LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord kommunereform

Soga om eit ekteskap

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Ordførar Olav Kasland har mange gonger brukt ekteskapsmetaforen om kommunesamanslåinga. No har Bø forlova seg med Sauherad, og Bø blad fortel soga om dei to kommunane og korleis dei fann kvarandre.

Presentasjon av valgresultatet: Kommunene går hver sin vei

Lesjingene og dovringene gikk hver sin vei da de stemte over å slå seg sammen. Mens det var et stort flertall mot sammenslåing i Lesja, var det et lite flertall for sammenslåing i Dovre. Slik presenterte Vigga resultatet.

Erfaringer ti år etter kommunesammenslåing

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Det er ti år siden Ølen og Vindafjord slo seg sammen til nye Vindafjord kommune. Hardanger Folkeblad har sett på positive og negative konsekvenser av sammenslåingen.

De har intervjuet tilfeldige innbyggere, nåværende og tidligere ordførere, rådmann og en representant for næringslivet. De fleste mener at det har vært positivt å bli større – selv om det har skjedd en sentralisering der mange tjenester har blitt flyttet til Ølen.

Daglig leder i Fikse Næringsutvikling mener det har vært bra for næringslivet at kommunene slo seg sammen:
– Det å ha en større kommune er positivt, blant annet når det gjelder tilrettelegging, sier han. Han utdyper at det går på en mer helhetlig tenking når det gjelder alt fra arealforvaltning til det å skape et godt miljø i hele kommunen.

Oppsummering av argumentene på tampen av debatten

Når debatten om kommunesammenslåing nærmer seg en avslutning, kan det være greit å få en kort gjennomgang av de viktigste argumentene for og imot. Sigbjørn Berentsen i Bygdebladet Randaberg og Rennesøy har intervjuet politikere med sterke meninger i ulike retninger. De får svare på hva de mener, og hvorfor, i hvert sitt helsides intervju.

Se også Kanalens saker fra i fjor, der de listet opp de ti beste argumentene for ulike alternativer.

Driv folkeopplysning før meiningsmåling

Bø blad har dekka kommunereforma grundig. Før folkeavstemminga 10. april la dei ut pdf-ar av alle sakene dei hadde skrive om kommunesamanslåing på nettsidene www.boblad.no, slik at folk skulle kunne lese seg opp om ønskjeleg. Dei hadde skrive 125 avissider om temaet dei siste par åra.

– Det opplyste me om både på FB og i papiravisa – ei slags public service til folket for å gjere dei opplyste, forklarer redaktør Hilde Eika Nesje.

I avisa før folkeavstemminga hadde dei 10 sider om kommunesamanslåing med ulike vinklingar. Blant anna brukte dei ei meiningsmåling for det den var verdt og såg på ulike variablar ved å lage saker om dei (unge, eldre, kjønn osv). I tillegg intervjua dei ein tvilar, ei ja-kvinne og ein nei-mann.

Bø er nå inne i runde to når det gjeld kommunesamanslåing. Då dei hadde folkeavstemming var det berre 40 prosent oppmøte. Denne gongen blir det opinionsundersøking på grunn av den låge valdeltakinga i april. Spørsmålet no er om ein skal slå saman Bø og Sauherad. I siste avis hadde Bø blad enquete med 20 tilfeldige bøheringar. Dei fleste ser ei slik samanslåing som uproblematisk. Det same var signalet på eit folkemøte om saka. Men er me nå så sikre, spør Hilde Eika Nesje på leiarplass.

I same avis hadde Bø blad intervju med professor og tidlegare rådmann Bjarne Jensen. Han meiner kommunesamanslåing er positivt for byar og til skade for distriktskommunane. Han fortel at folketalsutviklinga og utviklinga i talet på arbeidsplassar har vore svakare i kommunar som har slått seg saman enn andre kommunar i tilsvarande kommunegruppe. Han meiner det kan dokumenterast med tal frå tidlegare samanslåingar. Bjarne Jensen er ein av redaktørane og forfattar av boka «Folkestyre eller elitestyre? Kommunereform i perspektiv». Han baserer ikkje uttala si bare på kommuneleiingar, men går inn og ser på andre vinklar – blant anna distrikstprofilen som er viktig i denne samanheng.

Har tegnet frontene i debatten

Søgne og Songdalen Budstikkes tegner Mathias Dønnestad har tegnet sammenslåingsdebatten med sin strek. Folk kan fargelegge tegningene og få premier for gode presentasjoner.

Den første tegningen viser ordførerne som spiller «Monopol». Kristiansand-ordfører Harald Furre er far i den lykkelige familien, mens de fire andre ordførerne er Furres «barn». Alle ordførerne er for en storkommune. Søgne får svømmehall hvis dette vedtas.

Den andre tegningen henspiller på de som er mot. Kristiansand har flere ganger blitt omtalt som den stygge ulven, og her er ordføreren den stygge ulven.

Hundre på gata om kommunesammenslåing

Dagen før folkeavstemningen om kommunesammenslåing hadde Saltenposten fire sider enquete. Hundre innbyggere i Fauske, Saltdal og Sørfold svarte på om de er for eller imot kommunesammenslåing.

– Vi tenkte at de hundre på gata både kunne være godt lesestoff og en måte å minne folk på avstemninga, forteller Eva Winther i Saltenposten.

Saltenposten har tidligere hatt «hundre på gata» i forkant av valg.

Naboar om kommunesamanslåing

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Sjå mot nord? Sjå mot sør? Sjå over fjorden? Dela kommunen? Framleis leva i einsemd?

Måndag var det folkerøysting om kommunesamanslåing i fleire kommunar i Hardanger. Før folkerøystinga tok Hordaland Folkeblad turen over fjorden til Jondal, Ullensvang og Odda for å spørra: Kva meiner mannen i gata – i den grad Hardanger utanom Odda har gater – om saka?

Journalist Sigbjørn Linga og fotograf Lars Arvid Oma har stoppa på ferja, på rasteplassen, på kaikanten, på eit galleri, hjå fruktbonden og i butikkar. Svara er ymse. Nokon meiner dagens kommunestorleik er antikk, andre meiner at heile kommunereforma er til å le av.

Spørsmålet om kommunesamanslåing er utgangspunktet, men resultatet er i like stor grad eit bygdeportrett med varme og humor. Les heile saka i vedlegget.

Forsida før folkeavstemning

I dag går innbyggerne i Steinkjer, Snåsa og Verran til stemmeurnene for å si sin mening om kommunesammenslåing. Slik valgte Steinkjer-Avisa å markere det som kan bli en historisk dag.

Politikerne i Steinkjer har vært tydelige på at de vil følge folkemeningen. Det er grunn til å tro at valgresultatet kan bli ganske jevnt. Men mange er ganske likegyldige til folkeavstemningen. Som Steinkjer-Avisa skriver i lederen, er det viktig for demokratiet at folk går til urnene.

Folkeviljen før og nå

Innbyggere i de åtte Østre Agder-kommunene har sagt sin mening om kommunesammenslåing i en spørreundersøkelse. Arendals Tidende ser nærmere på resultatene.

Samtidig graver de i arkivet, tilbake til 1990. Da ble det holdt folkeavstemning om sammenslåing av fem kommuner til et nytt stor-Arendal. Innbyggerne i flere av kommunene sa nei til sammenslåing, men Stortinget vedtok likevel å opprette Arendal kommune med de grensene kommunen har i dag.

Resultatene fra den ferske spørreundersøkelsen tyder på at motstanden er svakere i dag.

Les hele saken i vedlagte PDF.

Kommunereform: Oversiktlig oppsummering

Debatten om kommunesammenslåing kan handle om politikk, synsing og følelser. Men hva sier fakta? Kanalen har laget en oversiktlig oppsummering av de gode argumentene for ulike alternativer.

Korleis lokka nabokommunane?

Det er vel dei færraste kommunane som har eit lett reformarbeid føre seg. I Suldal har politikarane bestemt seg for å vurdera tre ulike alternativ, men alternativa visar seg å verta vanskelege å få til når naboane av ulike årsaker ikkje vil vera med på leiken.

I saka om jakta på brura gir Esther Moe i Suldalsposten ei god oppsummering av den innfløkte stoda.

Suldal har innfunne seg med at dei må finna eigna partnarar for framtida og gi det eit forsøk, men så langt er det lite kyrkjeklokker som kimer i det fjerne.

Dei korte sitata frå formannskapsmøtet gjev ein ekstra inngang til saka, og er i seg sjølv eit godt bilete på utfordringane med kommunereforma.

Lunsjprat om kommunesamanslåing

Kommunesamanslåing er på agendaen innanfor veggane på kommunehusa. Men kva meiner mannen i gata? Dølen oppsøkte stader der folk møter kvarandre: bensinstasjonar, kafear og kantiner. Målet var å få fram den samtala som folk elles har over kjøkkenbordet.

Då journalist Tone Sidsel Sanden spurde folk i gatene og rundt lunsjbordet, fekk dei vite at dette hadde folk tenkt fint lite på. – Eit lite engasjerande tema, var mellom tilbakemeldingane. Folk var likevel i stand til å diskutere fordelar og ulemper med kommunesamanslåing.

Seinare hadde Sanden med seg politikarar i lunsjpausen til ei bedrift og på kafé. Dermed fekk “menigmann” kome med spørsmål og kommentarar direkte til politikarane.

Nye oppgaver til kommunene

Kommunalminister Jan Tore Sanner la i dag frem nye oppgaver til kommunene. Regjeringen foreslår 30 nye oppgaver til kommunene.

De foreslår blant annet å flytte ansvaret for tannhelsetjenesten til kommunene. De vil også gi kommunene større ansvar for rehabilitering. Flere boligsosiale tilskudd skal også flyttes til kommunene. De foreslår å overføre vigselsrett fra tingretten til kommunene. De største skal kunne få ansvaret for videregående skoler og kollektivtransport.

De økonomiske konsekvensene er foreløpig ikke beregnet. Regjeringen lover at det skal følge penger med oppgavene, gjennom rammeoverføringer basert på dagens utgiftsnivå.

Regjeringen lover også å redusere den statlige detaljstyringen.

Les stortingsmeldingen om nye oppgaver til kommunene her eller se vedlegget.

Se også vedlagte pdf med KS (Kommunesektorens organisasjon) sine kommentarer til de enkelte punktene i oppgavemeldingen.

Grenda vitja naboane

Grenda har dei siste månadene besøkt dei nabokommunane som ein kan sjå som aktuelle kandidatar for samanslåing med Kvinnherad. Dei har i alt snakka med sju ordførarar.

Grenda gjekk i gang med reportasjeserien sjølv om det i Kvinnherad verka å vera ei utbreidd oppfatning at kommunen ikkje treng slå seg saman med andre. Fleire av nabokommunane ynskjer å dra med seg Kvinnherad.

Artiklane tok for seg ein kommune om gangen, og ga både ein presentasjon av kommunane og eit innblikk i kor langt dei var komne i diskusjonane om kommunesamanslåing, korleis vegen såg ut vidare, og kva alternative løysingar dei såg for seg.

Med departementet sitt verktøy Ny kommune og Bergens Tidende sin Kommunebygger kan du raskt samanlikna kommunane med kvarandre. Om du vil grava deg djupare ned i tala finn du mykje i Kostra.

En historie om kommunegrenser - digitalt fortalt

I fjor gravde Askøyværingen i historien til øysamfunnet Herdla. Hva skjedde egentlig da Herdla kommune ble oppløst i 1964? Herdla øy hadde vært kommunesenteret. Nå ble øyen en utkantpost. Øyen mistet både administrasjon, lensmann, lege, skole og innbyggere.

Leser du saken, kan du få en rekke ideer til vinklinger, kilder og presentasjon! Her blir det tydelig at kommunegrenser handler om mer enn bare streker på kartet.

Saken er et lekkert eksempel på at featuresaker også kan egne seg for skjermen. Det er etter hvert mange verktøy tilgjengelige for grafisk presentasjoner av fakta og statistikk. Noen er gratis, andre må du abonnere på. I denne reportasjen har Anne Jo Lexander i Askøyværingen brukt TimelineJS til å lage tidslinjen, og Datawrapper til diagrammene. TimelineJS er gratis, mens du må abonnere på Datawrapper dersom du ønsker tilgang til enkel publisering av diagrammene du lager.

Har du en kronologisk historie å fortelle? TimelineJS er enkelt å bruke. Det eneste du må gjøre er å fylle ut et regneark i Google Spreadsheets. På timeline.knightlab.com finner du en mal for et slikt regneark. Last det ned, og bytt ut innholdet med ditt eget. Her legger du inn datoer, tekst og lenker til bilder, videoer, kart eller annet medieinnhold. Når du er ferdig får du en URL-kode som du bygger inn på din egen nettside. TimelineJS har en grei forklaring av framgangsmåten.

Anne Jo presiserer at TimelineJS ikke fungerer optimalt på mobilskjerm. Med opp mot 60 prosent av trafikken på mobil, vil hun derfor være forsiktig med å bruke verktøyet igjen, før det eventuelt tilpasses bedre for mobil.

På LLAs landsmøte (lørdag 18. april 2015) skal Anne Jo Lexander og Kai Svellingen Flatekvål i Askøyværingen fortelle om sine erfaringer med digital historiefortelling.

Lesarane vil ha nynorsk - og er delte i synet på kommunesamanslåing

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Hallingdølen fekk svært gode tilbakemeldingar frå lesarane i ei lesarundersøking nyleg. Avisa står sterkt i alle kommunane, og lesarane er så tilfredse at Opinion og Amedia som står bak undersøkinga knapt trudde på statistikkane.

I undersøkinga fekk lesarane mellom anna seia si meining om at Hallingdølen kjem ut på nynorsk. 54 prosent var positive, medan berre sju prosent var negative. Nynorsken er under press i Hallingdal, særleg i skulen. Leiar Marit Tennø i Noregs Mållag seier til Hallingdølen at ho trur den positive haldninga til nynorsk i Hallingdølen handlar om vanar. Hallingdølen har vore på nynorsk sidan 1970-talet.

Ei spørjeundersøking kan dekkje fleire tema. Dei som deltok i undersøkinga til Hallingdølen blei også spurde om kva dei meiner om kommunesamanslåing. Svara viste at hallingane er delt i synet på kommunesamanslåing. 43 prosent ønskjer dagens kommunestruktur, 23 prosent ønskjer to kommunar og 18 prosent ønskjer ein storkommune.

Flåværingane er mest negative, i likskap med ordføraren i Flå, medan golingane er mest positive. Gol-ordføraren er også positiv til kommunereforma. NIBR-rapporten Lokale folkeavstemmingar om kommunesammenslåing (2004) viste at anbefalingar frå ordførarar og rådmenn kan ha stor betydning for kva innbyggjarane meiner.

Det er også naturleg at golingane er positive fordi det er sannsynleg at Gol kan få kommuneadministrasjonen, påpeiker Frank Aarebrot, som kommenterer tala i ei sak i Hallingdølen. Han fortel at Hallingdal er i samsvar med resten av landet i synet på kommunesamanslåing.

Stem på ønskekommunen

Stem på din ønskekommune, oppfordrer Gjesdalbuen. De gjør kort rede for de mest reelle alternativene, med kart, og ber leserne si sin mening gjennom en enkel avstemning på nett. Slik kan Gjesdalbuen både få en indikasjon på hva folket mener om kommunestrukturen, og engasjere leserne til å ta et standpunkt. Flere lesere har kommentert saken, spesielt på Facebook.

Gjesdalbuen presenterer også en oversikt over viktige milepæler i arbeidet med kommunesammenslåing. Her få leserne blant annet vite når politikerne skal samles, når alternativene skal opp til politisk behandling, når og hvordan folket kan bli hørt, og når den endelige avgjørelsen skal treffes.

Tips: Med departementets verktøy Ny kommune og Bergens Tidendes Kommunebygger kan du raskt finne fakta om ulike kommunestrukturer.

Fylkestingsvalget relevant for ungdom

18 år gamle Vetle Langedahl går på Hammerfest videregående skole. Til høsten kan han bli valgt inn på Fylkestinget. I intervju med Hammerfestingen forteller han at han vil jobbe for at elevene skal bli i skolen og trives bedre.

Videregående skole er sammen med samferdsel og regional planlegging og utvikling de viktigste oppgavene til fylkeskommunen. Fylkeskommunen sine oppgaver er altså spesielt relevante for unge velgere.

Hvilke saker med konsekvenser for ungdommer i ditt område kan komme opp i fylkestinget kommende periode? Hva mener lokale ungdommer om disse sakene – og hva mener partiene?

I det siste ideheftet til LLA kan du finne flere tips og eksempler på saker om kommune- og fylkestingsvalget. Der finner du også ideer til saker om kommunereformen. Ideheftet ble sendt ut til alle LLA-avisene denne uken.

Erfaringer fra lokalpolitikken

- Vi ble en utkant som vi fryktet, sier 81 år gamle Svein Kongsjord til Lofot-Tidende. 81-åringen satt i kommunestyret i Valberg kommune da Stortinget i 1961 vedtok å opprette Vestvågøy kommune.

Valberg hadde 662 innbyggere og ble lillebroren i den nye storfamilien. Nå har Valberg rundt hundre innbyggere.

Kongsjord har liten tro på at Lofoten kan bli en storkommune i løpet av de neste årene. Han kaller ideen “stormannsgalskap”.

Har dere noen kommunestyre-veteraner som husker hvordan prosessen var under forrige kommunesammenslåing? Kanskje kan det være på tide å friske opp hukommelsen?

Har vurdert nye oppgaver til kommunene

Ekspertutvalget la i dag fram sluttrapporten Kriterier for god kommunestruktur. Utvalget har i sluttrapporten vurdert ti eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene:

− Psykisk helsevern
− Tverrfaglig spesialisert rusbehandling
− Habilitering og rehabilitering
− Hjelpemidler
− Barnevern
− Arbeidsmarkedstiltak
− Videregående opplæring
− Kollektivtransport
− Fylkesveger
− Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling

Utvalget mener at kommuner med minst 15 000-20 000 innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for nye oppgaver innen habiliterings- og rehabiliteringstjenestene, statlige oppgaver tilknyttet fosterhjem og barneverninstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Videre kan kommuner med minst 100 000 innbyggere isolert sett være i stand til å overta enkelte andre oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport.

Dersom alle kommuner skal ha de samme oppgavene, anbefaler utvalget en minste kommunestørrelse på 15 000-20 000 innbyggere. Et alternativ er differensiert oppgavefordeling, der storkommunene får flere oppgaver enn små kommuner. Utvalget har også skissert en modell der flere storkommuner får Oslo-status og altså ikke inngår i en fylkeskommune/region sammen med andre kommuner.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren 2015.

- Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak, sier Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Redaktørkolleger kan være kunnskapsrike kilder

OPP gir leserne en oppdatert status på nabokommunenes arbeid med kommunereformen. De har snakket med ordførere, men også med redaktørkolleger. – Redaktører har ofte oversikt over flere kommuner og kan ta en kort analyse over situasjonen, forklarer redaktør Per Roar Bekken.

Saken har fått en ekstra inngang gjennom en grafikk som viser stegene i reformdansen mellom kommunene. OPP har også sjekket økonomien i kommunene som er med i dansen. – KOSTRA-talla kunne vi gjort mer ut av. Men der stoppet tida oss, sier Bekken.

Arrangerte folkemøte om kommunereformen

Det kom nesten hundre personer da Vigga arrangerte sitt første folkemøte. Temaet for møtet var kommunereformen i Lesja og Dovre. Møtet var ment som et initiativ til politikerne, for å få i gang en bedre kommunikasjon om reformen fra innbyggerne opp til de som styrer prosessen. Samtidig fikk Vigga vist at de er en aktiv deltaker i lokalsamfunnet.

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

Forfatter og journalist Egil Ulateig var ordstyrer. Vigga ønsket ikke å lede møtet selv, fordi de da følte seg friere til å dekke møtet redaksjonelt.

– Dette var vi fornøyde med i etterkant, vi tror det hadde blitt problematisk å dekke møtet på samme måte om vi hadde ledet diskusjonen. I en slik setting og et slikt tema kreves det en del av ordstyrer, og vi følte det hjalp med en med god lokal og nasjonal historiekunnskap, som er kjapp i replikken, utdyper redaktør Maria Kampesæter Kleiven.

Regiondirektør Trond Lesjø i Kommunenes Sentralforbund (KS) holdt innlegg. Ordførere, varaordførere og rådmenn i Lesja og Dovre satt i panelet.

Det var god stemning på møtet. Fok kunne komme med spørsmål, ikke bare fra salen, men også på Facebook og Twitter. – Vi hadde håpet på litt mer spørsmål fra publikum, men det var nok en uvant møteform for folk, og mange var jo der tydelig for å lytte. Det ble litt lengre innlegg fra ordførere, ordstyrer og Lesjø enn det vi hadde forutsett, og dette stjal litt tid, forklarer Maria Kampesæter Kleiven.

Møtet ga ingen fasitsvar, men politikerne var positive til å høre på innspill og meninger fra innbyggerne. To spørsmål som det ligger an til å bli tøffe diskusjoner om, er helsetjenester og kommunesenter.

Ungdommene var tema på folkemøtet. Flere var opptatt av å legge til rette for at ungdommene flytter tilbake til området. Det var få ungdommer til stede på møtet. Derfor oppsøkte Vigga fem skoleelever i 18-årsalderen dagen etter møtet. Fire av de fem hadde ikke fått med seg at møtet skulle holdes. De fortalte også at de ikke var så opptatt av kommunegrensene.

Møtet ble sendt live på nettsida til Vigga. Her kan du se opptak. – Vi hadde god hjelp til oppsett, men løste live-sendingen på en billig (og god, mener vi) måte. To gode HD-webkamera til en billig penge, en konto på Bambuser og litt småting var det vi trengte for å gå “live” med to kamera. Litt trøbbel med å få stor nok båndbredde, men de fleste lokaler har bedre dekning enn det vi hadde. Vi hadde mikrofoner i salen og en lydmann, som kjente til lokalet og systemet. For de som er interesserte i mer detaljer, kan de bare ta kontakt, lover Kampesæter Kleiven.

– Det var utrolig moro å arrangere et slikt møte, selv om det ligger litt ekstra arbeid bak det. Vi gikk ut bredt med info på forhånd, og selv om det ble litt svikt i plakatopphengingen på oppslagstavlene, tror vi de fleste fikk det med seg (bortsett fra all ungdommen da, som nevnt). Vi så også på det som omdømmebygging, og viste at vi vil være en aktiv deltager i lokalsamfunnet, ikke “bare” referere til det som blir sagt, men og sette ting på dagsorden. Og all ros til de ansatte, for å få til en slik kveld må en ha flere med på laget.

Økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing

KS har utviklet en modell som viser økonomiske utslag av kommunesammenslåinger – gitt dagens inntektssystem. Modellen kan beregne utslag for sammenslåing av inntil sju kommuner og er oppdatert etter statsbudsjettet for 2015.

Tap knyttet til endring i arbeidsgiveravgift er ikke medregnet og må beregnes separat.

Se også Kommunal- og moderniseringsdepartementets nykommune.no der kommunene kan sjekke fakta og prognoser for ulike kommunestrukturer.

Involveres ungdom i kommunereformen?

Kommunereformen er viktig for barn og unge. Den kan ha betydning for hvor de skal gå på skole, for hvordan barnevernstjenesten blir og for hvor langt de må reise for å komme til helsestasjonen, kulturskolen og idrettshallen. Tar kommunene barn og unge med på utredningsarbeidet?

Hvordan ungdom involveres i politiske prosesser varierer sterkt fra kommune til kommune. Mange kommuner har ungdomsråd, men ungdomsrådenes grad av innflytelse er varierende. Noen tar opp saker på eget initiativ. Noen få kommuner involverer ungdomsrådene allerede i forarbeidet til relevante saker. Mest vanlig er det at ungdomsrådene får komme med innspill i høringsfasen. Det er for sent, mener Lillin Knudtzon som forsker på makt og medvirkning i planprosesser. Skal ungdomsrådene ha reell innflytelse, må de involveres på et tidligere tidspunkt.

Har deres kommuner ungdomsråd? Føler de selv at de har makt? Har de blitt spurt om sitt syn på kommunereformen? Og hva mener de om kommunegrensene?

Barn og unges deltakelse i kommunereformen var tema for et frokostmøte som Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner og Barneombudet arrangerte i dag. I panelet satt kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, barneombud Anne Lindboe, Lillin Knudtzon fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og styreleder i LNU, Stian Seland.

Hvilken kommune ønsker innbyggerne?

Slik presenterer Bø Blad resultata av ei meiningsmåling dei har fått gjort om kommunesamanslåing. I tillegg til å undersøka kva kommunestrukturar som er mest ønska, har dei kartlagt kven som meiner kva. Dei har undersøkt skilnader mellom kjønna, mellom ulike aldersgrupper, og mellom ulike veljargrupper. Dei har også spurt kvar kommunehuset bør liggja.

Både kommunesamanslåing og valet er interessante tema for ei meiningsmåling. Sjå også korleis Grannar presenterte resultata av si meiningsmåling.

Hva betyr pendlerveien for kommunegrensene?

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

Mange ser for seg Oppdal og Rennebu som et naturlig ekteskap i kommunereformen. Men når OPP spør kommunestyrerepresentantene i de to kommunene, viser det seg at kun ti av 42 ønsker et slikt ekteskap. OPP presenterer alle representantenes syn på kommunereformen.

Samtidig har OPP også sett på pendlerstatistikken for Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal. Kartet viser at kommunene har felles arbeidsmarked.

nykommune.no kan du kjapt finne pendlertall og annen relevant kommunestatistikk.

Verktøykasse for kommunesammenslåing

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lansert nettløsningen nykommune.no der kommunene kan sjekke fakta og prognoser for ulike kommunestrukturer. Her kan dere kjapt få oversikt over kommuneøkonomi, pendling, næringssammensetning og prognoser for folketall, alderssammensetning og sysselsetting.

Kva oppgåver kan ulike kommunar løyse?

Eid-ordførar Alfred Bjørlo spør kva oppgåver dei nye kommunane skal løyse. Han meiner at Regjeringa ikkje har gitt han svar på dette. Difor har han laga tre ulike kommunemodellar for Nordfjord og Sogn og Fjordane. Modellane vart presenterte i Fjordabladet. Han har laga ei interessant og lang liste over ulike tenester som kommunar av ulike storleikar vil vere i stand til å levere.

Kva tenester kommunane leverer, og kvaliteten på tenestane, er heilt sentralt for innbyggjarane. Eid-ordføraren si liste kan vere eit godt utgangspunkt for andre kommunar. Spør politikarane og innbyggjarane: Kva tenester ynskjer dei at kommunen skal levera til innbyggjarane? Treng kommunen bli større for å levere dei ynskte tenestane? Kan hende har andre ordførarar heilt andre versjonar av lista til Bjørlo?

Ordføraren i Eid, som er med i ei nasjonal referansegruppe for kommunereforma, meiner at det ikkje er mogleg for dagens småkommunar å utføre dei same oppgåvene som i dag også i framtida. Han meiner småkommunar vil tape kampen om kvalifisert arbeidskraft.

Hvordan kan en ny kommune se ut?

Hemne-ordføreren frir til seks nabokommuner. Søvesten har undersøkt hvordan en slik storkommune ville sett ut. De har blant annet sett på innbyggertall, areal, største parti og endringer i gjeld per innbygger. Informasjonen er enkelt presentert i faktabokser.

De har også spurt ordførerne i de andre kommunene om hva de synes om frieriet fra Hemne.

Se saken i den vedlagte PDF-filen.