LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord språkspalta

Vi bøyer for mange verb som a-verb

Ein vanleg feil på nynorsk er at vi bøyer for mange verb som a-verb, altså med endinga -ar i notid. Men det er berre dei verba som får -a i fortid som skal ha endinga -ar i notid.

For eksempel heiter det ikkje reparera i fortid, men reparerte, og difor heiter det reparerer i notid. Det heiter kritiserte i fortid. Difor heiter det kritiserer i notid. For ein del verb er det valfritt om vi bøyer dei som a-verb eller ikkje. Da kan det vere praktisk å følgje dialekten.

Å drifte

Å drifte er eit ord som blir meir og meir brukt. I nynorskordboka blir det forklart med sysle, arbeide eller fiske.

På bokmål: være i virksomhet, holde i drift, stå for, administrere drifta av – for eksempel drifte eit dataanlegg eller ei oljeplattform. Slik det ofte kan skje med moteord, ser vi det brukt i stadig meir utvida tyding som til dømes å drifte ein gard. I slike samanhengar bør vi halde på det gamle å drive.

er-endinga i presens

Ein feil som ofte går att i nynorsk over store delar av landet, er at er-endinga i presens (notid) blir borte i nokre verb.

Les mer…

Ein eller to konsonantar?

På nynorsk er det mange ord vi kan velje om vi skal skrive med ein eller to konsonantar:
Til dømes: Bønn/bøn, kjøkken/kjøken, kjøtt/kjøt, lønn/løn, monn/mon, skjønn, skjøn, venn/ven og så vidare.

Les mer…

Ønske eller ønskje?

På nynorsk heiter det eit ønske (ynske) utan j, men å ønskje (ynskje) med j.

I ord som ønsk(j)eliste, ønsk(j)eprogram og ønsk(j)etenking er det valfritt om vi tek med j eller ikkje. Kanskje kan det vere praktisk å ha ein fast regel for heile redaksjonen for dette.

I to ord

Medan det no er ein tendens til å dele opp ord etter engelsk mønster (rygg sekk, sove sofa), var det tidlegare vanleg å trekkje saman to ord i eitt, men det heiter: i dag, til havs, om lag og om bord.

Og og å

Ingen stavekontroll kan berge oss unna feil med og/å. Vi kan ofte være i tvil når to infinitiver står sammen. Er det snakk om to helt forskjellige handlinger som ”å skrive og regne”, binder vi infinitivene sammen med og. Er det ene verbet underordnet det andre bruker vi å:
Å lære å skrive
Å prøve å hoppe
Å slutte å røyke

Knakk eller knekte?

Både på nynorsk og bokmål kan transitive og intransitive parverb (altså om dei tek objekt eller ikkje) lett skape problem, og det er fort gjort å gjere feil. Er vi usikre – og det er dei fleste av oss ofte – må vi slå opp. Om vi ikkje greier å lære alt, må i alle fall varsellampene blinke slik at vi tek fram ordlista.
Her er nokre vanlege:

Henge (hange) – hengje
Biletet heng på veggen. Vi hengjer opp biletet.
Knekke – knekkje
Staven knakk. Han knekte koden.
Slenge – slengje
Bilen slong frå side til side. Han slengde bilen over til venstre.
Søkke – søkkje
Båten sokk – Kanonbåten søkkte motstandaren.

Mellomtittel

Ein mellomtittel skal ideelt sett berre vere på ei line. Ønskjer vi likevel ein mellomtittel over to liner, bør dei to linene vere om lag like lange.
Det må aldri vere berre eit halvt ord på den andre lina.

Mellomtitlar

Ein mellomtittel skal ideelt sett berre vere på ei line. Ønskjer vi likevel ein mellomtittel over to liner, bør dei to linene vere om lag like lange. Det må aldri vere berre eit halvt ord på den andre lina.

Lødig forfordeling?

Ordet lødig betyr egentlig fullvektig, ren eller verdifull, men blir noen ganger brukt i nesten motsatt betyding, noe lett og spøkefullt.

Ordet forfordele betyr egentlig å gi noen mindre enn andre (mindre enn det en har krav på), men blir nå ofte brukt i stikk motsatt betyding.

Ordene lødig og forfordele bør derfor brukes med forsiktighet.

Kollaps

Kollaps ble tidligere først og fremst brukt om et fullstendig legemlig eller psykisk sammenbrudd. I dag blir ordet ofte brukt i en noe videre betydning. Er det snakk om for eksempel et hus eller ei bru, kan vi uttrykke oss mer presist med de gode norske uttrykkene: bryte sammen, falle sammen eller falle ned.

Bindestrek

Bruk ikkje bindestrek (-) som tankestrek eller replikkstrek (–). Tankestrek og replikkstrek er lengre enn bindestrek.

På Mac og Indesign får vi lang strek med alt+bindestrek.

Risiko og sjanse

Det er risiko for at det skal skje noe negativt, men sjanse for at det skal skje noe positivt.

De faste uttrykkene

Sant å si
Vel å merke
Så å si

Skrives med å på både bokmål og nynorsk.

Genitivar på nynorsk

Genitivar med sin, sitt og sine er tunge på nynorsk. Som regel er dei enkle å skrive om:

Les mer…

Vær forsiktig med uttrykk du ikke kjenner fullt ut

Å stå last og brast betyr å holde sammen i farer og motgang – dele vondt og godt.

Les mer…

Imøtegå/imøtekomme

Å imøtekomme betyr å gå med på noe.

Å imøtegå betyr å argumentere mot noe.

Ordene betyr altså det stikk motsatte.

"Årsaken skyldes"

Uttrykket ”årsaken skyldes” er en gjenganger i norske aviser, og det er smør på flesk. Det holder lenge med en av delene, årsaken er eller dette skyldes.

Les mer…

Å bruke et uttrykk feil

Å blande sammen to uttrykk eller bruke et uttrykk feil, er fort gjort. Å kaste blår i øynene på noen er det samme som å føre noen bak lyset.

Les mer…

Ein ganske vanleg feil ...

Når vi ønskjer å avslutte ei line med tre prikkar i staden for punktum, skal det være eit mellomrom mellom det siste ordet og den første prikken.

Les mer…

Endinga -er/-ar

Ein underleg feil som dukkar opp i nynorskaviser over heile landet, er at endinga -er/-ar blir kutta ut på svake verb i notid.

Les mer…

Mistenkelig og mistenksom

I farten kan det være fort gjort å blande sammen de to adjektivene mistenkelig og mistenksom, men de kan ikke brukes om hverandre.

Les mer…

Å drifte

Å drifte er eit ord som blir meir og meir brukt. I nynorskordboka blir det forklart med sysle, arbeide eller fiske.

Les mer…

Vi bøyer for mange verb som a-verb

Ein vanleg feil på nynorsk er at vi bøyer for mange verb som a-verb, altså med endinga -ar i notid. Men det er berre dei verba som får -a i fortid som skal ha endinga -ar i notid.

Les mer…

Å gå av stabelen

Å gå av stabelen er et utslitt uttrykk som vi likevel bruker ofte – spesielt i forbindelse med et arrangement. En stabel er her en bedding, og gå av stabelen betyr å bli sjøsatt.

Les mer…