LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord leseraktivitet

Ryfylke feirar 90-årsjubileum med avis og fest

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Ryfylke har 90-årsjubileum, og ga difor ut eit eige jubileumsbilag. Her får ein bli betre kjent med avisa og dei som jobbar der. Ein får vita korleis det var i Ryfylke den gong avisa vart stifta. Ein får sjå utvalde framsider, bilete og notisar frå den 90 år lange historien. Dei trykker også første utgåve av Ryfylke inne i jubileumsavisa.

Du kan sjå heile jubileumsavisa i vedlegget.

Laurdag vart jubileet feira både i og utanfor avishuset. Inne var det mellom anna laga til eit mimrerom stuvfullt av gamle avispermar. I den grafiske avdelinga kunne born få laga førstesider med bilde av seg sjølve på. Ute var det konkurranse i avishalding, inspirert av Farmen sine tvekampar. Dei hadde jubileumskake, quiz, gjettekonkurransar, hoppeslott og ansiktsmaling.

Ryfylke har også fått trubaduren Nils Kristen Herheim til å laga jubileumssong til avisa. Her kan du sjå video og høyra songen.

BUDET
Det fantes ein hær, ja ein heile arme`
Av heilt unge jenter og guttar.
Som gjorde si plikt å mære enn det
På gamle og tungtrødde syklar.

Oppdraget var å få budskapet fram
Te folk som gjekk heima å venta.
For dagen var kje`omme nei han var kje`forbi
Før Ryfylke i kassen var henta.

Ref.

Med avvisveskå stappfull av nypressa bla`
Om nytt i frå Sauda i artiklar som sa.
At nåken var skuffa mens andre var gla`
Annonser som viste ka du burde ha.

Når snøen låg tung og bakken var lang
Å rutå var langt i fra øve.
Då hadde du mest lyst te å gå ner og sei opp
Moralen blei satt på ein prøve.

Det fantes ein hær, ja ein heile arme`
Av heilt unge jenter og guttar.
Men kor e`di blitt av og kim var det di var
Di var mange, di var Dagny`s disiplar.

Då du hadde gjort di plikt og var blitt stor
Gjekk rutå di i arv te ein søster eller bror.

Ref.

Dokumentar: Då legevakta tok feil

Rune Alsaker var død 19. januar for tre år sidan. Det meinte legevaktlegen. Men ein time seinare fann mora ut at sonen levde. Og det hadde han gjort heile tida.

Rune Alsaker vart erklært død etter eit hjarteinfarkt, og det tok fem timar før han kom på sjukehus og fekk behandling. Han har enno ikkje fått erstatning for det som skjedde. Han slit både fysisk og psykisk etter hendinga. Han føler seg svikta, både då og seinare, av legevakt, ambulansefolk, fylkeslege, pasientskadenemnd og politi.

Sunnhordland har dukka djupt ned i saka til Rune Alsaker. Journalist Geir Rommetveit var einaste journalisten familien gav innsikt i journalar og dokument. Rune Alsaker har friteke alle i helsestellet for teieplikta, difor brukar journalisten rapportar og dokument som Alsaker og advokaten hans har fått tilgang til.

Han fortel historia til Rune Alsaker med ei rekkje detaljar og dokumentasjon. Vi får mellom anna sjå avskrift av lydloggen til AMK-sentralen, tidslinje, utdrag frå politirapporten, frå sakkunnige-rapportar og kopi av utskrifta av hjartestartaren, som viser at Rune Alsaker var i live heile tida.

Geir Rommetveit har følgd tett på Rune, familien og saka sidan våren 2013. Då jobba han i Pandora Film, og planen hans var å laga TV-dokumentar. Han var i samtalar med NRK og TV2, men då han slutta i Pandora Film, vart det for dårleg oppfølging av TV-selskapa, fortel han. Difor vart historia i staden ein 20 siders reportasje i det nye magasinet til Sunnhordland, Mitt Sunnhordland, der journalistar, fotografar og grafikarar får rom til å boltra seg.

Les heile saka i magasinet Mitt Sunnhordland.

Populær konkurranse: Den finaste heimen

I fjor kåra Sunnhordland den finaste heimen i området. Det var ei gruppe på tvers av redaksjonen, webutviklar på huset, grafisk avdeling og annonseavdeling som jobba fram ideen. Annonseavdelinga var ikkje innblanda i utforminga av innhaldet, men samla inn sponsorar til premiar og selde inn interiørannonser til dei dagane som sakene kom på trykk.

Ideen utvikla seg til ein serie som fekk heiderleg omtale i LLAs pris «Årets digitale satsing».

Resultatet er ein elegant og godt presentert serie, der lesarane ikkje bere inviterte avisa heim – men konkurerte om det – og der lesarane kunne boltra seg i flotte bilete frå dei finaste heimane i distriktet, skreiv juryen om bidraget.

Våren 2015 etterlyste Sunnhordland aktuelle kandidatar via Facebook og eigenannonsering på papir og nett. Redaksjonen plukka ut ti hus i ulike stilarter og prisklasse. På hausten presenterte dei ein ny kandidat kvar måndag.

Grafisk avdeling utforma ein heilt ny layout for prosjektet, inkludert eigen logo. Det blei laga i ein heilt ny seksjon på sunnhordland.no, med same layout som på papir. I nettversjonen kunne lesarane bla seg gjennom fleire bilete enn dei fekk på papir. Det blei laga biletserie til kvart hus/kandidat. Sidan alle kandidatane var samla inn under samme seksjon, var det lettare å samanlikna kandidatane med tanke på at konkurransen gjekk for seg over tid.

Då alle kandidatane var presentert, var det mogleg å stemma. Lesarstemmene blei lagt saman med stemmene frå ein nøye utvalt jury, og vinnaren blei presentert i desember.

Konkurransen blei promotert i videoar som blei lagt ut på sunnhordland.no og på Facebook:

http://tv.sunnhordland.no/den-finaste-heimen
http://tv.sunnhordland.no/kven-er-din-favoritt

Responsen frå lesarane var god, med i snitt rundt 1000 klikk per sak (som var kun for abonnentar) digitalt. Digitalt var alle finaste heim-sakene blant dei meste leste på sunnhordland.no, som ein må logga inn på. Det kom inn rundt 1400 lesarstemmer i konkurransen – frå 1000 ulike brukarar. Av desse var det rundt 30 stemmer som kom inn frå papirsettelet i papiravisa.

I denne serien kom Sunnhordland inn i heimane til folk. No er avisa i gang med ein ny serie, der dei kjem inn i garasjane til folk. Her kan du sjå første episode i serien «Garasjen».

Bygdebladet dro i gang spontan ryddedugnad

Det startet med en sak om en forsøplet strand, og endte med at stranden ble nærmest støvsugd for rusk og rask. Mobiliseringen skjedde via Facebook.

Da Bygdebladet Randaberg og Rennesøy skrev om alt søppelet på Vistestranden og delte saken på Facebook, brukte folk kommentarfeltet til å utfordre hverandre til ryddedugnad. «Onsdag kl 17?» var det en som foreslo. Redaktør Kirsti Kastrup Sømme tok oppfordringen, laget et Facebook-arrangement, inviterte alle sine venner og delte arrangementet på Bygdebladets Facebook-side. I tillegg fikk hun hansker og søppelsekker fra friluftsrådet.

Hundre mennesker stilte opp på stranden, og på et par timer plukket de nesten tre tonn søppel.

– Det ble et sosialt og kjekt arrangement. Folk sa at de fikk vorspiel-følelse, og at de ville gjøre det igjen til sommeren og avslutte med strandfest, forteller Kirsti Kastrup Sømme.

Nå er «Vi rydder Vistestranden» en egen gruppe på Facebook.

Bygger ungt nettverk med Snapchat

Vol.no bruker Snapchat for å nå ut til unge lesere. Der legger de ut korte oppdateringer og videosnutter fra arrangementer.

Dette har gitt vol.no en mye tettere dialog med ungdommer. De unge leserne sender tips og morsomme hilsener til lokalavisa på Snapchat.

Vol.no har hatt noen stunt for å få folk til å legge dem til på Snapchat. Tidligere har de blant annet loddet ut konsertbilletter til følgere på Snapchat.

På utdanningsmessa oppfordret de ungdommene til å sende bilder og video som viste hva de vil bli når de blir stor.

Med en utskrift av avisas snapkode var det enkelt for folk å legge dem til.

VOL fikk tilsendt en rekke morsomme snapper. Etterpå sydde de disse sammen til en video til nettsida, sammen med noen bilder de hadde tatt selv og lydopptak av et musikkinnslag på messa.

– Jeg brukte 15 minutter på å lage videoen. Jeg fant ikke et redigeringsprogram som lager høydevideo, derfor fikk videoen svarte felt på sidene, sier Sanna Drogset Børstad i Sortlandsavisa/vol.no.

– En utfordring med Snapchat er at det ikke er så lett å lagre videoer. Vi løste det ved å be ungdommene lagre videoene og sende de til oss på e-post, sier Sanna.

Det finnes uoffisielle Snapchat-apper der du kan lagre det du får tilsendt. Men uten skriftlig tillatelse fra Snapchat kan du risikere at kontoen din blir stengt om du bruker slike uoffisielle apper.

En annen mulighet er å koble telefonen til en datamaskin før du spiller av videoen. Det har NRK gjort i arbeidet med #nrkinnafor. De ba søkere på programlederjobben om å sende søknadene på Snapchat.

– Løsningen vår var å koble telefonen til en Mac, åpne QuickTime og gjøre et skjermopptak. Sørg for at både lyd og bilde hentes fra telefonen (du må kanskje godkjenne Mac-en fra telefonen for å få det til), velg opptak og spill av snappene. Avslutt og lagre og vips har du det som en fil på maskina di. Vi hadde problemer med at skjermopptak ikke alltid ble synkronisert, men er stort sett fornøyd med løsningen, forteller Anne Linn Kumano-Ensby i NRK.

Hun minner om at de som har sendt inn snappene må godkjenne det før de publiseres i avisas kanaler.

Det kan være lurt å publisere retningslinjer for konkurranser, emneknagger og andre sammenhenger der dere ønsker å bruke bilder eller video som dere får tilsendt. I retningslinjene bør det stå hvor bildene kan bli publisert, og at de som er avbildet må ha gitt tillatelse til at bildet kan bli brukt. Det bør også stå at folk må ta kontakt om de vil ha fjernet et bilde som er publisert. #nrksommer sine retningslinjer er et godt eksempel.

Snapchat er ikke det letteste mediet å fortelle historier i. Dette er nok ikke stedet for lange analyser og mye tekst, men flere korte videoer eller bilder kan fortelle en lengre historie. Samtidig er det en fantastisk mulighet til å få unge fans.

  • Ta de med bak scenen, ut på reportasjetur, på sportsarrangementer, inn på morgenmøtet – og på kommunestyremøtet
  • Tenk «live»
  • Vær personlig og bruk humor
  • Ta video, gjerne flere etter hverandre
  • Få umiddelbar respons og kommentarer
  • Få bilder og video fra folk som er der det skjer
  • Tegn og skriv på bildene (Gi litt kontekst, lag snakkebobler, bruk filter)

Det kan være lurt å dele de beste Snapchat-oppdateringene dine i flere kanaler – Twitter, Instagram, Facebook, egen nettside – for å vise at du er til stede og få flere følgere.

Hvis du vil vite hvor mange som følger deg på Snapchat, må du telle de selv. Et alternativ er å sjekke antall visninger av historiene når de nærmer seg utløpstiden på 24 timer. Slik kan du få innsikt i hvor mange aktive følgere du har. Noterer du ned tallene kan du følge med på utviklingen over tid. Det kan også være nyttig å følge med på mengden tilbakemeldinger.

PS: Kommer du på LLA-landsmøtet i april? Der kommer også Line Omland Eilevstjønn i Vest-Telemark Blad, for å fortelle om lokalavisas bruk av Snapchat.

Gir spalteplass til engasjert ungdom

Sogn Avis har ei eiga spalte for MOT-ambassadørar dette året. Den første måndagen i kvar månad skriv unge MOT-ambassadørar om tema som engasjerer dei.

– Livet handlar om så mykje meir enn utsjånad, merkeklede, skule og trening. Det er ditt liv, og du må våga å gjera dei tinga du har lyst til og seia kva du meiner, var bodskapet frå dei første MOT-ambassadørane, Anne Hope Skjerven og Nicolina Lunde. Her kan du sjå dei lesa opp spalta si.

MOT er eit førebyggjande og haldningsskapande tiltak som skal bidra til å skapa robust ungdom og eit trygt oppvekstmiljø. Det finst lokale ambassadørar i heile landet. På lokal.mot.no kan du sjekka om det finst ambassadørar i ditt område.

Gjett hvor nissen er

Hver dag fra 1. til 24. desember skal Eikerbladet legge ut et bilde av nissen på et nytt sted. De som klarer å gjette hvor nissen er, blir med i trekningen av Flax-lodd. En av dagsvinnerne vil i tillegg vinne et nettbrett.

Har dere julekalender eller andre gode førjulsideer? Send gjerne et tips til laila@lla.no.

Får hjelp til å rapportera om lagslivet

Skal ein liten redaksjon laga ei levande nettavis, kan eit tips vere å få lag og organisasjonar til å bli flinkare til å tipse og sende inn bilete, resultat og korte tekstar. Det har Tysvær Bygdeblad lykkast med. Slik har den vesle lokalavisa fått til ei langt breiare dekning av organisasjonslive enn dei kunne klart på eiga hand.

Her er nokre tips frå redaktør Alf-Einar Kvalavåg:
• Gå breitt ut. For Tysvær Bygdeblad begynte det med at idrettslaga spurde kva ein måtte gjere for å få meir omtale. Då inviterte avisa idrettslaga til eit møte i idrettshuset. Dit kom det 10-12 stykke. No er alle desse faste bidragsytarar.
• På møtet forklarte dei at det er grenser for kva dei kan klare å dekke sjølv. Då forsto laga at dei måtte bidra sjølve om dei skulle få brei dekning.
• Dei forklarte også kva dei ynskte å få tilsendt, og viste eksempelbilete på storskjerm. ”Dette må jo me og klare”, var responsen frå laga.
• Sidan har avisa hatt årlige møte med idretten, og det kjem stadig fleire på møta. I år var rideklubben med for første gang.
• Møta blir også ein arena der laga kan klage på avisa. Det er betre at dei kan klage direkte der og då, enn at dei går og irriterer seg og snakkar med naboen om det, meiner Kvalavåg.
• Ha tydelege avtaler. Tysvær Bygdeblad har mest formelle avtaler med fotballaga, fordi dei har spillarbørs og er avhengige av tilbakemeldingar frå alle kampar. På slutten av sesongen kårar dei ”årets spillar” og ”årets lag”.
• Andre lag og foreningar sender ein oversikt med datoar for komande arrangement, og navn på folk som kan ta bilete til avisa. Avisa gir beskjed når dei vil dekkja arrangement sjølv.
• Dei får gjerne tilsendt bilete og telefonnummer til dei som er avbilda. Mange sender også inn eit par sitat.
• Laga kan sende stoffet på ulike måtar. Tysvær Bygdeblad har mellom anna ei Facebook-gruppe der folk kan sende inn stoff. Kvalavåg føler at det fungerer godt å få ting tilsendt på Facebook. Mange har lågare terskel for å sende på Facebook enn på e-post, og dei sender bileta med full oppløysing. Når dei sender bilete på e-post er det derimot mange som komprimerer bileta. Sidan januar har dei fått in 690 bidrag gjennom denne Facebook-gruppa.

– Me får tilsendt stadig meir, og kvaliteten på det vi får tilsendt vert betre og betre. Ofte kan eg berre leggje det rett ut, seier Kvalavåg. Han synest det er lettare å administrere dette enn han hadde frykta. – Men eg er gjerne over gjennomsnittet interessert i både internett og sport, og koser meg med dette. Ein er avhengig av å ha nokon som brenn for dette om det skal lukkast, trur han.
Han legg til at avisa også får fleire tips enn før.
– Me har til og med fått tips om folk som er på landslaget som me ikkje visste om, seier han.
Tysvær Bygdeblad legg mykje av stoffet ut som småsaker på nett. Dette bidrar til ei levande nettavis med hyppige oppdateringar.

Sjå også denne saka om årets lag og årets spillar.

Samarbeider med kulturkontoret om ungdomsstoff

Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor arrangerer medieverksted for ungdom. Der kan de blant annet lære å bruke speilreflekskamera og få skrivekurs. Nå får de disponere to sider i hver fulldistribusjon i Sydvesten.

- Vi har hatt deres første «levering» på trykk, og er godt fornøyd. Dette er et prosjekt som selvsagt skal utvikle seg over tid. Vi vil komme med innspill etterhvert som de leverer, men våre innspill skal ikke handle om annet enn for eksempel at vi ved deres første levering mente at de burde hatt flere bilder av mennesker for å «løfte» sidene litt. Rett og slett litt «input» om hva som fungerer og gjør sidene mer leservennlig og fine, forteller redaktør i Sydvesten, Mette Skulstad.

Ungdommene får selv bestemme innholdet på sidene. Det første de valgte å skrive om, var graffiti.

- Vi synes dette er en flott måte å la ungdommene selv få komme til orde i avisen, og skrive om saker som de er opptatt av. Et spennende og viktig bidrag fra engasjerte ungdommer i bydelen, mener Mette Skulstad.

Kårer årets bonde

Dølen er med på å kåre Årets Midtdalsbonde for tredje gang. Vinneren skal være positive og trives med det han eller hun gjør, en som kan spre litt optimisme og være en motvekt mot fokuset på avvikling og dårlig lønnsomhet.

Folk har foreslått kandidater, og det kom inn 17 forslag. Juryen plukket ut de tre beste kandidatene, som er presentert i Dølen. Vinneren blir kunngjort under Fårikålfestivalen på Ringebu 2. oktober.

Døen har fått mange positive tilbakemeldinger på omtalene de har hatt av kandidatene.

– Dette kan bidra til å skape positivitet i landbruksnæringa, som distriktet her er avhengig av. Dette har også gitt oss som journalister en bedre kjennskap til lokalt landbruk, og vi har knytta nærere bånd til landbruksnæringa generelt, slik som landbrukskontora, sier Tone Sidsel Sanden.

Dølen står, sammen med Sparebank 1 Gudbrandsdal, bak prisutdelinga. I juryen sitter i tillegg lederen for regionrådet og en fra primærnæringsutvalget.
Prisen er en del av prosjektet «Midtdalsbonden inn i framtida».

– Hovedhensikten med kåringa av en midtdalsbonde er å sette fokus på den viktigste næringa i vårt område, og de enorme ringvirkninger den har. Derfor er det naturlig for oss som lokalavis å bli med på dette, forklarer Sanden.

Morsom navnekonkurranse

Eidsvoll Ullensaker blad ber leserne foreslå navn på jentekalven som foreløpig bare heter nr. 0919. Avisa har arrangert lignende konkurranser i mange år i samarbeid med Eidsvoll Landbruksforening. Noen ganger gir de navn til en kalv, andre ganger til et lam.

– Merkelig nok er det STOR interesse for dette og vi får inn veldig mange gode navneforslag, forteller markedskoordinator Frøydis Baukop.

Kalven blir døpt under Åpen Gård-arrangementet, og vinneren får en premie.

Åpen Gård arrangeres 23. august 2015 på gårder over hele landet.

Saltenpostens lesertur

Hver søndag i hele sommer inviterer vi leserne våre med ut på tur i nærområdet.
Det har vært en veldig fin måte å komme nærmere leserne våre på. Vi har fått masse positive tilbakemeldinger. Når det i tillegg har gitt mange flotte historier må man kunne kalle dette en suksess.

Vedlegg: Annonsen som publiseres i forkant av hver tur, oppslag i avisa fra turen.

#Spreke innbyggere?

I juni arrangerte Askøyværingen og midtsiden.no i Os kommunekamp. De oppfordret innbyggerne til å gå tur, løpe eller sykle, og logge treningsøktene sine i BT-appen sprekere.no. Der fikk kommunene poeng ut fra hvor mange kilometer innbyggerne la bak seg, og innbyggerne kunne vinne premier. Ordførerne duellerte mot hverandre, og to trenere startet en egen mosjonsgruppe for nybegynnere på Askøy.

Askøy tapte til slutt, men 780 deltakere sto på for Askøy. Underveis fikk Askøyværingen mange fine saker, blant annet om Jan Helge Nilsen som bruker trening for å holde smertene i sjakk etter en påkjørsel, og podkast om treningsmotivasjon.

Mosjonistene kunne bruke hashtaggen #AskøyMotOs på Instagram-bilder fra treningsturene sine. Askøyværingen brukte Storify til å presentere bildene.

Storify er et enkelt verktøy å bruke til å lage ulike presentasjoner av Instagram-bilder eller Twitter-meldinger. Se for eksempel Askøyværingens selfie-awards eller Medier24s bildehistorie fra LLA-landsmøtet.

Jordnært treningsopplegg for leserne

Søgne og Songdalen Budstikke hjelper leserne å komme i form. De presenterer treningsopplegg uke for uke i samarbeid med Kvernhusvannsprinten og Jon Fjeld i Søgne friidrett.

Målet er at alle som bruker treningsopplegget skal bli i stand til å delta i Kvernhusvannsprinten 5. september. Jon Fjeld har fått rollen som personlig trener, og har laget treningsopplegg for tre ulike nivåer. Treneren har lang erfaring, og passer på å lage et opplegg som folk kan følge uten å få skader. De som knapt orker å gå femti meter skal kunne følge det letteste nivået, og bli i stand til å løpe fire kilometer etter endt opplegg.

Budstikka har også fått med tre deltakere som får litt ekstra oppfølging, og som skriver rapporter uke for uke. Dette har bidratt til å gjøre serien mer kjent.

– Folk snakker om dette og deler det i sosiale medier, forteller redaktør Roar Osmundsen.

Budstikka bruker en del av stoffet i papiravisa, men treningsopplegget ligger bare på nett.

– Dette er først og fremst en mobilaktivitet. Folk tar med mobilen ut når de skal trene, de tar ikke med papiravisa. Det hadde også blitt for mye å trykke alt i papiravisa, sier Roar.

Han passer på å involvere markedsavdelingen og bruke annonseformat på mye av innholdet.

– Da står vi friere etisk. Redaksjonen kan ikke skrive side opp og side ned om egne aktiviteter, men står fritt til å lage egne saker, sier han.

Budstikka er medarrangør av en rekke aktiviteter i løpet av året, for eksempel Sjekteracet som gikk av stabelen på lørdag.

– Vi fungerer som en hub som står i midten og tar imot og videresender, sier Roar.

Han mener det er viktig at denne typen innhold ikke ligger bak en betalingsmur, og at folk kan spre det fritt i sosiale medier.

– Teikn sommaren

Sunnmøringen vier go’sida til flotte og fargerike teikningar av kjøttmeiser som born i Ringstad barnehage har teikna. No håper dei lesarane vil ta dei på ordet og senda inn fleire teikningar av våren og sommaren.

God plass til gode minner

Kronstadposten publiserer ofte gamle bilder som de har fått tilsendt av lesere. Da de fikk dette gode bildet av 69 navngitte konfirmanter fra 1960, valgte de å gi bildet ei dobbeltside i avisa. Dermed ble bildet stort nok til at alle ansiktene synes. Smart å nummerere navnene når det er så mange!

Lesernes kan publisere stoff selv på EUB

Etter en forhåndsgodkjenning kan hvem som helst nå publisere artikler på Eidsvoll Ullensaker blads “Lesernes EUB”. Sjekk eub.no/blogg

Avisa gjør dette først og fremst for å få stoff fra lag og organisasjoner. Journalistene rekker ikke å dekke alt som skjer, nå ha de fått mange ekstra hender som bidrar med tekst, bilder og video.

Redaksjonen leser gjennom kultur- og sportsartikler i ettertid.

“Lesernes EUB” har også meningsinnlegg. Dette brukes mye av politikere. Disse innleggene blir lest gjennom av redaksjonen før de publiseres.

Annonsører kan også betale for å blogge på “Lesernes EUB”. Dette innholdet merkes med “Annonse”, og lyserød bakgrunnsfarge.

Meninger er det som foreløpig har slått best an på “Lesernes EUB”. Avisa må jobbe mer for å få lag, foreninger og ildsjeler til å publisere kultur- og sportsstoff.

Kåret Venneslas styggeste rom

Vennesla Tidendes kåring av Venneslas styggeste rom skapte et enormt engasjement både blant lesere, leverandører og i avisa. Nå er vinnerrommet kåret, og lokale håndverkere er i gang med å forvandle det til et av de fineste rommene i Vennesla.

- Dette har vært veldig gøy å jobbe med! Lokale leverandører og håndverkere viste stor goodwill, og alle stiller opp gratis. Det var faktisk så mange som ville bidra, at juryformannen til slutt måtte ha loddtrekning for å velge ut hvem som skulle være med, sier redaktør Christopher Johansen.

Det var heller ikke vanskelig å få folk til å vise fram de stygge rommene sine og fortelle historien om hvorfor de ikke har fått pusset opp selv. Over 40 rom var med i konkurransen om gratis oppussing.

Juryen valgte ut tre finalerom. Deretter var det opp til leserne å kåre en vinner. Rommet som vant finalerunden fikk over 3000 SMS-stemmer. I tillegg stemte over 60.000 på sitt favorittrom i en internett-poll.

Det var byggevareforretningen M3 som lufta ideen om Venneslas styggeste rom for Vennesla Tidende.

- Vi tente på ideen. Vi så at det kunne generere godt stoff, samtidig som vi kunne sette bygdas håndverkere i et godt lys. Og ikke minst var det kjekt å være med på å glede en lokal familie med gratis oppussing av et rom, forteller Johansen.

Mens redaksjonen la til rette for det tekniske rundt konkurransen, tok markedsavdelinga seg av annonsering. M3 organiserte juryarbeidet og organiserte håndverkere og leverandører.

Vennesla Tidende har først og fremst dekket saken på nett. De har flere artikler i vente, etter hvert som det gamle rommet blir forvandlet.

Nettmøte om eiendomsskatt

Vesteraalens Avis arrangerte nettmøte om eiendomsskatt, et tema som engasjerer. Det kom inn en rekke spørsmål, som økonomisjefen i kommunen svarte på.

Avisa ba leserne sende inn spørsmål på e-post på forhånd, dermed hadde økonomisjefen tid til å svare på mange spørsmål før møtet startet, noe som viste seg å være lurt.

– Det ville ellers ikke latt seg gjøre å få gode svar på sparket på kompliserte problemstillinger, sier journalist Knut Ivar Aarstein.

Avisa valgte en enkel teknisk løsning: Aarstein la inn spørsmål og svar i nettartikkelen underveis, og videresendte spørsmål som kom i “sanntid” slik at økonomisjefen også fikk besvart disse. Alle spørsmålsstillerne fikk svar i løpet av timen som gikk.

Det finnes også gratisversjoner av ulike verktøy som kan brukes til nettmøter, for eksempel CoveritLive.

Idehefte: Skap lokalt engasjement gjennom journalistikken

Finn inspirasjon til nye og engasjerende måter å jobbe på i året som kommer!

Her finner du vedlagt idéheftet om public journalism som LLA sendte til redaksjonen i vår.

Du kan lære mer om public journalism som metode på LLAs seminar om kommunestyrevalget og kommunesammenslåing 22. januar. Det er fremdeles ledige plasser! Meld deg på her.

Public Journalism har som hensikt å øke publikums deltagelse i samfunnets aktiviteter, særlig i
beslutningsprosesser på lokalt nivå. Utgangspunktet er at redaksjonen vil noe mer enn bare å referere det som skjer. I stedet for å skrive at bygda forsøples, ønsker redaksjonen at menneskene som bor der blir ansvarliggjorte og rydder opp. Samtidig kan holdningene til forsøpling endres. Kommer vi så langt, er bygda blitt bedre. Det er menneskene i bygda som har endret tilnærming, men det finnes ingen andre enn lokalvisen som kan være katalysatoren til at denne holdningen endres.

Gjennom denne typen demokratistyrkende journalistikk bidrar lokalavisen til å føre folk nærmere hverandre i lokalsamfunnet. Gjennom sin løsningsorienterte journalistikk bidrar avisen til optimisme og framtidstro. Alt dette blir i sum et levende lokalsamfunn.

Les mer om public journalism i idéheftet. Der forklarer deltakerne i LLAs pilotprosjekt Levande lokalsamfunn hvordan de har jobbet med public journalism. Du finner også gode eksempler fra disse og andre aviser.

Spør leserne hva slags avis de vil ha

Fin egenannonse fra Opp, som planlegger oppgraderinger av avis og nettavis og inviterer leserne til å komme med innspill. Etter å ha vist seg fram i egenannonsen sto de på stand under Fjell- og Fårikålfestivalen. Der fikk de både gode innspill og nye abonnenter.

Fotokonkurranse blir utsmykning

Dekoreringen av en stor hvit vegg i Ås kvartal, det nye kjøpesenteret i Ås sentrum, er lagt i hendene på Ås Avis sine lesere. Etter initiativ fra avisa dro de i vinter i gang en fotokonkurranse der vinnerbildene skal henge på veggen i Ås kvartal i et år.

Det kom inn over hundre bidrag til konkurransen, og Ås Avis har sammen med eierne av Ås kvartal plukket ut ti finalister som de mener representerer Ås kommune på en god måte. Nå er resten opp til leserne. De tre bildene som får flest stemmer vil havne på veggen. Etter et år blir de tatt ned og auksjonert bort til inntekt for et godt formål. Da kan det være duket for ny fotokonkurranse.

Se avstemningen i Ås Avis her.

Laget høringsinnspill fra folket

Våren 2013 startet OPP serien «Folk i sentrum». Gjennom en rekke artikler kartla de folks ønsker for Oppdal sentrum. De oppsøkte blant annet skoleelever, bankfolk, pensjonister, sentrumsbeboere, funksjonshemmede og næringsdrivende. Folk fikk tegne og forklare hvordan de ønsket at sentrum skulle bli. OPP arrangerte også folkemøte om temaet.

Bakgrunnen for serien var områdereguleringsplanen for Oppdal sentrum. Høringsfristen for planen er nå gått ut. Ett av høringsinnspillene er sendt inn av OPP på vegne av innbyggerne. Innspillet er en grundig og oversiktlig oppsummering av alle ønskene som kom fram i arbeidet med artikkelserien.

Dette er et strålende eksempel på demokratistyrkende «public journalism» der avisa har bidratt til at mange av de berørte blir hørt. Mange av de som har engasjert seg når de har blitt oppsøkt av avisa, hadde neppe deltatt i den demokratiske prosessen hvis ikke OPP hadde tatt dette initiativet.

Les folkets høringsinnspill på OPP.no

Brødbakst engasjerer

Raumnes inviterer til bakekonkurranse. Den som baker det beste brødet, vil få brødet sitt produsert og solgt som Nes-brødet fra et lokalt bakeri.

Dette er en konkurranse som har engasjert. Avisa har fått inn mange gode bidrag. I tillegg har konkurransen gitt grunnlag for å lage artikler om brødbakst og kosthold, og dehar hatt to større artikler om temaet med intervju med noen av deltakerne.

- Brød er noe alle har et forhold til, og dette engasjerer bygdefolket. Vi håper selvfølgelig også at flere har blitt inspirert til å bake sitt eget brød gjennom at vi har satt fokus på temaet, forteller journalist Lisbet Bekkeli Amundsen.

Hva er lesernes ønskesak?

Er det noe du brenner for som du synes at blir skrevet for lite om i avisene? Er det noe du er nysgjerrig på, eller kanskje synes at er dumt, leit eller spennende? spurte Arendals Tidende.

Hver torsdag kl 12 har Arendals Tidende vært på Torvet for å ta imot ønsker fra publikum. Ønskesakene har de trykket neste uke. En fin måte å komme nærmere leserne og få ideer utenfra!

Dessverre har Arendals Tidende erfart at det kan være vanskelig å motivere folk til å komme med ønsker. De legger derfor Ønskesaken på hylla etter sommeren, men ser ikke bort fra at de drar den fram igjen neste sommer.

Lager skattejakt for leserne

Nye Troms har arrangert skattejakt i mange somre. De har god erfaring med konseptet, der de hver helg sommeren gjennom gjemmer en skatt i Bardu, Målselv eller Balsfjord. Torsdag og lørdag presenterer de en rebus på avisframsida. Svaret på rebusen er et hint om hvor skatten ligger gjemt.

- Konseptet er lett å organisere, og det engasjerer leserne på flere nivå. Noen løser rebus og er fornøyd med det, andre drar ut for å lete, mens atter andre igjen kan glede seg over å åpne tirsdagsavisa for å finne ut hvem som fant skatten sist helg, forteller redaktør Gjermund Nilssen.

Skatten er pakket inn i Nye Troms-papir, og inneholder en termos og to Flax-lodd. De tolv finnerne konkurrerer også om hovedpremien, en reise for to med Hurtigruten tur-retur Finnsnes-Kirkenes.

- Det er artig å avslutte jaktsesongen med å sende noen ut på tur, med påfølgende reportasje og ståhei som gjør at vi får profilert avisa på en positiv måte i nedslagsfeltet vårt, sier redaktøren.

To timers oppdalshistorie på direkten

OPP har gått i gang med live TV-sendinger. Første livesending var fra et to timers foredrag om lokalhistorie.

OPP-redaktør Per Roar Bekken var inspirert av Frank Aarebrots NRK-sendte foredrag “200 år på 200 minutter” da han utfordret historiker Kjell Haugland til å holde foredrag om Oppdals historie. Historikeren tok utfordringen. Dermed inviterte OPP til foredrag en søndag kveld tidligere i mai. Og det var ikke bare de som hadde anledning til å komme på foredraget som fikk det med seg. Foredraget ble filmet og sendt direkte på nett og TV, noe som viste seg å være svært populært. Redaktøren fikk blant annet SMS fra folk som satt på terrassen i Italia og drakk rødvin og så på foredrag fra Oppdal.

Mediehuset OPP har fått 50.000 kroner i støtte fra Fritt Ord til direktesending av lyd og bilder. Det har de blant annet brukt på å kjøpe inn kamerautstyr for 17.000 kroner. Historieforedraget ble første direktesending. De samarbeidet med en lokal tekniker som hjalp til med filming og live streaming av foredraget. Foredraget ble sendt på kabel-TV gjennom et samarbeid med Vitnett.

– Vi tok inngangspenger, så vi gikk nok i null på arrangementet, sier Per Roar Bekken.

Han lærte mye under første livesending, blant annet betydningen av grundige forberedelser og en solid kjøreplan for sendingen. Denne lærdommen vil han ta med seg videre. Det vil nemlig bli flere direktesendinger framover. Etter hvert regner han med å kunne få til enkle sendinger med ett kamera uten innleid hjelp.

Neste arrangement på eget initiativ blir kanskje et folkemøte om sentrumsutvikling. Mediehuset OPP har allerede radiooverføring av kommunestyremøtene, så det er også naturlig å se for seg at disse kan filmes.

– Om vi kan supplere det med en live-sone der vi kan ha direkteintervju etter møtene kan det gjøre sendingene mer spennende. Nå er det for eksempel snakk om skolenedleggelse. Når det skal til behandling i kommunestyret, kan vi se for oss intervju med de som blir rammet, sier Bekken.

Han ser også for seg mer actionfylte livesendinger, sannsynligvis allerede under helgas Norgescup i terrengsykling.

Arrangerer lokalt sjekterace

Sammen med lokale partnere står Søgne og Songdalen Budstikke bak det populære sjekteracet rundt Ny-Hellesund. Både før, under og etter sjekteracet skaper lokalavisen et stort engasjement blant leserne og annonsørene.

Avisa får også mange gode redaksjonelle saker. På denne måten skaper Søgne og Songdalen Budstikke merverdier i lokalsamfunnet sitt og bygger et godt omdømme rundt lokalavisa.

Søgne og Songdalen Budstikke fikk hederlig omtale for arbeidet med sjekteracet i markedspris-konkurransen 2013.

Familie søker gardsbruk

Dølen har ei kontaktannonse utanom det vanlege denne veka. Dei vart kontakta av ein familie som ønsker å flytta frå Trondheim til Nord-Fron eller Sør-Fron. Dei ønsker å bu på og driva ein gard, men har leita i over eit år utan å finna noko. Dølen nytta høvet til å laga ei sak med både humor og alvor.

Familien som faktisk ønsker å satsa på gardsdrift, er nok ein drøymefamilie for ordføraren i Nord-Fron, som er meir van med å få søknader om fritak frå buplikta. Han er intervjua og kjem med dei råda han klarte å kome på.

– Det er eit paradoks at landbruket slit med rekrutering, samstundes som det er utruleg få gardsbruk som ligg ute for sal, påpeiker journalist Tone Sidsel Sanden.

"Teste bil for Raumnes?"

Raumnes lar lokale familier prøvekjøre nye biler. Slik kan de få damenes svar på hva de faller for ved biler som omtales som populære damebiler, mens familier kan svare på om familiebilene har gode bakseter.

– Tilbakemeldingene når det gjelder bilene er av begge slag, men aller mest er de positive. Og det er vel naturlig siden prøvekjørerne har valg en bil de er interessert, forteller redaktør Terje Smith.

Raumnes har faste bilsider. Innholdet produseres av Rune Korsvoll, som også er redaksjonssekretær i bladet Motor. Han bor i nedslagsfeltet til Raumnes, og lager så lokale saker som mulig til avisa.