LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord kommuneval

Hvordan presenterer dere kommunestyret?

Gauldalsposten presenterte bilde av alle 15 nye medlemmer i kommunestyret på førstesida, og samtlige 34 kommunestyrerepresentantene på side 6. Uka før hadde de bilde av alle som sto på liste (134 stk).

Avisa var innom alle stemmelokalene på valgdagen og fulgte deretter partiene inn i valgvaken.

– Det ble et særdeles spennende valg i vår kommune, der flertallet endret seg når 99,9 prosent av stemmene ble talt opp, kommenterer redaktør Bjørn Ivar Haugen.

Sunnhordland brukte Thinglink til å lage interaktivt kart over de lokale politikerne.

Se også hvordan Vesteraalens avis og Fjordabladet presenterer det nye kommunestyret:

Valoppsummering på nett-tv

I går ettermiddag hadde Hallingdølen siste valsending for denne gong. Ei 45 minutt lang oppsummering av valet i Hallingdal og Nore og Uvdal som vart sendt på direkten. Sjå sendinga her.

Alt i alt produserte Hallingdølen åtte nett-TV-sendingar på 25-30 min i forkant av valet. Ei om kvar kommune samt fylkeskommunen. Vidare hadde dei direkte sending på valnatta på godt ein time. Og til sist ei oppsummeringssending dagen etter valet.

Alt vart gjort av eigne krefter i Hallingdølen. To av typografane hadde ansvar for sminke, den yngste og den eldste av journalistane var høvesvis programleiar og utspørjar. It-sjefen var lydansvarleg. Ein annan av grafikarane hadde ansvar for å køyre grafikken under sending. Adm.dir var «innpiskar» på valnatta. I tillegg har dei to tilsette som var knytt til nett-TV prosjektet, med ansvar for produksjonane.

– Sendingane har også gitt oss mykje interessant stoff til papirutgåva. Utsegn og saker me har kunna fylgje opp, seier redaktør Bjarne Tormodsgard, som fortel at det er krevjande å sende på direkten.

No er han stolt over at dei kom i mål med det ambisiøse prosjektet.

– Det har vore både lærerikt og krevjande. Kanskje litt over grensa på kva ei lita avis kan makte ved sida av å gje ut vanleg avis og haustmagasin på same tid. Lærdomen tek me med oss til neste val.

Sjå også denne saka om prosjektet til Hallingdølen.

Lokal valgdebatt på direkte-tv

Søgne og Songdalen Budstikke samarbeider med NRK om folkemøte og valgdebatt på lørdag. Deler av debatten skal sendes live kl 16 i NRK2s 24-timers valgsending, mens alt streames på nett og legges ut på bustikkas nettsider.

Redaktør Roar Osmundsen skal lede valgdebatten.

– Det er lærerikt å ha dette samarbeidet med NRK. Det hjelper at jeg har leda mange debatter før, men når det skal direktesendes på tv må jeg spisse det enda mer enn jeg er vant til, sier han.

Han mener det er svært nyttig å samarbeide med NRK om arrangementer som dette.

– Vi må bare gjøre mye mer av sånt framover. NRK har en kompetanse som vi kan ha nytte av. Noen steder i landet er NRK en konkurrent for lokalavisene, men slik er det ikke her. Derfor ser vi på dette som positivt, sier han.

Flere aviser har arrangert valgdebatt de siste dagene, noen i samarbeid med NRK, andre på egen hånd.

Sunnhordland har serien Førval, der ordførarkandidatane mellom anna må svara på kva dei hadde gjort dersom dei får makta, samtstundes må dei tippa utfallet av kommunevalet.

Enebakk avis har tematiske debattvideoer på nett, denne om skolepolitikk og denne om ulv.

Andøyposten arrangerte debatt tirsdag. Avisa håpte å få fram forskjellene mellom partiene i det som var den eneste uavhengige debatten lokalt. Debatten ble streamet live på nett.

Kanalen arrangerte valgdebatt med skoleelever i salen. Flere av elevene hadde forberedt spørsmål til politikerne. Video fra debatten ligger på Kanalens nettsider, og avisa oppfordrer folk til å se videoen om de fortsatt er usikre på hva de skal stemme.

Gjesdalbuen arrangerer valgdebatt i kveld, og har bedt om spørsmål både på e-post og fra salen.

Videointervju: Solabuer spør, listetoppene svarer

Solabladet ba ti solabuer stille spørsmål de vil ha svar på fra listetoppene. Alle listetoppenes svar ligger tilgjengelig i små videosnutter på Solabladets nettside.

Solabladet har også en video med oppsummering av alle listetoppenes hjertesaker.

Finn videoene på Solabladets valg-side.

Slik kan kommunestyret bli

Tysvær Bygdeblad har tippa kven dei trur kjem inn i kommunestyret, og forklarer kvifor dei tippar som dei gjer. Dei har basert seg på den politiske temperaturen dei siste vekene, slik dei har opplevd han. Dei presenterer også ei vurdering av kven dei trur kjem til å samarbeida etter valet.

Demokrati for dummies

Kva er eigentleg grunnen til at vi går til røysteurnene? Kvinnheringen har fått Frank Aarebrot til å gje svar for dummies på spørsmål som: Kva tyder demokrati – og kva er motstykka? Korleis er forholdet mellom politikarane og administrasjonen – kven bestemmer, eigentleg? Kvifor får ikkje det største partiet ordføraren? Og kor mykje kan vi eigentleg forventa at politikarane skal få til av alt dei lovar?

Hva er folkets jobb nr. 1?

Fremskrittspartiets ordførerkandidat gikk ut og sa at hennes jobb nummer én som ordfører ville være å fjerne fiskesperra. Kanalen gikk ut og spurte Nome-folket om hva deres jobb nummer én ville være hvis de var ordfører.

Kirkevalg 14. september

Kirkevalget foregår samtidig som kommune- og fylkestingsvalget. Alle kirkemedlemmer som fyller minst 15 år i 2015 har stemmerett, men mange vet nok ikke hvem de kan stemme på. Ved kirkevalget i 2011 stemte 13,47 % av de stemmeberettigede.

Kanalen presenterte alle kandidatene, som svarte på verdispørsmål og spørsmål om lokalt menighetsarbeid.

Her kan du finne de som stiller til valg i din kommune.

Kirkevalget kan foregå enten som flertallsvalg (der hvor det bare stilles én liste) eller som forholdstallsvalg (der hvor det foreligger mer enn én liste).

Bred valgdekning i Vigga

Vigga passer på å snakke med ulike innbyggergrupper før valget. Forrige uke intervjuet de barn, ungdommer og folk i utkantbygdene.

- Moro å høre hva som opptar forskjellige folk, utifra geografi og aldersgrupper. “Utkant”-sak kan jo fint vinkles mot kommunesammenslåing også, synes redaktør Maria Kampesæter Kleiven.

Ungdom spør, politikere svarer

Elevene som skulle lede skoledebatten i Glomfjord hadde mange gode spørsmål til politikerne. Da Framtia intervjuet elevene før skoledebatten, brakte de noen av spørsmålene videre til partiene.

Valget, enkelt forklart

Klar Tales valgavis gir lettfattelige svar på spørsmål mange kan ha på før valget. Noen eksempler:

- Hva er å kumulere, og hva er en slenger?
- Hva er de viktigste ideologiske sakene til partiene?
- Hvilke inntekter og utgifter har kommunen og fylkeskommunen?

Nesten 14 prosent av de som skal stemme i år har innvandrerbakgrunn. Klar Tale har snakket med noen av dem. De har også reportasje om ungdommer som kjemper mot avfallsdumping i Førdefjorden, og reportasje fra Svalbard, der behovet for nye arbeidsplasser er en viktig valgkampsak. Se også valgkampordboka på siste side.

Se hele avisa i vedlegget.

Tok politikarane med på bedriftslunsj

Guro Vollen i Dølen tok med listetoppane i Nord-Fron til kantina hjå Gudbrandsdal Energi. Der fekk dei tilsette i bedrifta lufte sine tankar og stille spørsmål direkte til politikarane.

– Det var vel utanfor komfortsonene for alle involverte, trur Guro, men legg til at attendemeldingane frå både politikarar og arbeidsplassane var det var nyttig og artig.

Dølen gjer liknande stunt i dei andre midtdalskommunane. Bjørn møter på ein ungdomsklubb med politikarane, medan Tone skal ut til ei anna bedrift.

Kjappe svar frå 2. kandidatane

Vigga utfordra 2. kandidatane på listene i Lesja og Dovre til å ta ein selfie og svare på 12 spørsmål.

Redaktør Maria Kampesæter Kleiven råder andre som vil gjere noko liknande til å gje politikarane maks antall ord når dei skal svare skriftleg.

– Det blei litt lengre svar enn planlagt. Vi kutta noko, og nokon av politikarane måtte kutte tekst sjølv. Oppsettet var tenkt meir luftig, forklarer ho.

Vigga ville ha selfie for at politikarane kunne vise fram sin arbeidsplass, ein yndlingsstad, ein spesiell fin plass i kommunen, eller liknande.

Velgernes valg

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Før Søgne og Songdalen budstikke gikk i gang med årets valgdekning, kartla de hvilke saker innbyggerne er opptatt av. Nå er det disse sakene som får oppmerksomhet i avisa. Målet er å lage journalistikk på velgernes premisser. Partiene og politikerne får ikke styre valgdekningen.

Budstikka engasjerte Norfakta, som spurte 800 innbyggere i Søgne og Songdalen om hvilke saker som er viktigst til lokalvalget. I tillegg gjorde de dybdeintervju med 30 innbyggere.

Barnehage/skole, eldreomsorg/pleie og E39/lokalvei var de tre toppsakene i begge kommunene. Saker som svømmehall, eiendomsskatt og innvandring kom langt ned på listen.

Avisa kan også se hvilke velgere som er opptatt av hvilke saker. For eksempel var det ingen Frp-velgere som svarte at eiendomsskatt var en viktig sak.

– Men når vi kommer ned på et sånt detaljnivå, begynner det å bli snakk om små utvalg. Det er viktig å ha en viss forståelse for statistikk før man begynner å tolke resultatene, eventuelt å få hjelp fra andre, råder redaktør Roar Osmundsen.

Avisa passer også på å ha velgerne på topp i sakene, for å vise at avisa faktisk ønsker vanlige folks meninger. Fakta kommer i faktabokser og grafer.

Bla i inspirerende valgstoff

Her finner du et knippe inspirerende saker fra årets og tidligere års valgkamper.
Eksemplene i stikkordsform:
• Ta med listetoppene på lunsj i en bedrift.
• Morsomme fakta og “visste du at …”.
• La politikerne skrive sine drømmesaker.
• Er årets valgløfter realistiske? Hva sier partiene ikke noe om? Still spørsmål.
• Spør ulike innbyggere hva de ønsker for kommunen, og få politikernes kommentarer.
• Lag enquete med kandidater, og få de til å svare konkret om sine viktigste saker.
• Få Norfakta til å lage lokale meningsmålinger. Bruk resultatet til saker og analyser.
• Utfordre politikerne til å jobbe en dag på sykehjem eller skole, ta de med til en samtale med rusmisbrukere eller andre vanskeligstilte.
• Skriv analyser og kommentarer basert på de siste fire årenes utvikling.
• Hvordan gikk det med valgløftene fra 2011?
• Hvor mange stemte på de ulike kandidatene i 2011 – og hvor mange stemte ikke?
• Hvordan er geografien, yrkesbakgrunnen, kjønnsbalansen og aldersfordelingen på partilistene?
• Intervju velgerne om hvorfor de stemmer som de gjør.
• Undersøk om dere ligger an til å få lokale politikere i fylkestinget.
• Be innbyggere skrive spørsmål til politikerne.
• Spør folket hvordan de ønsker at valgkampen skal være.
• Kjenner innbyggerne til ordførerkandidatene?
• Diskuter valget med førstegangsvelgere.
• Lag en uhøytidelig klasseromspoll.
• Hvordan ser politikerne for seg kommunen om 10 år?
• Er politikerspråket forståelig?
• Hvem er de yngste på listene?
• Få ungdomsredaksjonen til å intervjue ordførerkandidatene.
• Hvordan er samtalene ved valgbodene?
• Hvordan bruker politikerne sosiale medier?
• Hvorfor lar mange ungdommer være å stemme?
• Tippekonkurranse om valgresultatet.
• Følg unge og gamle til valgurnene.
• Hva synes folk om valgresultatet?

Hva gikk galt og hva gikk bra?

Fjell-Ljom har sett på valgløftene fra valgkampen for fire år siden. Den gang lovet flertallspartiet Røros Ap blant annet å står som garantist for økonomisk styring, utvikling og trygghet. «Lenger fra virkeligheten er det knapt mulig å komme, når man ser tilbake på de fire årene. Resultatet er godt over 30 millioner kroner i minus, » skriver Fjell-Ljom.

De har også undersøkt utviklingen på andre områder der partiene kom med lovnader. Arbeiderpartiet lovet blant annet å prioritere gode oppvekstvilkår, et godt utbygd omsorgsapparat, flere lærlinger, bedre veier og ny næringsplan. Noe har de klart, andre ting mangler fortsatt, kan Fjell-Ljom slå fast.

Fjell-Ljom skal arrangere valgdebatt sammen med Rørosnytt, med temaet «Hva gikk galt og hva gikk bra?». Debatten skal sendes på web-tv.

Se også interessante fakta om hvor mange stemmer toppolitikerne faktisk fikk – og hvor mange som droppet å stemme ved forrige valg. Kanskje hadde valgresultatet blitt et helt annet om hjemmesitterne hadde gått til valgurnene.

Ny arena for lokalpolitikarane

Hallingdølen har gått i gang med valsendingar. Målet er å nå nye publikum, og auka interessa og valdeltakinga. Publikum seier dei likar å sjå lokalpolitikarane på tv, og politikarane synest det er kjekt å få ein ny arena.

- Dei lokale politikarane når ikkje opp på NRK og TV2, så dette er heilt nytt for dei, seier redaktør Bjarne Tormodsgard.

Hallingdølen er med i eit EU-prosjekt som har gjeve dei tilgang på avansert utstyr frå det spanske selskapet Brainstorm. Selskapet ynskjer å testa ut studioløysingar og grafikk for mindre aktørar. Hallingdølen har tre datastyrte kamera og virtuelt stydio. Men mykje av det Hallingdølen gjer, kan også gjerast med enklare utstyr. Ein treng ikkje meir enn ein mobiltelefon for å laga video-enquete eller intervju med ordførarkandidatar.

Hallingdølen tar det heile nokre steg vidare. Dei har direktesendingar frå eige tv-studio, med partiduell, valanalyse og intervju. Dei har eigne sendingar for kvar kommune og fylkestinget. Valnatta skal dei avslutta med valsending etter midnatt. Alle sendingane vert liggjande på nett så folk kan sjå dei i ettertid.

Hallingdølen har fått opplæring i det tekniske, men ikkje i det redaksjonelle. Bjarne Tormodsgard fortel at det er mykje nytt å tenkja på som journalist på direktesendt tv.

- Torunn Akersveen Lid har aldri før prøvd seg på tv. No er ho programleiar. Sjølv er eg plutseleg valkommentator på tv. Det er nybrottsarbeid for oss, og det er kjempemoro, seier Tormodsgard.

Same dag som dei har tv-sending, har Hallingdølen også valanalyse og fakta frå same kommune på papir, sjå vedlegg.

Ordførarkandidatane si avis

Onsdag var alt innhaldet i Kvinnheringen laga av ordførarkandidatane. Kvinnheringen inviterte dei til å vera journalistar i ei veke. Politikarane fekk styra alt, frå planlegging til utforming av førstesida.

Redaktør Tomas Bruvik føler ikkje han har gitt ut ei propagandaavis, men ser at fleire av politikarane har valt seg nokre hjartesaker. Her er saker om kulturlivet i kommunen, rusomsorg, lærlingordninga og folketalsutviklinga. Dei har også tenkt på at avisa skal ha alt frå nyhende til sport, og innhald frå heile kommunen.

Tomas Bruvik er nøgd med resultatet, men synest det er mange lange saker og mykje feature.

- Det er mange som ikkje har rokke å lesa heile avisa, seier han.

Sjølv om redaksjonen sette ut ei heil avis, vart det ikkje mykje ekstra fritid. Ordførarkandidatane hadde redaksjonsmøte i avislokala, men dukka ofte opp med ulike spørsmål resten av veka.

- Sakene gjekk ofte fleire gongar fram og tilbake med ulike rettingar, seier Bruvik, som gjerne kan tenkja seg å gjera noko liknande igjen med andre aktørar.

Sjå heile avisa i vedlegget.

Presenterer hundre listekandidatar

Bø blad klarer å presentere dei 12 øvste kandidatane på alle partilistene før valet. I enquete-form får dei nærare hundre kandidatane spørsmål om hjartesaka si, og om kvifor folk bør stemme på dei.

- Vi presser dei til å koma med ei lokal hjartesak. Det holder ikkje at dei berre svarar “helse”, seier redaktør Hilde Eika Nesje.

I vedlegget kan du også lese saka om MDG som kan kome på vippen i Bø. Det viste ei meiningsmåling som Bø Blad fekk gjennomført tidlegare i sommar. Meiningsmålinga gav stoff til fleire saker, i tillegg til at ho fekk fart i debatten.

- Folk synest det er interessant med meiningsmålingar. No går dei og ventar på neste måling, seier Eika Nesje, som planlegg ei ny meiningsmåling før valet.

LLAs samarbeidspartnar Norfakta Markedsanalyse gir gode prisar på meiningsmålingar til LLA-avisene.

Hvorfor stemmer de som de gjør?

Sandnesposten legger vekt på velgerne når de presenterer partiene som stiller til valg. Hvem er de ulike partienes velgere, og hvorfor stemmer de som de gjør?

– Det har vært litt utfordrende å finne velgere, spesielt fra småpartiene. Vi har jo hatt som kriterie at velgerne ikke skal ha noen roller i de ulike partiene, dermed har det vært begrenset hvor mye de aktive politikerne har kunnet hjelpe oss. Men noen hint om aktuelle kandidater har vi fått, forteller redaktør Frode M. Gjerald.

Har fordypet seg i partilistene

Nye Troms har fått mye godt stoff ut av listene til kommunevalget. Noen eksempler:

- Kun menn på topp
- Miljøpartiet De Grønne har den laveste gjennomsnittsalderen
- Overvekt av offentlig ansatte på valglistene
- Hvor kommer de ulike partienes kandidater fra

Se sakene i vedlegget!

Kritiske spørsmål til valgløftene

Når Nye Troms intervjuer listetoppene, går de rett på sak og stiller kritiske og utdypende spørsmål til partiprogrammet og politikernes ofte vage formuleringer. Frp vil at Balsfjord skal bli en Ja-kommune. Hva betyr det? Høyre vil jobbe for reduksjon i eiendomsskatten. Hvordan skal de klare det, når de ikke har klart det de siste fire årene? SV vil få bukt med mobbing i skolen. Hvordan?

Hvis partiene vil ha et mikrofonstativ, kan de kjøpe annonseplass til å presentere seg selv og partiprogrammet. Redaksjonens oppgave er å finne svar på det leserne lurer på. Det kan bety å stille kritiske spørsmål. Les partiprogrammet, og diskuter gjerne med andre. Er programmene realistiske? Hvordan prioriterer partiet sakene de vil jobbe for, og hvor tar de penger fra til nye investeringer? Hva sier de ikke noe om i programmet?

Flyttes valgkampen til sosiale medier?

Eidsvoll Ullensaker blad har tatt tempen på politikernes aktivitet i sosiale medier. De har funnet ut at selfies er en populær måte å profilere seg selv på. Journalist Bjørn Inge Rødfors tok tak i selfie-temaet og intervjuet politikere om deres forhold til og erfaringer med selfies.

Han intervjuet også statsviter Svein Tore Marthinsen som har skrevet bok om politisk kommunikasjon. Statsviteren forteller at politikere som bruker kanaler som Facebook, Twitter, Instagram og YouTube har et fortrinn i valgkampen. Og bruken øker. Men lokalavisoppslag, ansikt-til-ansikt-møter og god politikk er fortsatt viktig.

Interessant sak, som er lett å illustrere med morsomme bilder!

Kva seier folket?

Gjesdalbuen starta serien “Kva seier folket?” i mars. Dei besøker folk der dei er. I kantina, rundt kjøkkenbordet, på kafeen eller andre stader. Dei spør kva som er viktig for folk i kommunen, kva som er bra og kva som bør bli betre.

Målet er å få folket sitt svar på kva lokalpolitikarane bør satsa på. I kvar sak får partia svara på ønska frå folket.

Slik er det innbyggjarane, og ikkje politikarane, som danner grunnlaget for kva saker som får merksemd i valkampen.

Utfordra ordføraren med gamalt valflesk

Sogn Avis har utfordra ordføraren i Lærdal på valflesket frå førre val. Fleire konkrete planar for perioden er framleis ikkje gjennomført, og ordføraren får forklara seg punkt for punkt.

Lærdal har ein utfordrande periode bak seg med både storbrann og flaum, noko som får delar av skulda. No lovar ordføraren å kutta i valflesket.

Nettmøte om eiendomsskatt

Vesteraalens Avis arrangerte nettmøte om eiendomsskatt, et tema som engasjerer. Det kom inn en rekke spørsmål, som økonomisjefen i kommunen svarte på.

Avisa ba leserne sende inn spørsmål på e-post på forhånd, dermed hadde økonomisjefen tid til å svare på mange spørsmål før møtet startet, noe som viste seg å være lurt.

– Det ville ellers ikke latt seg gjøre å få gode svar på sparket på kompliserte problemstillinger, sier journalist Knut Ivar Aarstein.

Avisa valgte en enkel teknisk løsning: Aarstein la inn spørsmål og svar i nettartikkelen underveis, og videresendte spørsmål som kom i “sanntid” slik at økonomisjefen også fikk besvart disse. Alle spørsmålsstillerne fikk svar i løpet av timen som gikk.

Det finnes også gratisversjoner av ulike verktøy som kan brukes til nettmøter, for eksempel CoveritLive.

Hvem er dette?

Å si at lokalpolitikerne er konger i egen by er nok å ta i litt hardt.

Det kan Sandnesposten slå fast etter at de tok med seg bilder av partienes gruppeledere en runde på gata.

Spesielt de yngre hadde problemer med å kjenne igjen politikerne på bildene. Tre pensjonister klarte å plassere alle politikerne, og begrunnet dette med at de har tid til å lese avisa to ganger. Men også de mente at ordfører og varaordfører får mye oppmerksomhet i forhold til andre politikere.

Artig sak, og kanskje også en påminnelse til oss journalister om å synliggjøre bredden i politikken?

Kvar går veljarane?

Tysvær Bygdeblad har gjennomført ei lokal måling i samarbeid med Norfakta Markedsanalyse. Målinga viser at posisjonspartiet Høgre går tilbake, medan opposisjonspartiet Arbeidarpartiet går fram og ligg an til å verta det største partiet i kommunen. Høgre gjev statsbudsjettet og regjeringsposisjonen sin del av skulda. De peikar òg på at dei no har hatt ordføraren i to periodar.

Tysvær Bygdeblad har også spurt innbyggjarane kva dei stemte ved førre lokalval. I avisa syner dei fram kvar dei ulike partia sine veljarar stiller seg i dag. Interessante tal, som redaktøren analyserer.

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

I møte med nominasjonskomiteen

Anders Totland i Sunnhordland har vore med nokre av partia sine nominasjonskomitear på planleggjingsmøte. Ei fin og informativ sak der lesarane får eit innblikk i ein viktig del av den demokratiske prosessen.

Nominasjonskomiteane skal fylla vallistene og har dermed stor makt over kven som vert valde inn i kommunestyret. Kven som står på listene, kan også verka inn på kor mange stemmar partiet får. Det er derfor interessant å sjå korleis komiteane jobbar.

Roy Sverre Amundsen i nominasjonskomieteen til Arbeidarpartiet fortel til Sunnhordland at dei må tenkja på både kjønn, geografi, alder og nyrekruttering når dei set saman lista. Lista skal verta vedtatt av partiet sitt nominasjonsmøte, men ifølgje Aud Berit Alsaker Haynes har lista frå nominasjonskomiteen aldri blitt endra i nominasjonsmøtet til Ap.

Korleis jobbar nominasjonskomiteane i dykkar kommunar? Er det vanskeleg å få til ei god breidde på lista? Eller er det kanskje vanskeleg å få folk til å stå på lista i det heile?

Meiningsmålingar er godt lesestoff

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Eitt år før kommunevalet har Grannar køyrd partibarometer for kommunane sine, Etne og Vindafjord. Den politiske målinga ga grunnlag for interessante saker om korleis det politiske landskapet kan verta.

I tillegg til politisk måling, la Grannar inn spørsmål om kommunereform, eit tema som blir sentralt i komande valkamp. Saka bygde dei ut med å snakka med tilfeldige personar om temaet.

- Det direkte resultatet har blitt fire oppslag med doble sider. Me har også brukt førstesida godt til å marknadsføra oppslaga. Responsen har vore god, ikkje minst frå dei lokale partia som nå er i gang med nominasjonsproesess og valprogram, fortel redaktør Arne Frøkedal.

Grannar er godt nøgd med tabellane som Norfakta leverte. Norfakta tilbyr lokale politiske meiningsmålingar for LLAs medlemsaviser. Lokale meiningsmålingar er godt lesestoff og kan vera grunnlag for interessante analysar.