LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord språktips

Vi bøyer for mange verb som a-verb

Ein vanleg feil på nynorsk er at vi bøyer for mange verb som a-verb, altså med endinga -ar i notid. Men det er berre dei verba som får -a i fortid som skal ha endinga -ar i notid.

For eksempel heiter det ikkje reparera i fortid, men reparerte, og difor heiter det reparerer i notid. Det heiter kritiserte i fortid. Difor heiter det kritiserer i notid. For ein del verb er det valfritt om vi bøyer dei som a-verb eller ikkje. Da kan det vere praktisk å følgje dialekten.

Å drifte

Å drifte er eit ord som blir meir og meir brukt. I nynorskordboka blir det forklart med sysle, arbeide eller fiske.

På bokmål: være i virksomhet, holde i drift, stå for, administrere drifta av – for eksempel drifte eit dataanlegg eller ei oljeplattform. Slik det ofte kan skje med moteord, ser vi det brukt i stadig meir utvida tyding som til dømes å drifte ein gard. I slike samanhengar bør vi halde på det gamle å drive.

Vende eller venne?

Noen ord skrives så likt at det er lett å blande dem sammen. To slike ord er vende og venne. Vende betyr å snu: å vende hjem. Venne betyr å venne seg til noe, gjøre noe til vane: Å venne seg av med.

Bygging og bygning

Vi bruker bygging om sjølve handlinga å byggje, men bygning om resultatet (huset). Til ein viss grad kan vi bruke denne regelen tilsvarande også for andre verb.

Særnamn

I avisredaksjoner dukker det fra tid til annen opp spørsmål om hva som er egennavn (særnamn) og ikke, og som da eventuelt skal skrives med stor bokstav.

Les mer…

Sterke adjektiver

Vi har latt det gå inflasjon i sterke adjektiver. Alt er utrolig, ufattelig, enormt, unikt, veldig, optimalt og sinnssykt. Vi bør vente med å bruke de sterkeste til det virkelig er bruk for dem.

Les mer…

Verbet å kødde

Verbet å kødde har kome inn i bokmålsordboka, men ikkje i nynorskordboka. Det er slang, og tyder vanlegvis å tulle eller tøyse.

Ordet kjem av ein kødd som altså er ein testikkel, og som i alle fall tidlegare vart rekna som eit relativt sterkt skjellsord. Mange vaksne folk har truleg framleis negative assosiasjonar til kødd og kødde, og difor bør vi vere varsame med å bruke desse orda.

Medium blir ofte bøygd feil

Nynorsk: Medium, mediet, medium. media
Bokmål. Medium, mediet. medier, mediene – eller media når det er snakk om den vanligste betydningen

Ein eller to konsonantar?

På nynorsk er det mange ord vi kan velje om vi skal skrive med ein eller to konsonantar:
Til dømes: Bønn/bøn, kjøkken/kjøken, kjøtt/kjøt, lønn/løn, monn/mon, skjønn, skjøn, venn/ven og så vidare.

Les mer…

Doktor eller dokter?

Ein doktor (med o) er ein person som har teke doktorgrad medan ein dokter (med e) er ein lækjar.

Når skal det vere hermeteikn på namn og titlar?

Namn og titlar på kunstverk, musikkstykke, songar, dikt, noveller, essay og artiklar skriv vi med hermeteikn (anførselsteikn).

Les mer…

cv, tv og wc

Ord som cv, tv og wc kan vi velje om vi ønskjer å skrive med små eller store bokstavar. Både ved små og store bokstavar, er det vanleg å bruke bindestrek før bøyingsending, for eksempel cv-en. Cv er latin og tyder curriculum vitae, og er det vi før kalla vitnemål og attestar. Dei fleste språkekspertane går inn for å bruke små bokstavar (minusklar).

Ønske eller ønskje?

På nynorsk heiter det eit ønske (ynske) utan j, men å ønskje (ynskje) med j.

I ord som ønsk(j)eliste, ønsk(j)eprogram og ønsk(j)etenking er det valfritt om vi tek med j eller ikkje. Kanskje kan det vere praktisk å ha ein fast regel for heile redaksjonen for dette.

I to ord

Medan det no er ein tendens til å dele opp ord etter engelsk mønster (rygg sekk, sove sofa), var det tidlegare vanleg å trekkje saman to ord i eitt, men det heiter: i dag, til havs, om lag og om bord.

Og og å

Ingen stavekontroll kan berge oss unna feil med og/å. Vi kan ofte være i tvil når to infinitiver står sammen. Er det snakk om to helt forskjellige handlinger som ”å skrive og regne”, binder vi infinitivene sammen med og. Er det ene verbet underordnet det andre bruker vi å:
Å lære å skrive
Å prøve å hoppe
Å slutte å røyke

Knakk eller knekte?

Både på nynorsk og bokmål kan transitive og intransitive parverb (altså om dei tek objekt eller ikkje) lett skape problem, og det er fort gjort å gjere feil. Er vi usikre – og det er dei fleste av oss ofte – må vi slå opp. Om vi ikkje greier å lære alt, må i alle fall varsellampene blinke slik at vi tek fram ordlista.
Her er nokre vanlege:

Henge (hange) – hengje
Biletet heng på veggen. Vi hengjer opp biletet.
Knekke – knekkje
Staven knakk. Han knekte koden.
Slenge – slengje
Bilen slong frå side til side. Han slengde bilen over til venstre.
Søkke – søkkje
Båten sokk – Kanonbåten søkkte motstandaren.

Apostrof

På norsk bruker vi apostrof for å markere at ein eller fleire bokstavar er utelatt.

For eksempel:
Go´blunke. Ta´n nå.

Les mer…

Stor eller liten bokstav

Regelen er at vi kan anten skrive Toten-gard eller totengard. Tilsvarande kan vi skrive: Oslo-jente eller oslojente. Når vi skil ut særnamnet med bindestrek, skal det altså skrivast med stor bokstav.

Omgivelser – omgjevnad

Nynorsk er eit konkret språk, og ord som fungerer helt fint på bokmål, fell gjennom på nynorsk. Omgivelser er eit slik ord som skaper problem på nynorsk. Vi kan skrive omgjevnad – ordet står faktisk i ordlista – men mange vil meine at det er oppkonstruert og tungt. I staden bør vi, slik vi ofte må gjere på nynorsk, spørje oss kva det konkret er snakk om, og så skrive det. Det kan vere landskapet, nabohusa, naturen eller kanskje eit industriområde. Og sjølv om omgivelser går heilt fint på bokmål, skader det ikkje å vere meir konkret der også.

Lødig forfordeling?

Ordet lødig betyr egentlig fullvektig, ren eller verdifull, men blir noen ganger brukt i nesten motsatt betyding, noe lett og spøkefullt.

Ordet forfordele betyr egentlig å gi noen mindre enn andre (mindre enn det en har krav på), men blir nå ofte brukt i stikk motsatt betyding.

Ordene lødig og forfordele bør derfor brukes med forsiktighet.

Kollaps

Kollaps ble tidligere først og fremst brukt om et fullstendig legemlig eller psykisk sammenbrudd. I dag blir ordet ofte brukt i en noe videre betydning. Er det snakk om for eksempel et hus eller ei bru, kan vi uttrykke oss mer presist med de gode norske uttrykkene: bryte sammen, falle sammen eller falle ned.

Risiko og sjanse

Det er risiko for at det skal skje noe negativt, men sjanse for at det skal skje noe positivt.

De faste uttrykkene

Sant å si
Vel å merke
Så å si

Skrives med å på både bokmål og nynorsk.

"I forhold til"

Uttrykket “i forhold til” kan skape store problemer når det brukes på en annen måte enn den mest vanlige.

Les mer…

Genitivar på nynorsk

Genitivar med sin, sitt og sine er tunge på nynorsk. Som regel er dei enkle å skrive om:

Les mer…

Vær forsiktig med uttrykk du ikke kjenner fullt ut

Å stå last og brast betyr å holde sammen i farer og motgang – dele vondt og godt.

Les mer…

Imøtegå/imøtekomme

Å imøtekomme betyr å gå med på noe.

Å imøtegå betyr å argumentere mot noe.

Ordene betyr altså det stikk motsatte.

"Årsaken skyldes"

Uttrykket ”årsaken skyldes” er en gjenganger i norske aviser, og det er smør på flesk. Det holder lenge med en av delene, årsaken er eller dette skyldes.

Les mer…

Å bruke et uttrykk feil

Å blande sammen to uttrykk eller bruke et uttrykk feil, er fort gjort. Å kaste blår i øynene på noen er det samme som å føre noen bak lyset.

Les mer…

Ein ganske vanleg feil ...

Når vi ønskjer å avslutte ei line med tre prikkar i staden for punktum, skal det være eit mellomrom mellom det siste ordet og den første prikken.

Les mer…