LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord kronikk

Kneblet av kommunen

Norske kommuners forsøk på å kneble egne ansatte brer om seg, i lys av en nesten religiøs tilbedelse av informasjons- eller kommunikasjonsreglementer, skriver generalsekretær i Norsk Redaktørforening Arne Jensen i en kronikk i Aftenposten i dag.

Blindsoner og pressestøtte

(KRONIKK): Støtten til lokalavisene har aldri vært så viktig som nå. Samtidig har det aldri vært viktigere at lokalavisredaktørene der ute er bevisste sin rolle. For NRK åpner det seg et viktig samfunnsansvar i landets regioner, skriver Rune Hetland og Roar Vigeland Osmundsen i en kronikk i Dagens Næringsliv i går.

Endringene i medieøkonomien har ført til at regionsavisene trekker seg inn mot byene hvor de har sine mediehus og blir lokalavis der. Disse endringene er grundig gjennomgått av en arbeidsgruppe Sven Egil Omdal ledet for Fritt Ord våren 2013. Resultatet ble boken «Journalistikk og demokrati» hvor pressens blindsoner ble problematisert. Disse øker når regionsavisene blir lokalaviser. Det er to fenomener som Omdalutvalget peker på:
1) Regionsavisene forsvinner fra de små lokalsamfunnene.
2) Når regionsavisen blir lokal, slutter den å vokte regionen. Dette er dramatisk, fordi mer og mer makt samles i regionale foretak hvor mange kommuner samarbeider. Det er ingen igjen til å vokte det som skjer der.

Siden starten av 1990-tallet har Norge hatt en mediepolitikk som har gitt landet over 100 nye lokalaviser. Nå tilpasses denne politikken til en digital tid. Der regionsavisene trekker seg ut som korrektiv i samfunnet, er lokalavisen alene igjen som korrektiv i lokalsamfunnet. Dette legger ekstra utfordring på den enkelte redaktør der ute til å sørge for kritisk journalistikk i de kommuner avisene deres dekker. Ikke bare skal de gi journalistene mulighet for dette – de skal åpent og aktivt støtte dem. De fleste mottar pressestøtte og er avhengig av denne for å kunne fortsette den kritiske journalistikken. Pressestøtten er den ene ekstra journalisten som gjør dette mulig.

Med endringene i medieøkonomien er altså pressestøtten vitkigere enn noen gang før. Det finnes mange kritiske røster til storting og regjering, men noen må også rette søkelyset mot de 428 ordførerne og rådmennene vi har i dette landet.

For å motivere lokalavisene til å gjøre dette arbeidet enda bedre, har Landslaget for lokalaviser startet prosjektet Levende lokalsamfunn. Her jobbes det med nye metoder for å komme nærmere de lokalsamfunn vi dekker. Det trenger vi: Norske lokalsamfunn er ikke som de var før, de er ikke så gjennomsiktige som de var før. Med stor arbeidsinnvandring har vi store samfunnsgrupper som er utenom det offentlige ordskiftet. Og skal vi være ærlige, så er fortsatt ikke kvinner og ungdom likestilt med menn som kilder i norske aviser. I public journalism, som vi kaller «deltakende journalistikk» i vårt prosjekt, er det en rekke arbeidsmetoder som gjør det mulig for avisene å rette på dette misforholdet. Metodene testes for øyeblikket ut i fire pilotaviser.

Norske lokalaviser har tatt og vil fortsette å ta utfordringen med å være relevante for sine innbyggere og være et kritisk korrektiv til makta, enten den finnes i kommune eller store selskap. Skal lokalavisene overleve, må de være troverdige og viktige for leserne. Når arbeidet lokalavisene gjør er i øvrige mediers blindsone, blir ansvaret i årene som kommer enda større.

Hva da med NRK? Statskanalens oppgaver har vært hyppig debattert i det siste. En statskanal som driver gratis nettaviser i en tid da betaling for innhold er eneste løsning for å overleve, er en forståelig provokasjon. Samtidig har NRK distriktskontorer med høyt kvalifiserte journalister over det ganske land. Når regionsavisene blir lokalaviser i sine utgiverbyer og mister blikk for regionale utfordringer, åpner det seg en åpenbar rolle for statskanalen. De har folkene til å gjøre jobben og infrastrukturen til å få innholdet ut. Med pressestøtten følger det en plikt for lokalavisene om å være et kritisk korrektiv i sine lokalsamfunn. En lisensfinansiert kanal har samme kravet – å fotfølge den regionale makten er en åpenbar oppgave for NRK.

Norge er et langt land med mange utfordringer. Det vil være uklokt å sette i spill de ordningene som har gitt et stort mediemangfold. Det hviler et tungt ansvar på den nye regjeringen om å videreføre dette.

Rune Hetland
Generalsekretær i Landslaget for lokalaviser

Roar Vigeland Osmundsen
Ansvarlig redaktør i Søgne og Songdalen Budstikke
Nestleder i styret for Landslaget for lokalaviser

Hvem tør å gi folket mer makt? Utfordre lokale politikere

“Demokrati kan ikke avgrenses til det å stemme hvert fjerde år på en politisk klasse som skal representere oss og ta beslutninger på våre vegne. Vanlige medborgere må få mulighet og rett til å delta i politiske beslutningsprosesser og påvirke hvordan samfunnet skal utvikles. I årets valgkamp har ingen partier så langt kommet med løfter om å fornye eller fordype demokratiet. Vi har formulert tre forslag til reformer som vil innebære økt politisk innflytelse for vanlige medborgere. Er det noen av partiene som tør å ta tak i disse forslagene og love mer makt til folket?”, skriver Camilla Hansen student ved Universitetet i Bergen, Einar Braathen, forsker ved Norsk institutt for by- og regionsforskningstipendiat, Universitetet i Oslo , og Sveinung Legard, stipendiat, i en kronikk i Aftenposten i dag.

(skjermdump fra aftenposten.no)
Les mer…

To kronikker om innsyn og offentlighet

I Øksnesavisa fredag 3. juni stod kronikken “Uten offentlighet ikke noe demokrati” på trykk. Kronikken er skrevet av Gunnar Bodahl-Johansen som jobber med innsyn og offentlighet på Institutt for Journalistikk. Denne kronikken og en til tilbys nå alle LLA-aviser til fri trykk i avisa.

Kronikk signert utflytta dalingar

VaksdalPosten utfordra utflytta dalingar til å koma med sine tankar om fortid, notid og framtid for Dale gjennom kronikkserien «Kva no Dale?». Tema var nedlegging av arbeidsplassar og tomme fabrikklokale. – Vi ønska å få inn nye stemmer, og ringte til ein del personar som vi visste følgte godt med i lokalsamfunnet, seier redaktør Helge Furubotn. Avisa fekk inn fleire lesarinnlegg på bakgrunn av kronikkane.

Førstegangsvelgere som gjesteskribenter

“Det finnes flere aldersgrupper enn 30 + i Norge. Vi er faktisk den neste generasjonen som skal styre og leve i dette landet”. Solabladet har fått to førstegangsvelgere til å skrive . – De to unge førstegangsvelgerne, er to solaelever som går på medielinjen på Randaberg videregående skole. De var innom oss i vår og hadde praksis. Jeg spurte dem om de ville skrive kronikk. De har selv valgt å skrive om valget etter å ha diskutert litt med meg, sier Hilde Garlid, redaktør/daglig leder i Solabladet. Avisen har kronikk fast på tirsdager. – Målet er at det skal adstedkomme reaksjoner fra lesere til torsdagsavisen. Det har vi ikke lykkes så veldig godt med, for kronikørene tar oppgaven sin veldig seriøst og skriver veldig skikkelig. Men vi prøver, sier Garlid.