LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord historie

Frigjøringsjubileet 2015 - mye materiale hos Riksarkivet

I år er det 70 år siden freden kom 8. mai 1945. De fleste medier vil komme til å dekke dette, og vi ønsker å tipse om at Riksarkivet sitter på mye materiale. I tillegg kommer det mer når vi publiserer vårt vårslipp 2015 på fredsdagen 8. mai.

Vaktjournalen gir et kortfattet, men levende inntrykk av de dramatiske begivenhetene da Blücher ble senket. En stor blekkflekk på sidene vitner også om hvordan kanonrystelsene avspeilte seg gjennom søling i journalen. Det er også dramatiske spor av glasskår i innbindingen (Riksarkivet/Forsvarsdepartementet/Oscarsborg festning. Serie Fa, arkivstykke 1, Vaktjournal 27. mars – 10. april 1940).

Ler mer

Hvordan har grensene utviklet seg?

GRENSELAND: Etter 175 år med deling og sammenslåing av kommuner er Oppdal den eneste bygda i hele fylket som aldri har endret sine grenser. Det har ikke skjedd uten sverdslag. Nå slipes sverdene på nytt – i Rennebu.

OPP samarbeider mye med forfatter og historiker Lars Gisnås. Her har han skrevet om hvordan kommuner har blitt delt og slått sammen opp gjennom årene. Interessant og aktuelt historisk stoff!

Norges aller første valg skjedde i kirker landet rundt

Valgene til riksforsamling i 1814 ble holdt i kirker landet rundt og var Norges første nasjonale valg. Søndag 23.februar blir grunnlovsjubileet markert over hele landet, med festgudstjenester og avduking av valgfullmakter og skilt i valgkirkene. Du kan finne din lokale fullmakt, og sjekke om din lokale kirke er en original valgkirke.

(reproduksjon av original fullmakt fra valgene til Riksforsamlingen i 1814. Fullmaktene ble utformet lokalt, de aller fleste av sogneprestene, og varierer derfor i utseende. Noen er forseggjorte og prydet med segl, andre er enkle og hverdagslige skriv (foto: Riksarkivet).

Fra hvert av valgene i 1814 har Riksarkivaren bevart fullmakter skrevet ut til dem som ble valgt. Riksarkivaren, Stortinget og Riksantikvaren samarbeider om å gi vakre reproduksjoner av fullmaktene til kirker og kommuner der valgene sto.
I Oslo domkirke på søndag blir det nasjonal festgudstjeneste. Lignende markeringer finner sted i kirker over hele landet samme dag.

Fullmakter
Fullmaktene finnes i dag hos Riksarkivaren.
─ Fullmaktene ble utformet som høytidelige brev til Christian Frederik og skulle overleveres på Eidsvoll for å bevares "i Rigets Arkiv”. Nord-Norge holdt valg for sent til å delta på Eidsvoll, men fullmaktene er bevart. Dokumentene har dermed opphavssted over hele landet. Ved å føre dem tilbake til kirker og kommuner der de ble til, vil vi gi lokalt eierskap landet rundt til det som skjedde på Eidsvoll i 1814, sier riksarkivar Ivar Fonnes.
Reproduksjonene av fullmaktene er trykket hos Stortinget.

Originalkirker får skilt
Omkring 180 av de i alt ca. 300 kirkene hvor det ble holdt valg står den dag i dag.
─ Kirkene var i 1814 våre første valglokaler. Her fikk demokratiet i Norge sin spede start, før Riksforsamlingen ga vår Grunnlov. De originale kirkene får hvert sitt emaljeskilt i gave som forteller at kirken var åsted for valg i 1814, sier riksantikvar Jørn Holme.
Løfter fram kirkens rolle
Direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet understreker at grunnlovsjubileet gir kunnskap om vår nasjons og kirkes felles historie.
– Vi får en god anledning til å belyse den historiske endringen som har skjedd. Tidligere var kirken en del av kongens maktapparat, nå er den blitt en selvstendig kirke, sier kirkerådsdirektøren.

Historikk
Valgene av de 112 representantene som møttes på Eidsvoll den 10. april, begynte den 25. februar. Første runde av valgene i landdistrikt og byer ble holdt i kirkene. I andre runde valgte man representanter innen hvert amt (fylke), også disse valgene er dokumentert. Det militære holdt egne valg.
Riksarkivaren har bevart over 400 fullmakter og mer enn 80 prosent av dem er fra valg i kirker.
Fullmaktene til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 er opptatt i Unescos register over Norges dokumentarv.

Finn din lokale fullmakt
Alle de ca 360 menighetene der det ble holdt valg i 1814 har fått tilbud om fullmakt i gave. Originale valgkirker har også fått tilbud om skilt.
Vi har laget en oversikt sortert etter bispedømmene over hvilke kirker som har takket ja til fullmakt, og hvilke som har takket ja til skilt (se vedleggene).Til sammen er det sendt ut 333 fullmakter og 176 skilt til kirker der det ble holdt valg.

Ta gjerne direkte kontakt med lokal kirke for å høre hvordan de har tenkt å markere opphenging av fullmakt og eventuelt skilt.
Du kan finne fram til din lokale fullmakt på arkivverket.no
(se venstremeny – Fullmakter fra valgene). Her kan du se fullmaktene i originalversjon og transkribert.

Kontaktpersoner:
Riksarkivaren: kommunikasjonsrådgiver Helen Frøyseth: 48 22 09 92

OM RIKSARKIVET
Riksarkivet tar vare på arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Disse statsinstitusjonene har plikt til å avlevere sine arkiver til Riksarkivet når arkivsakene er blitt 25 år og er gått ut av administrativ bruk. Riksarkivet oppbevarer også viktige arkiver etter privatpersoner og etter private virksomheter som bedrifter og organisasjoner. Riksarkivet ble opprettet i 1817. Riksarkivaren leder Riksarkivet. Hans myndighet er hjemlet i arkivloven.

Børster støv av gamle album

Sande Avis har startet serien «Barndomsminner», der de børster støv av gamle album og presenterer noen av bygdas ansikter på en annerledes måte. I dette eksempelet er det Sande-ordføreren som mimrer og viser frem gamle bilder.

Det dukker opp morsomme historier som kanskje ikke hadde blitt fortalt hadde det ikke vært for denne serien. Som historien om hvordan ordføreren da han var skoleelev sprutet vann på læreren sin, hektet seg fast i vinduet da han skulle rømme og endte med å knuse vinduet.

Flott illustrasjon til historisk stoff

Elias Omundsen var Bjerkreims svar på Gjest Bårdsen – mestertyv og eventyrer, født i 1844. Jan Fredrik Berg fra Stavanger har samlet nok kildestoff om Omundsens liv til ei hel bok, og Dalane Tidende forteller historien i korte trekk. Historien er glitrende illustrert av avisas illustratør og avistegner Siv Grethe Bøhn-Pettersen.

Bøhn-Pettersen har tegnet situasjonen der Elias bryter seg inn hos en kjøpmann, men ikke kommer lenger enn til sovekammerset til tjenestepiken. Der går det såpass høylytt for seg at kjøpmannen våkner og tar seg inn i kammerset. Det oppstår slåsskamp mellom kjøpmannen og Elias, og sistnevnte rømmer halvnaken gjennom byens gater.

Få en historiekjenner med på laget

En skrivefør person med god kjennskap til lokalhistorien, kan være et kjærkomment bekjentskap for en avisredaksjon. Er dette en pensjonist med tid til overs, vil vedkommende trolig synes det er stas å bidra i lokalavisa. Kanskje kan han eller hun få sin egen spalte, slik Bjørn H. Syversen i Groruddalen Historielag har i Akers Avis Groruddalen. I spalten «Bjørns historier» mimrer han gjerne fra egen oppvekst. Tekstene er ofte fylt av historiske fakta knyttet til temaet han tar opp. Spalten gir også rom for historisk stoff knyttet til dagsaktuelle saker, som det vedlagte eksempelet om fasttelefonen.

Markerer lokalfotballens hundreårsjubileum

Hallingdølen har den siste tida markert at det er hundre år sidan dalen fekk sitt første fotballag.

Les meir

Hent fram annonsar frå avisarkivet

Det kan vera mykje historie i ein annonse. Når Haramsnytt leitar fram stoff frå avisarkivet til spalta på sistesida, tek dei også med gamle annonsar.

Les mer…

Historien om kommunens ordførere

Gjesdalbuen er i gang med en serie som presenterer kommunens ordførere. En idé for også din avis?

Vesteraalens Avis 120 år

Torsdag den 5. mai 1892 kom Vesteraalens Avis ut for første gang. VA fant i anledningen fram forsiden fra 1892 . " – Som dere ser er det bare såvidt den har klart seg", skriver VA på sin Facebookside. 120 års dagen ble markert med fyldig jubileumsavis sist lørdag og flere aktiviteter i helgen.

Historisk stoff med historisk sus

Avisa Framtid i Nord presenterer historisk stoff for leserne sine på en frisk og kreativ måte. Dette er del to av en serie om far og sønn Reiersen og deres fornorskingsarbeid, på trykk 11. og 18. februar.

Les mer…

Hundre år gamle kjærlighetsbrev

Gauldalsposten har fått meget god respons på en brevserie som startet i desember i fjor.
– Det er en føljetong, hvor vi presenterer “kjærlighetsbrev” som er nær hundre år gamle. Det er brevveksling mellom to som ble glade i hverandre og etter hvert ble et ektepar. Til sammen er det 160 brev, så føljetongen vil gå over flere år. Disse brevene er ikke typiske kjærlighetsbrev, men skildrer lokalsamfunnet for hundre år siden. Totalt vil 285 personer bli omtalt eller nevnt, så det berører utrolig mange slektstre, forteller ansvarlig redaktør Bjørn Ivar Haugen i Gauldalsposten.

Les mer…

Bø Blad med jubileumsavis

Torsdag 1. desember presenterte Bø blad noe avisa har gledet seg til lenge: Et jubileumsbilag på 52 sider med glanset omslag – altså noe å ta vare på. Du kan lese hele avisa.

Les mer…

Spøkelsene på GamlaVærket

“Fortellingene er mange. Om vettskremte gjester, ustabil elektrisitet og ensomme spøkelser med sixpence-lue. Skjuler det seg mer blant mursteinene enn gammel industrihistorie?”
Journalist Ragnhild Ås Harbo i Sandnesposten har laget en god sak om spøkelsene på GamlaVærket, illustrert med veldig gode og stemningsskapende bilder.

Les mer…

Hva er historien bak skiltet?

“Rundt om i bygda har historisk interessante bygninger blitt beæret med historiske skilt
for å markere dette. VestbyAvis forteller historien om hver av disse gamle bygningene.”
Vestby avis er i gang med en serie som heter “historien bak skiltet”.