LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord skole

Ungdata: Statistikk om ungdommen nå til dags

Ungdata-rapporten for 2016 er nå klar. Den nasjonale undersøkelsen skal gi et bredt bilde av hvordan norske elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har det på ulike områder. På ungdata.no kan du finne statistikk på kommunenivå.

Er tallene for kommunen oppsiktsvekkende? Vær obs på statistikkutfordringer på små steder, og på faren for feilrapportering.

Gjesdalbuen bruker tall fra ungdomstrinnet i Gjesdal til å lage serien Ung i Gjesdal. Se de to første reportasjene i vedlegget.

I fjor laget Gjesdalbuen serier om perfekte piker og elevundersøkelsen.

Har du sett Stavanger Aftenblads multimediareportasje LIFE – portrett av en ungdomsgenerasjon fra i fjor?
De søkte om innsyn i Ungdata-materialet hos NOVA, og kunne med det materialet lage en rekke reportasjer om hvordan det er å være ung i ulike miljøer og på ulike steder.

Les også Sykepleiens temasaker om de skjøre jentene.

Ungdommen nå til dags ble også tema for en reportasje i OPP i fjor. De la redaksjonsmøtet til en skoleklasse ved Oppdal videregående skole. Der diskuterte de tema som likhet, sosiale medier og digital mobbing, støttet av statistikk fra ulike undersøkelser.

Oppfølging av ti år gamal sak

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

For ti år sidan intervjua Hardanger Folkeblad seks russ om kva planar dei hadde. Tre av dei sa at dei ville attende til Odda. No har avisa oppsøkt dei på nytt. Nokon gjorde akkurat som planlagt, andre gjorde det motsette. Tre av dei bur i Odda.

Rådgjevaren på den vidaregåande skulen har aldri møtt elevar som seier at dei aldri vil flytta attende til Odda.

Svært vanskelig å få lærlingplass

– Situasjonen er regelrett kritisk, sier en lærer til Sandnesposten om situasjonen for elevene som er på jakt etter lærlingplass.

Årets kull på automatikklinjen ved Gand videregående er det beste gjennom tidene, men likevel har elevene store problemer med å få lærlingplass. Problemet gjelder ikke bare Rogaland. Noen av elevene har søkt hos bedrifter fra Alta i nord til Kristiansand i sør.

Les saken i vedlegget. Hvordan er situasjonen for elever i ditt område? Spør fagopplæringskontoret i fylkeskommunen.

Gir spalteplass til engasjert ungdom

Sogn Avis har ei eiga spalte for MOT-ambassadørar dette året. Den første måndagen i kvar månad skriv unge MOT-ambassadørar om tema som engasjerer dei.

– Livet handlar om så mykje meir enn utsjånad, merkeklede, skule og trening. Det er ditt liv, og du må våga å gjera dei tinga du har lyst til og seia kva du meiner, var bodskapet frå dei første MOT-ambassadørane, Anne Hope Skjerven og Nicolina Lunde. Her kan du sjå dei lesa opp spalta si.

MOT er eit førebyggjande og haldningsskapande tiltak som skal bidra til å skapa robust ungdom og eit trygt oppvekstmiljø. Det finst lokale ambassadørar i heile landet. På lokal.mot.no kan du sjekka om det finst ambassadørar i ditt område.

Vil politikarane leggja ned nærskulen?

*Kva er best, liten eller stor skule? Og kor mange småskular har blitt lagt ned i kommunen opp gjennom historia?

Budsjettdiskusjonen er i gang for dei nye kommunestyra. Kan hende begynner dei å vurdere å leggje ned nokre bygdeskular. I Fusa var skulenedlegging eit heitt tema under valkampen. Nokre meiner at den vesle kommunen har altfor mange skular, andre fryktar at bygdene dør om skulane forsvinn.

Det viktigaste bør vere korleis borna har det på skulen. Kva seier forsking om små versus store skular? Ein har ingen garanti for at dei små skulane er gode. Men det er heller ingenting som tilseier at dei er dårlege, seier seier professor Rune Kvalsund til Os og Fusaposten:

- Dei små skulane er ofte veldig gode når dei er gode. På den andre sida kan det vera risikofylt å vera liten. Dårlege lærarar og samansettinga av elevar kan ha mykje å seia, seier Kvalsund.

Os og Fusaposten har også sett på utdanningsforskar John Hattie sin studie frå 2009 og professor i pedagogikk Thomas Nordahl sin studie frå 2007. Les heile saka her.

Når skular vert lagt ned, går gjerne foreldre saman om å få privatskule i bygda. Os og Fusaposten skreiv om privatskuleproblematikken i denne saka.

I 1950 var det 20 offentlege skular på Osterøy. 65 år etterpå var det berre 5 igjen. Bygdanytt fortel historia om skulane som forsvann.

Nokre spørsmål de kan stille:

- Korleis er skulane i forhold til kvarandre? I Grunnskolenes Informasjonssystem finn du statistikk om alt frå ressursar til fysisk aktivitet til åpningstider på SFO.

Her finn du resultata på dei nasjonale prøvene.

- Blir borna høyrt? Kva meiner dei?

- Legg kommunen vekt på kva som er det viktigste for borna, eller er det økonomien som styrer?

Barneombodet skriv: Det er grunn til å reise spørsmål om kommunar i saker om skulenedlegging feilaktig tar utgangspunkt i kva barn kan tåle av belastningar, i stadenfor å leggje avgjerande vekt på hva som er til det beste for barna, jf. barnekonvensjonen artikkel 3. Vi meiner det er i strid med barnekonvensjonen, opplæringslova og forvaltningslova.

Dersom prinsippet om det beste for barnet ikkje har blitt utgreidd, kan det vere snakk om ein saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket blir ugyldig.

- Korleis blir reisetida, og korleis er standarden og kvaliteten på det som kan bli den nye skulevegen?

- Kva skjer med bygda om skulen forsvinn? Ein studie av skulestrukturen i Lillehammer viste at skulen ikkje var avgjerande for om bygda består. Dei fleste nedlagde skulane blei brukt til sosiale arrangement som var med på å byggje opp under samholdet i bygda.

– Teikn sommaren

Sunnmøringen vier go’sida til flotte og fargerike teikningar av kjøttmeiser som born i Ringstad barnehage har teikna. No håper dei lesarane vil ta dei på ordet og senda inn fleire teikningar av våren og sommaren.

På tur med barnehagen

Journalist Toyni Tobekk i Suldalsposten vart med barnehagen på tur, og let borna ta bilete. Borna er nysgjerrige, dei oppdagar mykje spennande og dei har eit fargerikt syn på verda. Til saman gjev borna sine bilete, Tobekk sin tekst og Siri Førland sin layout os eit godt bilete av dette.

Greip fatt i fulle skulebussar

Her kan du sjå Sunnhordland si sak om overfylte skulebussar. Etter at Sunnhordland skreiv om problemet, vakna politikarane, og skuleelevane fekk fleire bussar. Saka fekk journalistprisen til LLA under landsmøtet i april. Saka har også fått heiderleg omtale under under Haugesund Journalistlag sin vinterkonferanse.

I juryen til LLAs journalistpris sat Reidun Kjelling Nybø, Elin Sofie Lorvik og Gard L. Michalsen. Dei skriv om saka:

Eit strålande døme på at lokalpressa grip fatt i eit lokalt problem som dei ansvarlege ikkje prioriterer, men der engasjementet som avisa bidrar til å skapa, til slutt fører til ei løysing. Redaksjonen fortener ros for bruken av levande bilete både frå eigen redaksjon og lesarar, for brei kjeldebruk, eit glimrande samspel mellom plattformer og for å ta born og ungdom på alvor.

Saka starta med at Sunnhordland fekk tips om svært overfylte skulebussar og trafikkfarlege forhold for elevane. Så fekk dei tilsendt ein video frå ein ungdomsskuleelev. Videoen dokumenterte problemet.

Journalist Vilde Hjertholm Lunde og fotograf Per Egil Larsen vart med på tur med skulebussen. Dei laga og fleire oppfølgingar med reaksjonar og kommentarar.

Saka skaka opp og engasjerte både lærarar, rektorar, foreldre, ordførar, politikarar, Trygg Trafikk og statssekretær Bård Hoksrud (Frp). Skyss, som organiserer skuletransporten, skulda på for lite pengar, og prøvde så godt dei kunne å bortforklara problemet. Saka vart teken opp av lokale politikarar i fylkeskommunale organ, og to veker seinare snudde Skyss. To nye bussar vart bestilt, og nokre veker seinare vart det sitjeplass til alle elevane.

Reportasjeserie om Elevundersøkelsen

Da tallene fra Elevundersøkelsen kom i fjor, valgte Gjesdalbuen å presentere en skole om gangen i en grundig artikkelserie. De presenterte alle tall og intervjuet rektor og skolesjef. Men viktigst: De intervjuet elever på alle skolene. Elevene fikk kommentere resultatene fra undersøkelsen, fortelle hva som er positivt og negativt med skolen, og komme med egne forslag til forbedringer.

Serien er et godt eksempel på “public journalism”. Journalistene har oppsøkt de menneskene som statistikken handler om, og latt de få bære saken. Ofte blir elevene en kjapp bilde-case i slike saker. Her har de blitt tatt på alvor i grundige intervjuer.

Les artikkelserien i PDF-vedlegget.

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2014 er nå tilgjengelige på Utdanningsdirektoratets Skoleporten.

Ble med på svenneprøve

Søgne og Songdalen Budstikke ga nylig ut temabilaget “Fagfolk spesial”. Der var de blant annet med en 22-åring da han var oppe til svenneprøven i malerfaget. Etter to år på skole og to år i lære, har han hatt en uke på å vise hva han har lært. Nå skal fagjuryen bedømme svennestykket.

1. mars er ordinær søknadsfrist for inntak til videregående skole og formidling til læreplass.

En snikktitt inn i barnas hverdag

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Askøyværingen spurte leserne på Facebook: 
Hvor på Askøy finner vi øyens beste SFO? En stor overvekt av svarene pekte mot Kleppe SFO. «Ta en tur bort til Kleppe skoles SFO. Imponerende å se hvilke aktivitetstilbud de har å tilby», 
var en av tilbakemeldingene de fikk. Som sagt så gjort.

Journalist Anne Jo Lexander har laget en innholdsrik historie der vi får innblikk i både tall og barnas opplevelser.

Historien er fortalt gjennom nydelige bilder, skildring av ulike episoder i løpet av en dag på SFO, intervju med SFO-sjef, skolesjef og foreldreutvalg, og tall og fakta fra kommunen og grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Historien egner seg kanskje aller best for formidling på nett, med plass til en mengde bilder og interaktive tabeller. Sjekk den flotte nettsaken her.

#perfekte piker

Skjønnhetspress gjør at tenåringsjenter på Gjesdal ungdomsskole bytter ut mat med vann og te. Rektor advarer, og elevrådet bekrefter at dette er blitt en trend som sprer seg.

Journalist Ingvild Lygren i Gjesdalbuen har også snakket med helsesøster, FAU og pedagogisk ansvarlig Tone Anita Østrådt ved Senter for spiseforstyrrelser. Østrådt sier at det virker som ungdom påvirkes mer av sosiale medier og nett enn tidligere. Hun kommer også med råd til de som er bekymret for om ungdommer har spiseforstyrrelser.

Se også journalist Kristine M. Stensland sin kommentar «Det er vanskeleg å bli seg sjølv».

Hvorfor dropper de ut?

I Øksnes kommune er det uvanlig mange ungdommer som dropper ut av videregående. Øksnesavisa har de siste ukene hatt en grundig artikkelserie om temaet. De har sett på statistikk og forskning om årsaker og konsekvenser, og intervjuet rådmann og kommunalsjef om kommunale tiltak.

Hovedkildene i flertallet av artiklene i Øksnesavisa er de dette faktisk handler om: ungdommer som har droppet ut av videregående, en ung mann som har funnet en alternativ vei til fagbrev, og tre jenter som fremdeles går på videregående. Ungdommene forteller åpent om erfaringene sine med skole- og yrkesvalg, pendling, hybelliv, hjemlengsel, trivsel og mistrivsel.

Journalist Marian Leonhardsen fant faktagrunnlaget for artikkelserien i Folkehelsebarometeret, der man kan finne tall på kommunenivå, og i en Fafo-rapport om frafall i videregående opplæring. I tillegg brukte hun en kommunal rapport, som bekreftet mye av det de muntlige kildene sa.

Sjå Strilen si utdanningsavis

Strilen gjev kvar haust ut ei eiga utdanningsavis. Målet deira med avisa er å hjelpa ungdomsskuleelevar og nettverket deira med det store valet dei har framfor seg.

I årets avis får lesarane mellom anna VGS på 1,2,3, enquete om drøymejobben, intervju med ein kommunepsykolog om korleis foreldre kan snakka med ungdommar om utdanningsval, og saker om ulike læringsmetoder, som omvendt undervisning i mattematikk på TAF eller praktiske øvingar på helse og oppvekstfag.

Ei slik avis er ein interessant stad å annonsere for vidaregåande skular og andre som rettar seg mot ungdom. Avisa er fin å dele ut på skulen, utdanningsmessa eller kjøpesenteret. Slik kan nye lesarar bli kjent med lokalavisa.

Du kan lese heile avisa her eller laste ned vedlegget under.

Hvor mye gir skolene?

Fanaposten spurte alle grunnskolene hva de samlet inn til humanitære formål i 2013. Skolene var ikke vonde å be.

Dermed kunne Fanaposten presentere det samlede tallet fra fanaskolene og hvor i verden pengene havnet. Elever på Paradis skole forteller hvordan de har samlet inn penger, og hvorfor, mens lederen for organisasjonen Children At Risk Foundation forteller om hvordan de bruker pengene som de får fra norske skoler.

Den imponerende totalsummen fra Fana-elevene fikk plass på en forsidesjekk til verdens fattige barn.

Hvor mange poeng får skolene?

Sande Avis har undersøkt hvor lokale elever ligger på karakterskalaen. Sande ungdomsskole har fylkets skarpeste elever. De ligger også godt over landsgjennomsnittet. Nettsaken har blitt delt nesten 600 ganger.

- Elevene trives i skolen. Vi får sagt våre meninger uten å bli avbrutt og blir lyttet til og tatt på alvor av lærerne. Dette gir oss en god selvfølelse og vi tar selvstendig ansvar, forklarer et av elevrådsmedlemmene til Sande Avis.

Sjekk de lokale skolenes grunnskolepoeng her. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole.

Sande Avis har også undersøkt hvordan skolen ligger an på Elevundersøkelsen. Den viser at skolen har fornøyde elever.

Har dere en skole som gjør det spesielt bra eller dårlig? Tallenes tale er ikke alt, dra også ut og få elever og lærere til å kommentere tallene.

To år eldre, og endå høgare ambisjonar

For to år sidan intervjua Marius Løbø Fimland i Marsteinen ein gjeng fyrsteklassingar på Storebø skule om skulestart og framtidsambisjonar. No er elevane blitt tredjeklassingar, har fått litt fleire tenner, litt større klede, litt tyngre sekkar og minst tre gongar høgare ambisjonar.

Sjå det artige intervjuet i vedlegget.

Her kan du lesa førsteklasseintervjuet.

Marsteinen vil prøva å følgja elevane til dei går ut av skulen.

Lærere med fartstid

Mange av leserne vil kjenne igjen disse ansiktene. De tre lærerne som Framtia har funnet fram til, har nemlig holdt ut i mellom 28 og 36 år på ungdomskolen på Ørnes. Nå forteller de om hvordan det er å være ungdomsskolelærer, hvordan yrket har forandret seg, og hvorfor de holder ut.

Fortell leserne hvordan de kan påvirke!

Søgne og Songdalen budstikke laget en serie med artikler om kommunens skolestruktur. De hadde en tydelig vignett og en blyantformet faktaboks som forteller enkelt om fremgangen i saken og hvor folk kan sende inn sin mening. Ved å gjøre slik informasjon synlig, håper avisa å oppfordre folk til delta og benytte sjansen til å påvirke den politiske prosessen.

Dette har også gitt frukter til dekningen av politiske møter. Budstikka har begynt med faktabokser som forteller hvor møtene er, at de er åpne for publikum, og mobilnummeret til lederen av utvalget.

I artikkelserien om skolestrukturen styrte Budstikka konsekvent unna meningene til foreldreutvalg, tillitsvalgte og eksperter. Disse meningene har kommet tydelig fram i omtale av tidligere ekspertutredninger. Konklusjonene fra utredningene kommer fram i faktabokser. I stedet har journalistene brukt Facebook for å finne fram til foreldre og barn.

Flott reportasje om russebilane

Bildeserie med 5 bilder — bla ved å trykke på pilene

I mai presenterte Kvinnheringen alle russebilane i Kvinnherad, med tøffe og fargerike bilete og litt historie og fakta om kvar russebil. Alt pakka inn i ein kreativ og gjennomført bladbunad. Flotte minne for russen, og kjekt å lesa for oss andre. Bla i bileta over eller sjå pdf-ane under vedlegg, og hent inspirasjon til framtidige reportasjar!

Tekst og foto: Mona Grønningen. Utforming: Vidar Håland.

Er lærerne kvalifiserte?

Sortlandsavisa skriver at kommunen sliter med å finne kvalifiserte lærere til ledige stillinger. Kommunen har fem ufaglærte lærerstillinger i dag. Samtidig har journalist Silje Helene Nilsen intervjuet lærere som sier at de gleder seg til å gå på jobb hver eneste dag – selv om de er skeptiske til endringene som skjer med yrket.

Anne Marie Aarøen Vangsnes i Os og Fusaposten har på sin side funnet fram til en lærer med doktorgrad.

Finnes det ukvalifiserte eller uvanlig høyt kvalifiserte lærerer i din kommune?

Denne uken kom rapporten ”Lærerutdanninger i endring”, som er utarbeidet av Kunnskapsdepartementets følgegruppe for lærerutdanningsreformen. Rapporten viser at Norge ligger an til å få en betydelig lærermangel i årene som kommer. En av tre studenter i grunnskolelærerutdanningen har sluttet når de er halvveis i den fireårige utdanningen.

3. april begynner forhandlingene om ny hovedtariffavtale i KS. Der blir striden om lærernes arbeidstidsavtale sentral.

Hva vil ungdommen bli?

Fristen for å søke videregående utdannelse går ut 1. mars, mens de som skal gå på høyskole eller universitet har en måned til på seg. Uansett er det godt stoff å spørre ungdommen hva de vil bli når blir stor, slik som blant annet Sunnhordaland har gjort.

Avis i skolen - god sak fra Varingen

“– Det er bilde av huset mitt, sier Kevin Rommen Solbakken og kikker opp fra boligannonsene. Tre elever stormer til og skal se på huset de også. Så får lærer Kate Berglie ro i rekkene, og 18 elever i 6A kaster seg over resten av Varingen.” Journalist Liv Seiff i Varingen har laget en flott sak om Avis i Skolen. Hun har besøkt en 6. klasse, og intervjuet både MBL/Avis i Skolen og Hallingdølen. Mye interessant å lese!

Ryddar framsida til uro kring skulekutt

Reduksjon i skulebudsjettet går utover kvaliteten på undervisninga. Lærarane meiner dette er urovekkjande, og hevdar kommunen gjer seg skuld i lovbrot. Kvinnheringen brukar heile framsida på saka med ein eigen vri som fungerer godt.

Les mer…

Miljøjournalister under Forskningsdagene i Oslo!

Kveldssola skinner på steinene på rullesteinsstranda ved Mølen i Larvik kommune. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no. Kilde: http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-kyst/Kysten/

Miljødirektoratet oppfordrer ungdomsskolene i Oslo og Akershus til å la elevene i niende og tiende trinn delta som forskningsjournalister og lære om hav, klima og miljø under Forskningsdagene i Oslo! Som en kick-off, inviterer vi til multimediashowet “Den blå planeten” den 16. september. Påmeldingsfrist 29. august. Les mer på Miljojournalistene.no/Forskningsjournalister

Unge klimajournalister setter dagsorden

Smeltevann på isbreer. Billedtekst: Smeltevann på isbre, sot øker avsmeltingen Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt

Spre kunnskap om klima ved å lage innlegg, kronikker, nyhetsreportasjer eller fagartikler! Elever ved ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet inviteres til å jobbe som klimajournalister. Les mer på Miljojournalistene.no/Klimajournalister

Unges plass i valgkampen

I LNU-pamfletten Unges plass i valgkampen har LNU undersøkt hvordan media og politikere skal nå frem til unge velgere før stortingsvalget i september. LNU har snakket med alle partiene på Stortinget, i tillegg til Rødt og Miljøpartiet de Grønne, og de største mediehusene i landet.

Skjermdump fra LNU sine nettsider
Les mer…

Medieelever lager ferdige avissider

Medieelever ved Vennesla videregående skole sto bak hele 14 sider i Vennesla Tidende nylig. Stoffet favnet om både nyheter, sport og kultur, og viste hva ungdommene er opptatt av: Netthastighet, parkeringsmulighetene ved skolen, sommerjobber, busstilbudet og været.

Vennesla Tidende har samarbeidet med skolen i flere år, og redaktør Christopher Johansen anbefaler andre lokalaviser med medielinjer i nærområdet å prøve å få til lignende samarbeid. Han stiller opp på skolen et par ganger i semesteret og holder foredrag om forventninger til stoffet. Han har også idémyldring med elevene. Til gjengjeld får han ferdig produserte pdf-er som kan settes rett på trykk. Det er tydelig merket at sidene er produsert av medieelever.

For mange av elevene er avisproduksjonen avslutningsoppgave i mediefaget, og det er tydelig at de tar jobben alvorlig. At de får stoffet sitt på trykk er nok en god motivasjon. Johansen mener også det er verdifullt for elevene å få en praktisk opplevelse av hvordan det er å jobbe i avis.

Selv får redaktøren mye ekstra stoff som han fordeler på to aviser om våren. Mye av stoffet er ungdomsstoff. Vennesla Tidende pleier å legge en bunke av avisene på skolen, og Johansen håper at det kan bidra til at de får flere unge lesere.

– En annen fordel er at redaksjonen fort kan oppdage unge talenter. Flere av de som har bidratt gjennom skolen tidligere, har senere jobbet som vikar eller frilans for oss.

Korleis gjekk det med skuleplanane?

15. april er søknadsfristen til høgare utdanning. Korleis vel ungdommane retning, og korleis har det gått med dei som har studert?

Grannar skreiv om yrkes- og studieval før søknadsfristen for vidaregåande utdanning, fekk vi vite kva fem ungdommar gjer i dag, sju år etter at dei gjekk ut av ungdomsskulen. Dei same ungdommane vart også intervjua om valets kvaler for sju år sidan. Fasiten viste at ingen av dei hadde gjort heilt som planlagt.

Hvilke konsekvenser får budsjettkuttet?

Eidsvoll Ullensaker Blad og journalist Jan Arne Sandholtbråten har sett på hva Eidsvolls varslede budsjettkutt vil føre til. Kuttet vil blant annet bety mindre penger til skolene, og dermed færre lærere. Leserne får presentert en liste over endringene ved hver enkelt skole. I tillegg gir Utdanningsforbundet sitt syn på hva dette vil bety for undervisningen.

Får kommunen mindre – eller mer – penger å rutte med? Hva betyr dette i praksis? Undersøk detaljene, vær konkret!