LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord 1814

Avdekte ordføraren si rolleblanding

Vest-Telemark blad gjorde ein grundig jobb då dei i fjor haust avdekte korleis ordføraren i Fyresdal hadde blanda rollene som ordførar og alternativ behandlar. Han hadde gått direkte til tilsette med instruksjonar, gitt råd om å behandle kreftsår med bakepulver og tatt imot pasientar til behandling på ordførarkontoret. Saka starta med at kommunestyret kritiserte ordføraren for å ha utsett tilsette i kommunen for «utilbørleg press og framferd». Dette fekk VTB til å søke om innsyn i saksdokumenta og skrive saka Derfor fekk ordføraren refs.

Journalist Randi Berdal Hagen fekk saman med kollegaene Martin Årseth og Geir Ufs Telemark journalistlag sin journalistpris for saka. «Reportasjen fører ei brei kjeldeskildring som får fram ulike aspekt ved saka på nært og samstundes sakleg vis», skreiv juryen i grunngjevinga.

Randi Berdal Hagen fekk også heiderleg omtale for den fine reportasjen «Anne Grete Larsen – Eit friminutt frå sorga», som handlar om korleis Anne Grete Larsen bearbeida sorga med å gå turar. Larsen omtalar pilegrimsvandringa for etterlatne etter sjølvmord som «eit friminutt frå sorga». Saka sto på trykk før pilegrimsvandinga for etterlatne etter sjølvmord.

Juryen meiner: «Bidraget er innfølande utan å bli sentimentalt, og perspektivet blir utvida og nyansert ved at journalisten tek ein person til med i intervjuet, prostidiakon Eilev Erikstein.»

Eidsvollmannen i teikneserie

I samband med grunnlovsjubileet engasjerte Vest-Telemark museum Tor Arne Hegna til å lage ein teikneserie om eidsvollmannen Talleiv Olavsson Huvestad. Vest-Telemark blad nytta teikneserien til å fortelje historia om den lokale eidsvollmannen i vekene før 17. mai.

Hvordan var det å leve i 1814?

Dalane Tidende har fått en lokal historiker til å beskrive livet i Dalane og Egersund rundt 1814. Historiske kilder vitner blant annet om et samfunn i fattigdom. Underernæring førte til langsom død i store deler av landets befolkning, og kystbefolkningen led mest. Krigspolitikk hindret fri tilførsel av korn og andre viktige varer. Egersund hadde ingen brukbare veier fra landsbygda, og handel mellom innlandsbygdene og Egersund var vanskelig.

I Bjerkreim måtte de til med barkebrød på mange av brukene, og i Ørsdalen samlet folk sissilrot som de malte og blandet mjølet.

Dalane Tidende forteller også historien om Christen Mølbach, den eneste egersunderen som var til stede på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Matoppskrifter frå 1814

Er du på jakt etter stoff å skrive om i anledning grunnlovsjubileet? På bloggen Historisk kokekunst testar Riksarkivet ut matoppskrifter frå 1814. Kanskje folk kan lage sin eigen 1814-fest med historisk mat? Kanskje avisa kan teste ut nokre av oppskriftene? Det er lov å trykkje oppskriftene frå bloggen i avisa – så lenge du fortel kvar du har henta dei frå.

(foto: Runhild Seim, Riksarkivet)

Øvst på bloggsida er det lenka til Desserter og kaker, Supper, og Kjøttrettar og fiskerettar. Her vil du finne oppskrifter.

Om bloggen:
Den som leter i arkivene, finner! Under planleggingen av grunnlovsjubileet i 2014 kom vi over en liten slektsbok, full av familieoppskrifter. Oppskriftene ble skrevet ned i tiden omkring 1814, og viser vei til kjøkkenkunst og bordets gleder på eidsvollsmennenes tid. Tanken meldte seg: skal vi ikke prøve dem ut …? Som tenkt, så gjort! Vi stiftet Historisk kokeklubb i Riksarkivet – der vi prøver oss fram, deler erfaringer, smaker, noterer og justerer.
Vil vi oppdage glemte smaksbomber? Finner vi historisk inspirasjon til vår egen tids hverdag og fest? Og først og fremst: lykkes vi i å følge anvisninger uten mål og vekt, med ingredienser og fremgangsmåter fra en fjern fortid? På bloggen gir vi deg både originaloppskriftene og nye versjoner med mål, vekt og metode tilpasset vår egen tid. Der vi støter på problemer, deler vi dem!

Vedlegg: To bilete av korintsukkerbrød, til fri bruk.

Ynskjer du å bruke nokre andre bilete på bloggen, kan vi sende desse til deg. Ta kontakt med helfro@arkivverket.no

Hvordan dekker dere grunnlovsjubileet?

Jubileumsåret for grunnloven er i gang. Det blir naturlig nok tydelig markert i Eidsvoll Ullensaker blad. På nett har de en egen seksjon for grunnlovsjubileet, og de har gitt ut en egen grunnlovsavis som du kan lese her.

Les mer…

Norges aller første valg skjedde i kirker landet rundt

Valgene til riksforsamling i 1814 ble holdt i kirker landet rundt og var Norges første nasjonale valg. Søndag 23.februar blir grunnlovsjubileet markert over hele landet, med festgudstjenester og avduking av valgfullmakter og skilt i valgkirkene. Du kan finne din lokale fullmakt, og sjekke om din lokale kirke er en original valgkirke.

(reproduksjon av original fullmakt fra valgene til Riksforsamlingen i 1814. Fullmaktene ble utformet lokalt, de aller fleste av sogneprestene, og varierer derfor i utseende. Noen er forseggjorte og prydet med segl, andre er enkle og hverdagslige skriv (foto: Riksarkivet).

Fra hvert av valgene i 1814 har Riksarkivaren bevart fullmakter skrevet ut til dem som ble valgt. Riksarkivaren, Stortinget og Riksantikvaren samarbeider om å gi vakre reproduksjoner av fullmaktene til kirker og kommuner der valgene sto.
I Oslo domkirke på søndag blir det nasjonal festgudstjeneste. Lignende markeringer finner sted i kirker over hele landet samme dag.

Fullmakter
Fullmaktene finnes i dag hos Riksarkivaren.
─ Fullmaktene ble utformet som høytidelige brev til Christian Frederik og skulle overleveres på Eidsvoll for å bevares "i Rigets Arkiv”. Nord-Norge holdt valg for sent til å delta på Eidsvoll, men fullmaktene er bevart. Dokumentene har dermed opphavssted over hele landet. Ved å føre dem tilbake til kirker og kommuner der de ble til, vil vi gi lokalt eierskap landet rundt til det som skjedde på Eidsvoll i 1814, sier riksarkivar Ivar Fonnes.
Reproduksjonene av fullmaktene er trykket hos Stortinget.

Originalkirker får skilt
Omkring 180 av de i alt ca. 300 kirkene hvor det ble holdt valg står den dag i dag.
─ Kirkene var i 1814 våre første valglokaler. Her fikk demokratiet i Norge sin spede start, før Riksforsamlingen ga vår Grunnlov. De originale kirkene får hvert sitt emaljeskilt i gave som forteller at kirken var åsted for valg i 1814, sier riksantikvar Jørn Holme.
Løfter fram kirkens rolle
Direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet understreker at grunnlovsjubileet gir kunnskap om vår nasjons og kirkes felles historie.
– Vi får en god anledning til å belyse den historiske endringen som har skjedd. Tidligere var kirken en del av kongens maktapparat, nå er den blitt en selvstendig kirke, sier kirkerådsdirektøren.

Historikk
Valgene av de 112 representantene som møttes på Eidsvoll den 10. april, begynte den 25. februar. Første runde av valgene i landdistrikt og byer ble holdt i kirkene. I andre runde valgte man representanter innen hvert amt (fylke), også disse valgene er dokumentert. Det militære holdt egne valg.
Riksarkivaren har bevart over 400 fullmakter og mer enn 80 prosent av dem er fra valg i kirker.
Fullmaktene til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 er opptatt i Unescos register over Norges dokumentarv.

Finn din lokale fullmakt
Alle de ca 360 menighetene der det ble holdt valg i 1814 har fått tilbud om fullmakt i gave. Originale valgkirker har også fått tilbud om skilt.
Vi har laget en oversikt sortert etter bispedømmene over hvilke kirker som har takket ja til fullmakt, og hvilke som har takket ja til skilt (se vedleggene).Til sammen er det sendt ut 333 fullmakter og 176 skilt til kirker der det ble holdt valg.

Ta gjerne direkte kontakt med lokal kirke for å høre hvordan de har tenkt å markere opphenging av fullmakt og eventuelt skilt.
Du kan finne fram til din lokale fullmakt på arkivverket.no
(se venstremeny – Fullmakter fra valgene). Her kan du se fullmaktene i originalversjon og transkribert.

Kontaktpersoner:
Riksarkivaren: kommunikasjonsrådgiver Helen Frøyseth: 48 22 09 92

OM RIKSARKIVET
Riksarkivet tar vare på arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Disse statsinstitusjonene har plikt til å avlevere sine arkiver til Riksarkivet når arkivsakene er blitt 25 år og er gått ut av administrativ bruk. Riksarkivet oppbevarer også viktige arkiver etter privatpersoner og etter private virksomheter som bedrifter og organisasjoner. Riksarkivet ble opprettet i 1817. Riksarkivaren leder Riksarkivet. Hans myndighet er hjemlet i arkivloven.