennom et samarbeid med Vitnett.

– Vi tok inngangspenger, så vi gikk nok i null på arrangementet, sier Per Roar Bekken.

Han lærte mye under første livesending, blant annet betydningen av grundige forberedelser og en solid kjøreplan for sendingen. Denne lærdommen vil han ta med seg videre. Det vil nemlig bli flere direktesendinger framover. Etter hvert regner han med å kunne få til enkle sendinger med ett kamera uten innleid hjelp.

Neste arrangement på eget initiativ blir kanskje et folkemøte om sentrumsutvikling. Mediehuset OPP har allerede radiooverføring av kommunestyremøtene, så det er også naturlig å se for seg at disse kan filmes.

– Om vi kan supplere det med en live-sone der vi kan ha direkteintervju etter møtene kan det gjøre sendingene mer spennende. Nå er det for eksempel snakk om skolenedleggelse. Når det skal til behandling i kommunestyret, kan vi se for oss intervju med de som blir rammet, sier Bekken.

Han ser også for seg mer actionfylte livesendinger, sannsynligvis allerede under helgas Norgescup i terrengsykling.

Interaktivt 17. mai-program

På Askøy er det mange skoler og bygder med aktiviteter på 17. mai. Askøyværingen gir leserne en god oversikt i dette interaktive kartet. Kartet er laget med verktøyet Thinglink.

Finn flere 17. mai-ideer her.

Markedsprisen 2013: “Gjesdalbuen i én pakke”

Gjesdalbuen fikk LLAs markedspris for 2013. De fikk prisen for kampanjen de kjørte før de la om fra to til èn papiraviser i uken, satset mer på kombinasjonen nett og papir og innførte ny abonnementsløsning. Abonnentene skulle få full tilgang til Gjesdalbuen på alle plattformer: Papiravis, e-avis og nettavis på PC, nettbrett, mobil. De som ikke var abonnenter fikk ikke lenger full tilgang til redaksjonelle saker på nett.

I forkant av omleggingen hadde Gjesdalbuen en informasjonskampanje som skulle forberede abonnentene på det nye systemet. Målet var å få en god overgang, positivt fokus på omleggingen fra to til én utgivelse i uken, og begrense en brå nedgang i trafikken på nett.

Gjesdalbuen valgte helsides annonser i papiravisen, samt annonser på nett, med ukentlig nedtelling til overgangen. De brukte illustrasjoner og bilder av ansatte i Gjesdalbuen, for å understreke budskapet og få et positivt uttrykk i annonseserien. I en parallell annonseserie, “Nå har også jeg registrert meg”, brukte de bilder av flere kjente personer i Gjesdal.

Resultatet var over all forventning. Gjesdalbuen hadde et realistisk mål om at 50% av abonnentene hadde registrert seg på nettet til årsslutt 2013. Ved årsskiftet var det ca 73% som hadde registrert seg. I tillegg er det flere år siden Gjesdalbuen har hatt 200 nytegninger av abonnement i løpet av så kort tid.
Gjesdalbuen laget ifølge juryen i LLAs markedspris “en meget god og fremoverlent informasjonskampanje – med kreative, enkle og proffe grep.”

Tar leserne med bakom historien

I tillegg til faktabokser og update-bokser, der leserne får en oppsummering av henholdsvis fakta og bakgrunn, har Berlingske Tidende egne “bag om historien”-bokser. Der forteller de kort oppsummert om hvor de har fått tips, hvilke kilder de har brukt og hvordan de har jobbet med saken.

Avisen begynte med “bag om historien”-boksene på hovedsakene sine i fjor. Målet var å øke avisens troverdighet. De opplevde ofte at de ble beskyldt for å videreformidle pressemeldinger ukritisk og la PR-folk få for mye gjennomslag. Derfor ville de øke gjennomsiktigheten i journalistenes arbeid.

Berlingske er også flinke til å bruke instagram til å vise leserne hvordan de jobber. Hop med om i kulissen bag avisen, skriver de på sin instagram-side.

Gjeninnførte papirutgaven

Brukerne av dette nettstedet jobber stort sett i aviser med papirutgave, men det er kanskje likevel interessant å lese at en dansk spesialavis så seg nødt til å gjeninnføre den trykte utgaven. De opplevde at folk brukte mindre tid på avisen da den kun var digital, og med det ble muligheten for å sette dagsorden mindre.

“Les flere observasjoner fra danske Mandagmorgen her. ":http://journalisten.dk/mandag-morgen-

Engasjerer unge lesere med Instagram

Vigga har tatt i bruk Instagram som en plattform å nå leseren på. De bestemte seg for å prøve seg på Instagram etter idé fra en av journalistene i fjor høst. I september monterte de en modul på nettsiden sin, som oppdateres kontinuerlig med bilder tagget #viggalokalavis.

- Vi skulle gjerne hatt bare #vigga, men da hadde vi fått mange danske familiebilder på siden vår, mener redaktør Maria Kampesæter Kleiven.

Vigga har opplevd at engasjementet rundt de ukentlige leserbildene våre i papiravisa har sunket. Derfor tenkte de at Instagram var en god måte å få glimt fra lesernes hverdag på. Nå trykker de månedens Instaglimt første uke i hver måned i papiravisa.

Instagram-bilder kan også gi tips til redaksjonelle saker, som denne.

Maria Kampesæter Kleiven forteller at engasjementet rundt instagram er varierende, men stigende.
- Vi merker at mange yngre er flittige brukere. Vi prøver å minne på folk å tagge, med facebook hovedsaklig.

Mer tuntre: Dette gikk i bakken

Da den historiske blodbøken på Stend måtte felles på grunn av råte, var det en hendelse som egnet seg godt for videoFanapostens nye nettside. Med et ekstra kamera på trepleierens hjelm ble fellingen godt dokumentert.

Selv om det var en trist dag for avdelingsleder Erling Kjosås, så han et lyspunkt med trefellingen. Nå kunne han nemlig telle årringene i treet. Hvor gammelt det viste seg å være? Det får du svaret på i Fanapostens papirutgave.

17. mai-toget fra toppen av en fane

Knut Ivar Mikalsen i Hålogaland avis er leder i Harstad Janitsjar. To-tre kvelder før 17. mai fikk han ideen om å lage en 17. mai-reportasje om toget minutt for minutt. Og hvor er det vel bedre å filme et 17. mai-tog fra, enn toppen av korpsets fane?

– Jeg ringte en av våre amatørfotograf/filmentusiast-venner Bård Andreassen som “har utstyret i orden”. Han tente også på ideen og stilte opp på 17.mai rett før barnetoget skulle i gang og monterte 2 kameraer (forover- og bakovervendt) m/mikrofon, forteller Mikalsen.

Du finner lenke til filmen på Hålogaland avis sin hjemmeside. Filmsnutten som er lagt ut er bare en foreløpig versjon (kun bakovervendt), og skal redigeres med andre mindre filmsnutter og bilder tatt av redaktøren. Den ferdige versjonen blir trolig publisert neste uke.

PS: Dersom du vil se filmen må du registrere deg, da får du et gratisabonnement som varer til 20. juni.

Multimedial Pulitzer-vinner

Hvis du ikke allerede har lest Snow Fall av John Branch i New York Times, er den vel verdt en titt. Fordi den er en svært godt skrevet litterær reportasje, men også fordi den er presentert på en spennende, interaktiv måte. Teksten er bygget ut med bilder, video, grafer, kart og slideshow, og leserne kan selv velge hvor mye de vil fordype seg i materialet.

Branch vant Pulitzer-prisen for reportasjen.

Gir bort løsning for interaktiv avis

Se for deg de snakkende avisene med levende bilder i Harry Potters eventyrverden. Utrop har realisert en slik interaktiv avis. Publiseringsløsningen gir de bort gratis.

Les mer…

Hvordan nå frem til generasjon Y?

MBL-konferansen Unge lesere 2012 fikk vi høre en del om generasjon Y, de som er født mellom ca 1980 og ca 2000. Joeri Van den Bergh fra InSites Consulting, Ida Aalen fra NetLife Research og Ole Petter Nyhaug fra OnLive Research fortalte om trender blant unge.

Kort oppsummert: Generasjon Y er den ansvarlige og presterende generasjonen. De ønsker å ta egne valg, men de føler behov for tilbakemeldinger. Ungdommene ønsker ny kunnskap, men den må være presentert på en måte som vekker følelser og engasjement. Bilder og sterke meningsutspill er effektivt. Informasjon rettet mot unge bør være kortfattet og presis. Den bør stadig fornyes.

Les mer…