LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord språk

Vi bøyer for mange verb som a-verb

Ein vanleg feil på nynorsk er at vi bøyer for mange verb som a-verb, altså med endinga -ar i notid. Men det er berre dei verba som får -a i fortid som skal ha endinga -ar i notid.

For eksempel heiter det ikkje reparera i fortid, men reparerte, og difor heiter det reparerer i notid. Det heiter kritiserte i fortid. Difor heiter det kritiserer i notid. For ein del verb er det valfritt om vi bøyer dei som a-verb eller ikkje. Da kan det vere praktisk å følgje dialekten.

Å drifte

Å drifte er eit ord som blir meir og meir brukt. I nynorskordboka blir det forklart med sysle, arbeide eller fiske.

På bokmål: være i virksomhet, holde i drift, stå for, administrere drifta av – for eksempel drifte eit dataanlegg eller ei oljeplattform. Slik det ofte kan skje med moteord, ser vi det brukt i stadig meir utvida tyding som til dømes å drifte ein gard. I slike samanhengar bør vi halde på det gamle å drive.

Vende eller venne?

Noen ord skrives så likt at det er lett å blande dem sammen. To slike ord er vende og venne. Vende betyr å snu: å vende hjem. Venne betyr å venne seg til noe, gjøre noe til vane: Å venne seg av med.

Bygging og bygning

Vi bruker bygging om sjølve handlinga å byggje, men bygning om resultatet (huset). Til ein viss grad kan vi bruke denne regelen tilsvarande også for andre verb.

Ei avis med personlegdom og breidde

Vi gratulerer Suldalsposten, som i helga vart kåra til Årets lokalavis på LLA sitt landsmøte i Bergen. Dei sju kvinnene som lagar Suldalsposten vart mellom anna heidra for å laga ei avis med personlegdom, breidde og godt språk. Tom Hetland i Stavanger Aftenblad, Anne Jacobsen i Amedia og Svein Olav Langåker i framtida.no var i juryen.

Her er heile grunngjevinga til juryen:

Årets vinnar er ei avis med personlegdom. Ho tar vare på historie, identitet og tradisjonar – det beste frå lokalavistradisjonen – samtidig som ho peikar framover og plasserer seg godt i det nye mediebildet. Suldalsposten løftar fram enkeltmenneske og har ei breidde i både kjeldeval, tematikk og retorikk som har gledd juryen. Avisa tar vare på samfunnsoppdraget sitt på ein god måte, og viser veg for lokalbefolkninga gjennom både vanskelege og hyggelege saker. Ho har ein rein og tydeleg bladbunad, og avisa er ei lita perle på kommunikasjon. Gjennom gode retoriske grep, glitrande skribentar og vakkert språk skil ho seg ut som ei avis som på førebiletleg vis ikkje berre er berar av det journalistiske handverket, men også den skriftlege kulturarven.

I vedlegget kan du sjå nokre sider frå ei av utgåvene som juryen vurderte.

Våganavisa og Askøyværingen fekk hederleg omtale i kåringa.

Askøyværingen fekk mellom anna skryt for journalistikk av høg kvalitet, dyktige skribentar og ei variert og interessant nyhendedekning.

Våganavisa vart av juryen skildra som aktuell og framoverlent, med sterke band til lesarane.

Idéhefte og språkplakat på veg til deg

I går posta vi to ting som vi håpar kan koma til nytte i di avis: Eit nytt, innhaldsrikt idéhefte og ein språkplakat. Plakaten I natt søv du godt, er laga av Lars Aarønæs for LLA. Dette er tips til ein sistesjekk av overskrift, ingress, brødtekst og bildetekst. Vi håpar at denne vert hengt opp i redaksjonen. Legg gjerne ut eit bilete av kvar plakaten heng på LLAs Facebookside:)

Særnamn

I avisredaksjoner dukker det fra tid til annen opp spørsmål om hva som er egennavn (særnamn) og ikke, og som da eventuelt skal skrives med stor bokstav.

Les mer…

Sterke adjektiver

Vi har latt det gå inflasjon i sterke adjektiver. Alt er utrolig, ufattelig, enormt, unikt, veldig, optimalt og sinnssykt. Vi bør vente med å bruke de sterkeste til det virkelig er bruk for dem.

Les mer…

Verbet å kødde

Verbet å kødde har kome inn i bokmålsordboka, men ikkje i nynorskordboka. Det er slang, og tyder vanlegvis å tulle eller tøyse.

Ordet kjem av ein kødd som altså er ein testikkel, og som i alle fall tidlegare vart rekna som eit relativt sterkt skjellsord. Mange vaksne folk har truleg framleis negative assosiasjonar til kødd og kødde, og difor bør vi vere varsame med å bruke desse orda.

er-endinga i presens

Ein feil som ofte går att i nynorsk over store delar av landet, er at er-endinga i presens (notid) blir borte i nokre verb.

Les mer…

Gav ut en hel avis på dialekt

“Denne artikkelen æ en del av et dialektprosjekt i forbindelse mæ språgåret 2013. Me gjer ud ei heile avis der alt står på jærsk. I tillegg he me lagt en serie mæ artikla om jærsk på jærsk på jbl.no."
Jærbladet har gitt ut et eget bilag på kav Jærsk. – Vi er stolt og kry over resultatet. Interessen har vært stor, og mange har stavet seg igjennom resultatet fra start til slutt, forteller redaktør Hilde Garlid i Jærbladet

Les mer…

Medium blir ofte bøygd feil

Nynorsk: Medium, mediet, medium. media
Bokmål. Medium, mediet. medier, mediene – eller media når det er snakk om den vanligste betydningen

Ein eller to konsonantar?

På nynorsk er det mange ord vi kan velje om vi skal skrive med ein eller to konsonantar:
Til dømes: Bønn/bøn, kjøkken/kjøken, kjøtt/kjøt, lønn/løn, monn/mon, skjønn, skjøn, venn/ven og så vidare.

Les mer…

Doktor eller dokter?

Ein doktor (med o) er ein person som har teke doktorgrad medan ein dokter (med e) er ein lækjar.

Når skal det vere hermeteikn på namn og titlar?

Namn og titlar på kunstverk, musikkstykke, songar, dikt, noveller, essay og artiklar skriv vi med hermeteikn (anførselsteikn).

Les mer…

cv, tv og wc

Ord som cv, tv og wc kan vi velje om vi ønskjer å skrive med små eller store bokstavar. Både ved små og store bokstavar, er det vanleg å bruke bindestrek før bøyingsending, for eksempel cv-en. Cv er latin og tyder curriculum vitae, og er det vi før kalla vitnemål og attestar. Dei fleste språkekspertane går inn for å bruke små bokstavar (minusklar).

Sak med mange språklege godbitar

“– Eg blir treven av å ha det travelt.
Dagen før slo Nils Torleiv Sørestad gras til halv to på natta, berre avbroten av behovet for å skru.
– Då må ein gjera seg ferdig dagen etter.
For:
– Ein blir lat av å ikkje gjera noko òg.”

Hanna Maria van Zijp Nilsen i Suldalsposten leverte i sommar ei god sak om “slåttekaren” Nils Toralv Sørestad. Det er god billedlegging, ryddig bladbunad og svært godt skrive. Bør lesast!

Les mer…

Ønske eller ønskje?

På nynorsk heiter det eit ønske (ynske) utan j, men å ønskje (ynskje) med j.

I ord som ønsk(j)eliste, ønsk(j)eprogram og ønsk(j)etenking er det valfritt om vi tek med j eller ikkje. Kanskje kan det vere praktisk å ha ein fast regel for heile redaksjonen for dette.

I to ord

Medan det no er ein tendens til å dele opp ord etter engelsk mønster (rygg sekk, sove sofa), var det tidlegare vanleg å trekkje saman to ord i eitt, men det heiter: i dag, til havs, om lag og om bord.

Og og å

Ingen stavekontroll kan berge oss unna feil med og/å. Vi kan ofte være i tvil når to infinitiver står sammen. Er det snakk om to helt forskjellige handlinger som ”å skrive og regne”, binder vi infinitivene sammen med og. Er det ene verbet underordnet det andre bruker vi å:
Å lære å skrive
Å prøve å hoppe
Å slutte å røyke

Kva betyr «sykkel»? Svar: Skrevarøkk

Hallingdølen har språkquiz i påskemagasinet sitt: I høve språkåret kan du her teste deg sjølv i bokmål. Prøv å finn ut kva desse artige bokmålsorda betyr.

Ikkje så lett, om ein ikkje har god kjennskap til ord og uttrykk i Flå. Veit du for eksempel kva «plattfot» betyr? Fotubrætt, gøngejødd’n eller bjødnaføtt?

Knakk eller knekte?

Både på nynorsk og bokmål kan transitive og intransitive parverb (altså om dei tek objekt eller ikkje) lett skape problem, og det er fort gjort å gjere feil. Er vi usikre – og det er dei fleste av oss ofte – må vi slå opp. Om vi ikkje greier å lære alt, må i alle fall varsellampene blinke slik at vi tek fram ordlista.
Her er nokre vanlege:

Henge (hange) – hengje
Biletet heng på veggen. Vi hengjer opp biletet.
Knekke – knekkje
Staven knakk. Han knekte koden.
Slenge – slengje
Bilen slong frå side til side. Han slengde bilen over til venstre.
Søkke – søkkje
Båten sokk – Kanonbåten søkkte motstandaren.

Apostrof

På norsk bruker vi apostrof for å markere at ein eller fleire bokstavar er utelatt.

For eksempel:
Go´blunke. Ta´n nå.

Les mer…

(Kommentar): Skal ordblinde få jobbe i staten?

“Vi har hatt mye skriftlig dialog med Sjøfartsdirektoratet de siste månedene. I en av mailene derfra telte vi 24 og/å-feil. Bør saksbehandleren få sparken? Mailen som ikke var spesielt lang, ble skrevet i fjor høst, og språket var i så dårlig forfatning at jeg ikke kunne la være å telle feilene. Den handlet om hvorvidt fargeblinde skulle få ha kystskippersertifikat etter 1. januar 2013. Tanken streifet meg, at mannen som skrev kanskje også var blind. Ordblind. Gjennom alle feilene skinte imidlertid budskapet klart nok: Fargeblinde kan ikke ha sertifikat i 2013, og ingen unntak blir gjort. Jeg på min side grep meg i å lure på om ordblinde bør nektes jobb i staten, eller om det bør gjøres unntak.”
Journalist Dag Erlandsen i Kyst og Fjord har en god penn. Vi anbefaler å lese denne kommentaren.

Les mer…

Godt, litterært språk om steinalderfunn

Finn Hjalmar Pedersen i Røyken og Hurums Avis skulle skrive en sak om bosetningen under nyere steinalder rundt området på Rødtangen. Funn på området tyder på at det kan ha vært et samfunn og et slags religiøst senter der. På gravplassen ble det funnet tre unge menn drept i kamp. To av dem manglet hodet. Det ble også funnet fem flintdolker som trolig var importert fra Danmark.

Dette pirret Pedersens nysgjerrighet. Etter å ha studert perioden og det som var typisk for samfunn på den tiden, skrev han novellen Urhuringen. Pedersen har brukt det han har hatt av historiske fakta, og fylt på med fantasi. Dette ga ham en fin anledning til å bruke litterært språk, noe som kan vekke følelser og skape nye bilder hos leserne. Han gir leserne et inntrykk fra en annen tid, fra et område som er kjent for leserne. Pedersen fikk Buskerud Journalistlags Godt språk-pris for novellen.

Litterært språk kan også brukes i reportasjer fra vår egen tid. Har du brukt litterære virkemidler i en reportasje? Del den gjerne her i idébanken eller send til laila@lla.no.

Stor eller liten bokstav

Regelen er at vi kan anten skrive Toten-gard eller totengard. Tilsvarande kan vi skrive: Oslo-jente eller oslojente. Når vi skil ut særnamnet med bindestrek, skal det altså skrivast med stor bokstav.

Omgivelser – omgjevnad

Nynorsk er eit konkret språk, og ord som fungerer helt fint på bokmål, fell gjennom på nynorsk. Omgivelser er eit slik ord som skaper problem på nynorsk. Vi kan skrive omgjevnad – ordet står faktisk i ordlista – men mange vil meine at det er oppkonstruert og tungt. I staden bør vi, slik vi ofte må gjere på nynorsk, spørje oss kva det konkret er snakk om, og så skrive det. Det kan vere landskapet, nabohusa, naturen eller kanskje eit industriområde. Og sjølv om omgivelser går heilt fint på bokmål, skader det ikkje å vere meir konkret der også.

Lødig forfordeling?

Ordet lødig betyr egentlig fullvektig, ren eller verdifull, men blir noen ganger brukt i nesten motsatt betyding, noe lett og spøkefullt.

Ordet forfordele betyr egentlig å gi noen mindre enn andre (mindre enn det en har krav på), men blir nå ofte brukt i stikk motsatt betyding.

Ordene lødig og forfordele bør derfor brukes med forsiktighet.

Kollaps

Kollaps ble tidligere først og fremst brukt om et fullstendig legemlig eller psykisk sammenbrudd. I dag blir ordet ofte brukt i en noe videre betydning. Er det snakk om for eksempel et hus eller ei bru, kan vi uttrykke oss mer presist med de gode norske uttrykkene: bryte sammen, falle sammen eller falle ned.

LLA satsar på språket

Lyst på nye idear og innspel til betre språk i lokalavisa di? Vi inviterer no både til skrivekurs med Frode Grytten, gjennomgang av avisutgåver og det gode portrettintervjuet. Sjekk språksatsinga til LLA her.