LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord politikk

Spør gruppelederne om kommuneøkonomien

Sandnesposten starter høsten med en serie med spørsmål til bystyrets gruppeledere.

Sandnes kommune står overfor en utfordrende høst og vinter. Oppgang i arbeidsledigheten fører til lavere skatteinngang og svakere kommuneøkonomi.

Sandnesposten ber derfor gruppelederne svare på hva de vil prioritere i tida framover. De får også spørsmål om hva de frykter, og om hvilke vedtak de er mest fornøyd med fra det siste halvåret. Interessant lesning før arbeidet med neste års budsjett går i gang for alvor.

Flere saker om kommunenes budsjettarbeid.

Kommunen har informasjonsplikt

Ikke alle kommuner har like gode rutiner for å svare raskt og seriøst på spørsmål fra journalister. Østhavet har hatt store problemer med manglende svar fra Vardø kommune. Dette bedret seg noe etter forrige valg, forteller journalist Dan Tore Jørgensen. Men fortsatt har kommunen mye å gå på, og tidligere i sommer fikk avisa beskjed om at de må vente inntil seks måneder på å få svar på et par spørsmål de sendte på e-post.

Nils E. Øy i Norsk Presseforbund anbefaler alle journalister å presisere at de spør med utgangspunkt i offentlighetsloven, og at det dreier seg om journalistikk og ikke en tradisjonell forvaltningssak.

– Det er vel tilfeller av at kommuner ikke en gang ser på spørsmålet og blander dem sammen med tradisjonelle spørsmål om forvaltningssaker, påpeker han.

Ifølge forvaltningsloven skal kommunen gi et foreløpig svar av typen som Østhavet mottok, dersom de ikke kan svare på spørsmål om enkeltsaker i løpet av en måned.

– Journalistspørsmål er jo ikke enkeltvedtak, og skal selvsagt ikke besvares på denne måten, sier Nils E. Øy.

Hvis kommunen generelt er lite åpen eller tydelig kutter ned på informasjon, kan det være på sin plass å vise til kommuneloven § 4:

Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning.

I NOU-en om ny kommunelov fra tidligere i år, heter det at Bestemmelsen overlater til kommunene å ta stilling til hva det skal informeres om, hvor mye det skal informeres og hvordan det skal informeres. Dette avgjør kommunene selv ut fra lokale behov og tilgjengelige ressurser. Det vil likevel være i strid med loven om kommunene helt unnlater å informere eller begrenser informasjonsvirksomheten i ekstrem grad.

Manglande møteoffentlegheit? Klag til Sivilombodsmannen

Offentlegprinsippet er eit grunnleggjande demokratisk prinsipp. Grunnlova (§ 100) slår fast at alle har rett til innsyn i kommunen sine dokument og i folkevalde organ sine møte.

Offentleglova utdjuper retten til dokumentinnsyn, medan kommunelova utdjuper møteoffentlegheita.

I fjor hadde dei folkevalde i formannskapet i Vaksdal eit felles gruppemøte før det ordinære formannskapsmøtet. Tema skal ha vore budsjettet, men møtet var verken kunngjort eller protokollført. Det vart heller ikkje fatta noko vedtak om lukking av dørene.

Redaktørane i Vaksdal Posten og Hordaland sende inn ein felles klage til Sivilombodsmannen. Kommunen får kritikk av Sivilombodsmannen. Møtet skulle ha vore ope, og ei eventuell lukking av møtet skulle ha skjedd etter reglane i kommunelova.

Dersom eit folkevald organ vedtek å lukke eit møte, skal du be om ein lovheimel i kommunelova (§ 31). Møte i folkevalde organ skal lukkast ved lovbestemt teieplikt og under saker som gjeld ein tilsett sine tenestlege tilhøve. Ein kan også velje å lukke møte av omsyn til personvern og når det vil kome fram opplysningar som kunne ha vore unntatt offentleg innsyn etter offentleglova.

Sjå kommunelova § 31 om møteoffentlegheit og § 32 om innkalling og saksliste.

Sjå også andre døme på saker knytt til kommunelova på presse.no.

Soga om eit ekteskap

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Ordførar Olav Kasland har mange gonger brukt ekteskapsmetaforen om kommunesamanslåinga. No har Bø forlova seg med Sauherad, og Bø blad fortel soga om dei to kommunane og korleis dei fann kvarandre.

Fortel ope om den viktige jobben til barnevernet

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Barnevernsleiaren i Kvinnherad skal slutta i jobben. I eit lengre intervju med Mona Grønningen i Kvinnheringen fortel ho ope og nyansert om den verdifulle og viktige jobben barnevernet gjer. Eit arbeid både ho og dei andre tilsette i barnevernet brenn for. Ho meiner fordommar gjennomsyrer folk sitt forhold til barnevernet, og at det ikkje fortener det dårlege ryktet. – Vi kan ikkje, om vi så vil, nyansera dette bildet, fordi vi er basta og bundne av teieplikta vår, seier ho.

I intervjue peikar ho på fleire utfordringar som dei tilsette i barnevernet har. Kapasiteten er sprengt, noko som gjer at dei ikkje har tid til førebyggjande arbeid blant barn og unge. Barnevernet i Kvinnherad har heller ikkje ei vaktordning, men likevel blir dei tilsette kalla ut på jobb til alle døgnets tider. Det meiner også politiet er bekymringsverdig.

I ei oppfølgingssak utfordrar Kvinnheringen politikarar om utfordringane med kapasiteten i barnevernet.

Kvinnheringen har skrive lite om barnevernet opp gjennom åra, fortel Mona Grønningen.

– Sist var i 2013, då Fylkesmannen fann avvik hos barnevernet i Kvinnherad når det galdt saksbehandlingstid. Vi hadde nokre saker tilbake i 2003, som galdt ei sak der mor blei fråteken barn, men der kommunen tapte saka i Sunnhordland Tingrett. Eg trur årsaka til at vi har skrive så lite om barnevernet er fordi dei tilsette er vanskelege å intervjua. Dei kan ikkje kommentera einskildsaker på grunn av teieplikt, og er i tillegg redde for å uttala seg til media på grunn av store medieoppslag. Denne gongen var vi heldige fordi ho som var barnevernsleiar skulle slutta, og derfor turde å uttala seg og kunne fortelja om erfaringar frå jobben etter fleire år i stillinga.

Erfaringer ti år etter kommunesammenslåing

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Det er ti år siden Ølen og Vindafjord slo seg sammen til nye Vindafjord kommune. Hardanger Folkeblad har sett på positive og negative konsekvenser av sammenslåingen.

De har intervjuet tilfeldige innbyggere, nåværende og tidligere ordførere, rådmann og en representant for næringslivet. De fleste mener at det har vært positivt å bli større – selv om det har skjedd en sentralisering der mange tjenester har blitt flyttet til Ølen.

Daglig leder i Fikse Næringsutvikling mener det har vært bra for næringslivet at kommunene slo seg sammen:
– Det å ha en større kommune er positivt, blant annet når det gjelder tilrettelegging, sier han. Han utdyper at det går på en mer helhetlig tenking når det gjelder alt fra arealforvaltning til det å skape et godt miljø i hele kommunen.

Oppsummering av argumentene på tampen av debatten

Når debatten om kommunesammenslåing nærmer seg en avslutning, kan det være greit å få en kort gjennomgang av de viktigste argumentene for og imot. Sigbjørn Berentsen i Bygdebladet Randaberg og Rennesøy har intervjuet politikere med sterke meninger i ulike retninger. De får svare på hva de mener, og hvorfor, i hvert sitt helsides intervju.

Se også Kanalens saker fra i fjor, der de listet opp de ti beste argumentene for ulike alternativer.

Driv folkeopplysning før meiningsmåling

Bø blad har dekka kommunereforma grundig. Før folkeavstemminga 10. april la dei ut pdf-ar av alle sakene dei hadde skrive om kommunesamanslåing på nettsidene www.boblad.no, slik at folk skulle kunne lese seg opp om ønskjeleg. Dei hadde skrive 125 avissider om temaet dei siste par åra.

– Det opplyste me om både på FB og i papiravisa – ei slags public service til folket for å gjere dei opplyste, forklarer redaktør Hilde Eika Nesje.

I avisa før folkeavstemminga hadde dei 10 sider om kommunesamanslåing med ulike vinklingar. Blant anna brukte dei ei meiningsmåling for det den var verdt og såg på ulike variablar ved å lage saker om dei (unge, eldre, kjønn osv). I tillegg intervjua dei ein tvilar, ei ja-kvinne og ein nei-mann.

Bø er nå inne i runde to når det gjeld kommunesamanslåing. Då dei hadde folkeavstemming var det berre 40 prosent oppmøte. Denne gongen blir det opinionsundersøking på grunn av den låge valdeltakinga i april. Spørsmålet no er om ein skal slå saman Bø og Sauherad. I siste avis hadde Bø blad enquete med 20 tilfeldige bøheringar. Dei fleste ser ei slik samanslåing som uproblematisk. Det same var signalet på eit folkemøte om saka. Men er me nå så sikre, spør Hilde Eika Nesje på leiarplass.

I same avis hadde Bø blad intervju med professor og tidlegare rådmann Bjarne Jensen. Han meiner kommunesamanslåing er positivt for byar og til skade for distriktskommunane. Han fortel at folketalsutviklinga og utviklinga i talet på arbeidsplassar har vore svakare i kommunar som har slått seg saman enn andre kommunar i tilsvarande kommunegruppe. Han meiner det kan dokumenterast med tal frå tidlegare samanslåingar. Bjarne Jensen er ein av redaktørane og forfattar av boka «Folkestyre eller elitestyre? Kommunereform i perspektiv». Han baserer ikkje uttala si bare på kommuneleiingar, men går inn og ser på andre vinklar – blant anna distrikstprofilen som er viktig i denne samanheng.

Har tegnet frontene i debatten

Søgne og Songdalen Budstikkes tegner Mathias Dønnestad har tegnet sammenslåingsdebatten med sin strek. Folk kan fargelegge tegningene og få premier for gode presentasjoner.

Den første tegningen viser ordførerne som spiller «Monopol». Kristiansand-ordfører Harald Furre er far i den lykkelige familien, mens de fire andre ordførerne er Furres «barn». Alle ordførerne er for en storkommune. Søgne får svømmehall hvis dette vedtas.

Den andre tegningen henspiller på de som er mot. Kristiansand har flere ganger blitt omtalt som den stygge ulven, og her er ordføreren den stygge ulven.

Hundre på gata om kommunesammenslåing

Dagen før folkeavstemningen om kommunesammenslåing hadde Saltenposten fire sider enquete. Hundre innbyggere i Fauske, Saltdal og Sørfold svarte på om de er for eller imot kommunesammenslåing.

– Vi tenkte at de hundre på gata både kunne være godt lesestoff og en måte å minne folk på avstemninga, forteller Eva Winther i Saltenposten.

Saltenposten har tidligere hatt «hundre på gata» i forkant av valg.

Naboar om kommunesamanslåing

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Sjå mot nord? Sjå mot sør? Sjå over fjorden? Dela kommunen? Framleis leva i einsemd?

Måndag var det folkerøysting om kommunesamanslåing i fleire kommunar i Hardanger. Før folkerøystinga tok Hordaland Folkeblad turen over fjorden til Jondal, Ullensvang og Odda for å spørra: Kva meiner mannen i gata – i den grad Hardanger utanom Odda har gater – om saka?

Journalist Sigbjørn Linga og fotograf Lars Arvid Oma har stoppa på ferja, på rasteplassen, på kaikanten, på eit galleri, hjå fruktbonden og i butikkar. Svara er ymse. Nokon meiner dagens kommunestorleik er antikk, andre meiner at heile kommunereforma er til å le av.

Spørsmålet om kommunesamanslåing er utgangspunktet, men resultatet er i like stor grad eit bygdeportrett med varme og humor. Les heile saka i vedlegget.

Forsida før folkeavstemning

I dag går innbyggerne i Steinkjer, Snåsa og Verran til stemmeurnene for å si sin mening om kommunesammenslåing. Slik valgte Steinkjer-Avisa å markere det som kan bli en historisk dag.

Politikerne i Steinkjer har vært tydelige på at de vil følge folkemeningen. Det er grunn til å tro at valgresultatet kan bli ganske jevnt. Men mange er ganske likegyldige til folkeavstemningen. Som Steinkjer-Avisa skriver i lederen, er det viktig for demokratiet at folk går til urnene.

Bidrar til økt offentlighet

Vegard Venli fikk Den store journalistprisen for arbeidet sitt med innsyn i aksjonærregisteret.

Vegard Venli jobbet i Varingen da han begynte å interessere seg for innsyn i offentlige dokumenter på et startkurs i journalistikk. Han begynte å be Nittedal kommune om innsyn i ti dokumenter daglig, og klagde systematisk på alle avslag.

I de vedlagte intervjuene fra Varingen forteller Vegard Venli om arbeidet med aksjonærregisteret, og om hvordan han begynte å jobbe med offentlig innsyn.

aksjonærregisteret.no kan du søke i norske aksjeeiere. Tallene er fra årsskiftet.

Her kan du for eksempel undersøke om de folkevalgte eier aksjer. Se Dagbladets sak om Oslo-politikere som eier aksjer de ikke har meldt inn til økonomi-interesseregisteret, til tross for at de selv har vært med å vedta et regelverk som krever det.

Eier politikerne aksjer i selskaper som kommunen kjøper tjenester fra? Kommunal Rapport avslørte at Rana kommune hadde inngått millionavtale med et selskap som Ranas varaordfører eide halvparten av, uten at hans økonomiske interesse var kjent.

Sjekk også Vegard Venlis fjellvettregler for lokale offentlighetsjegere fra 2010. Første bud: Legg ut på langtur uten trening. Du trenger bare vilje, systematikk og mot.

100 dagar for den nye ordføraren

23 år gamle Kåre Martin Kleppe har vore ordførar i Tysnes i 100 dagar. Kristine Næss Thorsen i Tysnesbladet har intervjua han om korleis starten har vore.

Som andre ferske ordførarar har Kåre Martin Kleppe måtta læra seg å leia eit kommunestyremøte samtidig som viktige saker som kommunebudsjettet, busetjing av flyktningar og kommunereforma har vore diskutert. Det har også vore ein del negative reaksjonar både på alderen og den korte politiske bakgrunnen hans, og på korleis maktskiftet skjedde.

Ordføraren har ikkje tatt skrekken, og vil gjerne ta fleire periodar som ordførar.

Hva skjer i 2016?

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Det er mange ulike måter å se inn i spåkula og fortelle hva som kan komme til å skje i året som kommer. Her presenterer vi tre ulike alternativer.

  • Gjesdalbuen forteller om høydepunktene som de vet kommer.
  • Hordaland har fått barn til å spå hvilke kjendiser som kommer og andre store nyheter i 2016.
  • Tysvær Bygdeblad har fått politikere til å reflektere om det politiske 2016.

Folkeviljen før og nå

Innbyggere i de åtte Østre Agder-kommunene har sagt sin mening om kommunesammenslåing i en spørreundersøkelse. Arendals Tidende ser nærmere på resultatene.

Samtidig graver de i arkivet, tilbake til 1990. Da ble det holdt folkeavstemning om sammenslåing av fem kommuner til et nytt stor-Arendal. Innbyggerne i flere av kommunene sa nei til sammenslåing, men Stortinget vedtok likevel å opprette Arendal kommune med de grensene kommunen har i dag.

Resultatene fra den ferske spørreundersøkelsen tyder på at motstanden er svakere i dag.

Les hele saken i vedlagte PDF.

Kommunereform: Oversiktlig oppsummering

Debatten om kommunesammenslåing kan handle om politikk, synsing og følelser. Men hva sier fakta? Kanalen har laget en oversiktlig oppsummering av de gode argumentene for ulike alternativer.

Avslører "hemmelege" parkeringsplassar

Parkeringsavgifta kan vera til irritasjon om ein nett skal stoppa for eit lite ærend når ein kjører gjennom Vossevangen. Mange fryktar at avgiftsparkeringa er med på å skapa butikkdød i sentrum – ikkje minst sidan Amfi-senteret har gratis parkering.

Det mange ikkje har vore klar over, er at det finst over 300 parkeringsplassar på Vangen som er gratis etter klokka 11 på laurdagar. Hordaland viser lesarane kvar dei finst.

Vil politikarane leggja ned nærskulen?

*Kva er best, liten eller stor skule? Og kor mange småskular har blitt lagt ned i kommunen opp gjennom historia?

Budsjettdiskusjonen er i gang for dei nye kommunestyra. Kan hende begynner dei å vurdere å leggje ned nokre bygdeskular. I Fusa var skulenedlegging eit heitt tema under valkampen. Nokre meiner at den vesle kommunen har altfor mange skular, andre fryktar at bygdene dør om skulane forsvinn.

Det viktigaste bør vere korleis borna har det på skulen. Kva seier forsking om små versus store skular? Ein har ingen garanti for at dei små skulane er gode. Men det er heller ingenting som tilseier at dei er dårlege, seier seier professor Rune Kvalsund til Os og Fusaposten:

- Dei små skulane er ofte veldig gode når dei er gode. På den andre sida kan det vera risikofylt å vera liten. Dårlege lærarar og samansettinga av elevar kan ha mykje å seia, seier Kvalsund.

Os og Fusaposten har også sett på utdanningsforskar John Hattie sin studie frå 2009 og professor i pedagogikk Thomas Nordahl sin studie frå 2007. Les heile saka her.

Når skular vert lagt ned, går gjerne foreldre saman om å få privatskule i bygda. Os og Fusaposten skreiv om privatskuleproblematikken i denne saka.

I 1950 var det 20 offentlege skular på Osterøy. 65 år etterpå var det berre 5 igjen. Bygdanytt fortel historia om skulane som forsvann.

Nokre spørsmål de kan stille:

- Korleis er skulane i forhold til kvarandre? I Grunnskolenes Informasjonssystem finn du statistikk om alt frå ressursar til fysisk aktivitet til åpningstider på SFO.

Her finn du resultata på dei nasjonale prøvene.

- Blir borna høyrt? Kva meiner dei?

- Legg kommunen vekt på kva som er det viktigste for borna, eller er det økonomien som styrer?

Barneombodet skriv: Det er grunn til å reise spørsmål om kommunar i saker om skulenedlegging feilaktig tar utgangspunkt i kva barn kan tåle av belastningar, i stadenfor å leggje avgjerande vekt på hva som er til det beste for barna, jf. barnekonvensjonen artikkel 3. Vi meiner det er i strid med barnekonvensjonen, opplæringslova og forvaltningslova.

Dersom prinsippet om det beste for barnet ikkje har blitt utgreidd, kan det vere snakk om ein saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket blir ugyldig.

- Korleis blir reisetida, og korleis er standarden og kvaliteten på det som kan bli den nye skulevegen?

- Kva skjer med bygda om skulen forsvinn? Ein studie av skulestrukturen i Lillehammer viste at skulen ikkje var avgjerande for om bygda består. Dei fleste nedlagde skulane blei brukt til sosiale arrangement som var med på å byggje opp under samholdet i bygda.

Kva vil innbyggjarane at kommunen skal prioritera?

Samnanger kommune fekk ti uventa millionar til investeringar. Samningen spurde innbyggjarane – på Facebook og i gata – korleis de ville at kommunen skal bruka pengane. Me fekk mange gode svar.

Kanskje ein idé no når det nye kommunestyret skal laga sitt første budsjett?

Hvordan presenterer dere kommunestyret?

Gauldalsposten presenterte bilde av alle 15 nye medlemmer i kommunestyret på førstesida, og samtlige 34 kommunestyrerepresentantene på side 6. Uka før hadde de bilde av alle som sto på liste (134 stk).

Avisa var innom alle stemmelokalene på valgdagen og fulgte deretter partiene inn i valgvaken.

– Det ble et særdeles spennende valg i vår kommune, der flertallet endret seg når 99,9 prosent av stemmene ble talt opp, kommenterer redaktør Bjørn Ivar Haugen.

Sunnhordland brukte Thinglink til å lage interaktivt kart over de lokale politikerne.

Se også hvordan Vesteraalens avis og Fjordabladet presenterer det nye kommunestyret:

Valoppsummering på nett-tv

I går ettermiddag hadde Hallingdølen siste valsending for denne gong. Ei 45 minutt lang oppsummering av valet i Hallingdal og Nore og Uvdal som vart sendt på direkten. Sjå sendinga her.

Alt i alt produserte Hallingdølen åtte nett-TV-sendingar på 25-30 min i forkant av valet. Ei om kvar kommune samt fylkeskommunen. Vidare hadde dei direkte sending på valnatta på godt ein time. Og til sist ei oppsummeringssending dagen etter valet.

Alt vart gjort av eigne krefter i Hallingdølen. To av typografane hadde ansvar for sminke, den yngste og den eldste av journalistane var høvesvis programleiar og utspørjar. It-sjefen var lydansvarleg. Ein annan av grafikarane hadde ansvar for å køyre grafikken under sending. Adm.dir var «innpiskar» på valnatta. I tillegg har dei to tilsette som var knytt til nett-TV prosjektet, med ansvar for produksjonane.

– Sendingane har også gitt oss mykje interessant stoff til papirutgåva. Utsegn og saker me har kunna fylgje opp, seier redaktør Bjarne Tormodsgard, som fortel at det er krevjande å sende på direkten.

No er han stolt over at dei kom i mål med det ambisiøse prosjektet.

– Det har vore både lærerikt og krevjande. Kanskje litt over grensa på kva ei lita avis kan makte ved sida av å gje ut vanleg avis og haustmagasin på same tid. Lærdomen tek me med oss til neste val.

Sjå også denne saka om prosjektet til Hallingdølen.

Statistikk: Er de folkevalgte representative?

(Skjermdump fra Politiko.dk)

Danmark hadde folketingsvalg i juni. Etter valget så Berlingske nærmere på hvem de nyvalgte var. Noen av tallene sammenlignet de med velgerne, noen med de folkevalgte fra 2011. Statistikken presenterte de på Politiko.dk/hvemerdevalgte.

Lokal valgdebatt på direkte-tv

Søgne og Songdalen Budstikke samarbeider med NRK om folkemøte og valgdebatt på lørdag. Deler av debatten skal sendes live kl 16 i NRK2s 24-timers valgsending, mens alt streames på nett og legges ut på bustikkas nettsider.

Redaktør Roar Osmundsen skal lede valgdebatten.

– Det er lærerikt å ha dette samarbeidet med NRK. Det hjelper at jeg har leda mange debatter før, men når det skal direktesendes på tv må jeg spisse det enda mer enn jeg er vant til, sier han.

Han mener det er svært nyttig å samarbeide med NRK om arrangementer som dette.

– Vi må bare gjøre mye mer av sånt framover. NRK har en kompetanse som vi kan ha nytte av. Noen steder i landet er NRK en konkurrent for lokalavisene, men slik er det ikke her. Derfor ser vi på dette som positivt, sier han.

Flere aviser har arrangert valgdebatt de siste dagene, noen i samarbeid med NRK, andre på egen hånd.

Sunnhordland har serien Førval, der ordførarkandidatane mellom anna må svara på kva dei hadde gjort dersom dei får makta, samtstundes må dei tippa utfallet av kommunevalet.

Enebakk avis har tematiske debattvideoer på nett, denne om skolepolitikk og denne om ulv.

Andøyposten arrangerte debatt tirsdag. Avisa håpte å få fram forskjellene mellom partiene i det som var den eneste uavhengige debatten lokalt. Debatten ble streamet live på nett.

Kanalen arrangerte valgdebatt med skoleelever i salen. Flere av elevene hadde forberedt spørsmål til politikerne. Video fra debatten ligger på Kanalens nettsider, og avisa oppfordrer folk til å se videoen om de fortsatt er usikre på hva de skal stemme.

Gjesdalbuen arrangerer valgdebatt i kveld, og har bedt om spørsmål både på e-post og fra salen.

Videointervju: Solabuer spør, listetoppene svarer

Solabladet ba ti solabuer stille spørsmål de vil ha svar på fra listetoppene. Alle listetoppenes svar ligger tilgjengelig i små videosnutter på Solabladets nettside.

Solabladet har også en video med oppsummering av alle listetoppenes hjertesaker.

Finn videoene på Solabladets valg-side.

Slik kan kommunestyret bli

Tysvær Bygdeblad har tippa kven dei trur kjem inn i kommunestyret, og forklarer kvifor dei tippar som dei gjer. Dei har basert seg på den politiske temperaturen dei siste vekene, slik dei har opplevd han. Dei presenterer også ei vurdering av kven dei trur kjem til å samarbeida etter valet.

Demokrati for dummies

Kva er eigentleg grunnen til at vi går til røysteurnene? Kvinnheringen har fått Frank Aarebrot til å gje svar for dummies på spørsmål som: Kva tyder demokrati – og kva er motstykka? Korleis er forholdet mellom politikarane og administrasjonen – kven bestemmer, eigentleg? Kvifor får ikkje det største partiet ordføraren? Og kor mykje kan vi eigentleg forventa at politikarane skal få til av alt dei lovar?

Hva er folkets jobb nr. 1?

Fremskrittspartiets ordførerkandidat gikk ut og sa at hennes jobb nummer én som ordfører ville være å fjerne fiskesperra. Kanalen gikk ut og spurte Nome-folket om hva deres jobb nummer én ville være hvis de var ordfører.

Kirkevalg 14. september

Kirkevalget foregår samtidig som kommune- og fylkestingsvalget. Alle kirkemedlemmer som fyller minst 15 år i 2015 har stemmerett, men mange vet nok ikke hvem de kan stemme på. Ved kirkevalget i 2011 stemte 13,47 % av de stemmeberettigede.

Kanalen presenterte alle kandidatene, som svarte på verdispørsmål og spørsmål om lokalt menighetsarbeid.

Her kan du finne de som stiller til valg i din kommune.

Kirkevalget kan foregå enten som flertallsvalg (der hvor det bare stilles én liste) eller som forholdstallsvalg (der hvor det foreligger mer enn én liste).

Bred valgdekning i Vigga

Vigga passer på å snakke med ulike innbyggergrupper før valget. Forrige uke intervjuet de barn, ungdommer og folk i utkantbygdene.

- Moro å høre hva som opptar forskjellige folk, utifra geografi og aldersgrupper. “Utkant”-sak kan jo fint vinkles mot kommunesammenslåing også, synes redaktør Maria Kampesæter Kleiven.