LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord politikk

Laget høringsinnspill fra folket

Våren 2013 startet OPP serien «Folk i sentrum». Gjennom en rekke artikler kartla de folks ønsker for Oppdal sentrum. De oppsøkte blant annet skoleelever, bankfolk, pensjonister, sentrumsbeboere, funksjonshemmede og næringsdrivende. Folk fikk tegne og forklare hvordan de ønsket at sentrum skulle bli. OPP arrangerte også folkemøte om temaet.

Bakgrunnen for serien var områdereguleringsplanen for Oppdal sentrum. Høringsfristen for planen er nå gått ut. Ett av høringsinnspillene er sendt inn av OPP på vegne av innbyggerne. Innspillet er en grundig og oversiktlig oppsummering av alle ønskene som kom fram i arbeidet med artikkelserien.

Dette er et strålende eksempel på demokratistyrkende «public journalism» der avisa har bidratt til at mange av de berørte blir hørt. Mange av de som har engasjert seg når de har blitt oppsøkt av avisa, hadde neppe deltatt i den demokratiske prosessen hvis ikke OPP hadde tatt dette initiativet.

Les folkets høringsinnspill på OPP.no

Hva betyr pendlerveien for kommunegrensene?

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

Mange ser for seg Oppdal og Rennebu som et naturlig ekteskap i kommunereformen. Men når OPP spør kommunestyrerepresentantene i de to kommunene, viser det seg at kun ti av 42 ønsker et slikt ekteskap. OPP presenterer alle representantenes syn på kommunereformen.

Samtidig har OPP også sett på pendlerstatistikken for Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal. Kartet viser at kommunene har felles arbeidsmarked.

nykommune.no kan du kjapt finne pendlertall og annen relevant kommunestatistikk.

Verktøykasse for kommunesammenslåing

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lansert nettløsningen nykommune.no der kommunene kan sjekke fakta og prognoser for ulike kommunestrukturer. Her kan dere kjapt få oversikt over kommuneøkonomi, pendling, næringssammensetning og prognoser for folketall, alderssammensetning og sysselsetting.

Meiningsmålingar er godt lesestoff

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Eitt år før kommunevalet har Grannar køyrd partibarometer for kommunane sine, Etne og Vindafjord. Den politiske målinga ga grunnlag for interessante saker om korleis det politiske landskapet kan verta.

I tillegg til politisk måling, la Grannar inn spørsmål om kommunereform, eit tema som blir sentralt i komande valkamp. Saka bygde dei ut med å snakka med tilfeldige personar om temaet.

- Det direkte resultatet har blitt fire oppslag med doble sider. Me har også brukt førstesida godt til å marknadsføra oppslaga. Responsen har vore god, ikkje minst frå dei lokale partia som nå er i gang med nominasjonsproesess og valprogram, fortel redaktør Arne Frøkedal.

Grannar er godt nøgd med tabellane som Norfakta leverte. Norfakta tilbyr lokale politiske meiningsmålingar for LLAs medlemsaviser. Lokale meiningsmålingar er godt lesestoff og kan vera grunnlag for interessante analysar.

Kommunestyret mister erfaring

Er det mange veteraner som trekker seg fra politikken? Hva skjer med kontinuiteten og erfaringen? Kan det bety endringer i kommunens prioriteringer?

Jarlsberg har funnet ut at Hof Arbeiderparti alene mister folkevalgte med til sammen 52 års erfaring.

Kva oppgåver kan ulike kommunar løyse?

Eid-ordførar Alfred Bjørlo spør kva oppgåver dei nye kommunane skal løyse. Han meiner at Regjeringa ikkje har gitt han svar på dette. Difor har han laga tre ulike kommunemodellar for Nordfjord og Sogn og Fjordane. Modellane vart presenterte i Fjordabladet. Han har laga ei interessant og lang liste over ulike tenester som kommunar av ulike storleikar vil vere i stand til å levere.

Kva tenester kommunane leverer, og kvaliteten på tenestane, er heilt sentralt for innbyggjarane. Eid-ordføraren si liste kan vere eit godt utgangspunkt for andre kommunar. Spør politikarane og innbyggjarane: Kva tenester ynskjer dei at kommunen skal levera til innbyggjarane? Treng kommunen bli større for å levere dei ynskte tenestane? Kan hende har andre ordførarar heilt andre versjonar av lista til Bjørlo?

Ordføraren i Eid, som er med i ei nasjonal referansegruppe for kommunereforma, meiner at det ikkje er mogleg for dagens småkommunar å utføre dei same oppgåvene som i dag også i framtida. Han meiner småkommunar vil tape kampen om kvalifisert arbeidskraft.

Oppmodar andre til å bli politikarar

Det er ikkje for seint å koma på vallister i Bø. Fleire politikarar gjev seg etter denne perioden, og det er behov for nye folk. Men er det noko å trakte etter å vere folkevalt?

Bø blad har gjort ei spørjeundersøking mellom dagens folkevalte. Dei fleste anbefaler andre å prøve seg i politikken, til tross for stramme budsjett og vanskeleg økonomi.

Hvordan kan en ny kommune se ut?

Hemne-ordføreren frir til seks nabokommuner. Søvesten har undersøkt hvordan en slik storkommune ville sett ut. De har blant annet sett på innbyggertall, areal, største parti og endringer i gjeld per innbygger. Informasjonen er enkelt presentert i faktabokser.

De har også spurt ordførerne i de andre kommunene om hva de synes om frieriet fra Hemne.

Se saken i den vedlagte PDF-filen.

Bill.mrk. Kommunevalg 2015

Bildeserie med 5 bilder — bla ved å trykke på pilene

Ett år før kommunevalget klinker Askøyværingen til med en kontaktannonsen på forsiden: Askøy kommune søker velgere.

Avisen er fylt med interessant valgstoff: Stemmefordelingen ved tidligere valg, intervju med Frank Aarebrot, diverse fakta om valget og kommunestyret, og intervju med en Høyre-veteran som begynte sin politiske karriere i Upolitisk parti. Lederen bruker de til å etterlyse politikerengasjement i avisspaltene.

Les alle sidene i PDF-vedlegget.

Flertall for å trekke seg fra kommunestyret

En ringerunde til de folkevalgte kan gi interessante resultater. Kanalen har funnet ut at det vil bli store endringer i kommunestyret etter neste valg. 58 prosent av dagens folkevalgte i Nome sier nei til gjenvalg i 2015. Tidsklemma og manglende motivasjon er begrunnelsen.

- Jeg opplever at det blir litt mer krevende for hver gang vi skal sette sammen en ny liste, sier Jan Thorsen, leder i Nome SPs nominasjonskomité til Kanalen.

Interessant sak og flott presentasjon i Kanalen. Se hele saken i vedlegget.

Se også den vedlagte valgkalenderen. Redaksjonen skal også ha fått denne tilsendt i posten. Der finner dere tips til valgsaker måned for måned fram til valget.

Hvem ønsker å ta på seg ordførerkjedet?

Snåsningen er i gang med å undersøke hvem som ønsker å stille som ordførerkandidater til valget neste år. Sp-politikeren Erik Seem er klar for å kjempe for posisjonen i Grong hvis partiet støtter ham som ordførerkandidat. Kommunereformen gir han ekstra stor motivasjon. Han har klare visjoner for et stort Namdalen.

Samtidig kritiserer han det sittende regimet i Grong, som får anledning til å svare på kritikken.

Hvem er aktuelle ordførerkandidater i ditt område? Ønsker de å stille, har de stor støtte, hva motiverer dem, og hva mener de om kommunestrukturen?

Fortell leserne hvordan de kan påvirke!

Søgne og Songdalen budstikke laget en serie med artikler om kommunens skolestruktur. De hadde en tydelig vignett og en blyantformet faktaboks som forteller enkelt om fremgangen i saken og hvor folk kan sende inn sin mening. Ved å gjøre slik informasjon synlig, håper avisa å oppfordre folk til delta og benytte sjansen til å påvirke den politiske prosessen.

Dette har også gitt frukter til dekningen av politiske møter. Budstikka har begynt med faktabokser som forteller hvor møtene er, at de er åpne for publikum, og mobilnummeret til lederen av utvalget.

I artikkelserien om skolestrukturen styrte Budstikka konsekvent unna meningene til foreldreutvalg, tillitsvalgte og eksperter. Disse meningene har kommet tydelig fram i omtale av tidligere ekspertutredninger. Konklusjonene fra utredningene kommer fram i faktabokser. I stedet har journalistene brukt Facebook for å finne fram til foreldre og barn.

Kartlegg partienes meninger om kommunestrukturen

Tommy Hansen i Øksnesavisa har stilt seks spørsmål om framtidig kommunestruktur til politikere i alle partiene:

1. Stiller ditt parti seg bak vedtak om at regionrådet skal utrede fordeler og ulemper ved en evt. kommunesammenslåing i Vesterålen?

2. Har ditt parti konkludert hvorvidt dette er hensiktsmessig?

3. Hva er ditt partis generelle syn rundt regionrådets utredning?

4. Hva mener ditt parti er det beste rundt framtidig kommunestruktur for Vesterålen – da sett både med “Øksnes- og vesterålsbriller”?

5. Har du personlig noe syn i saken?

6. Andre kommentarer?

Partienes syn kommer gjerne fram i andre saker om temaet, men spørsmål-svar-formen er oversiktlig og gjør det lett for leserne å sammenligne partienes standpunkter.

Revolverintervju med ordføraren

Hordaland sine sider for born heiter Badnateigen. Dei skal vera med born, for born på borna sine premisser. Sist var det borna som intervjua ordføraren.

Ordføraren måtte svara på ei rekke alvorlege og vanskelege spørsmål då to godt førebudde femteklassingar kom for å intervjua han:

- Vert det fleire skulenedleggingar?
- Får me nytt, stort basseng på Voss?
- Skal Noreg slutta å pumpa olje opp frå havbotnen, og heller spara for dei som kjem seinare?

Elin Madsen sat på sidelinja og tok notater. Ho fekk lite etterarbeid med intervjuet, som stort sett kunne skrivast slik det vart gjennomført.

- Me brukar ofte femteklassingar. Dei er så store at dei forstår mykje, men framleis stolte av at dei er born, seier Madsen.

Ingerid Jordal har teke biletet.

Skriv de for born? Kjøp nokre utgåver av Aftenposten Junior og sjå korleis dei gjer det. Før dei starta opp, spurte dei born kva dei ville ha. Dei ville ha nyheitssaker om dei same temaa som vaksne er opptekne av, forklart på ein enkel måte og i ei fargerik og fin innpakking. I tillegg ville dei ha morosamt småstoff. Og så ville dei lesa papiravis. Nettet hadde dei gjerne avgrensa med tid til, og den tida ville dei bruka på andre ting.

Dei lettleste avisene Utrop og Klar Tale kan òg vera til inspirasjon. Dei har til dømes korte, enkle og presise oppsummeringar av tekstane og uthveing og forklaring av vanskelege ord.

To timers oppdalshistorie på direkten

OPP har gått i gang med live TV-sendinger. Første livesending var fra et to timers foredrag om lokalhistorie.

OPP-redaktør Per Roar Bekken var inspirert av Frank Aarebrots NRK-sendte foredrag “200 år på 200 minutter” da han utfordret historiker Kjell Haugland til å holde foredrag om Oppdals historie. Historikeren tok utfordringen. Dermed inviterte OPP til foredrag en søndag kveld tidligere i mai. Og det var ikke bare de som hadde anledning til å komme på foredraget som fikk det med seg. Foredraget ble filmet og sendt direkte på nett og TV, noe som viste seg å være svært populært. Redaktøren fikk blant annet SMS fra folk som satt på terrassen i Italia og drakk rødvin og så på foredrag fra Oppdal.

Mediehuset OPP har fått 50.000 kroner i støtte fra Fritt Ord til direktesending av lyd og bilder. Det har de blant annet brukt på å kjøpe inn kamerautstyr for 17.000 kroner. Historieforedraget ble første direktesending. De samarbeidet med en lokal tekniker som hjalp til med filming og live streaming av foredraget. Foredraget ble sendt på kabel-TV gjennom et samarbeid med Vitnett.

– Vi tok inngangspenger, så vi gikk nok i null på arrangementet, sier Per Roar Bekken.

Han lærte mye under første livesending, blant annet betydningen av grundige forberedelser og en solid kjøreplan for sendingen. Denne lærdommen vil han ta med seg videre. Det vil nemlig bli flere direktesendinger framover. Etter hvert regner han med å kunne få til enkle sendinger med ett kamera uten innleid hjelp.

Neste arrangement på eget initiativ blir kanskje et folkemøte om sentrumsutvikling. Mediehuset OPP har allerede radiooverføring av kommunestyremøtene, så det er også naturlig å se for seg at disse kan filmes.

– Om vi kan supplere det med en live-sone der vi kan ha direkteintervju etter møtene kan det gjøre sendingene mer spennende. Nå er det for eksempel snakk om skolenedleggelse. Når det skal til behandling i kommunestyret, kan vi se for oss intervju med de som blir rammet, sier Bekken.

Han ser også for seg mer actionfylte livesendinger, sannsynligvis allerede under helgas Norgescup i terrengsykling.

Et ukentlig innblikk i det politiske livet

Hver uke tar Arendals Tidende pulsen på det politiske livet i Arendal. I en fast spalte på side 2 og 3 intervjuer de sentrale personer i kommunepolitikken. Hvem som intervjues avgjøres av hvilke saker som er oppe til politisk behandling.

Spalten går for tiden på rundgang mellom rådmannen, ordføreren, varaordføreren, opposisjonslederen og ulike komitéledere. Tidligere var også stortingspolitikere og fylkespolitikere med i spalten.

Spalten gir Arendals Tidende en fin anledning til å presentere bakgrunnsstoff som er mer analytisk enn de typiske nyhetssakene. Spalten kan også være ganske personlig og gi leserne et innblikk i hvordan hverdagen som politiker ser ut.

– Vi føler at denne spalten styrker vår profil som en magasinpreget lokalavis, vi vet også at leserne verdsetter å høre fra politikerne i andre settinger enn de helt formelle, forklarer redaktør Grete Aronsen Husebø.

Vil ikkje verta del av storkommune

- Vert me del av ein storkommune vert me redusert til nokre kryp. Då vil me verta nokre små maur i ei stor tua. Me vil mista makta vår og ikkje lengre ha noko å seia, seier ein modøling til Hordaland.

Den vesle kraftkommunen Modalen er ikkje interessert i å vera med på ei kommunesamanslåing. I ein seks siders reportasje i Hordaland får lesarane vita korleis Modalen utvikla seg frå ein fattig, veglaus fråflyttingskommune til ein velståande kommune med nøgde innbyggjarar. Innbyggjarar får sjølv setja ord på kvifor dei trivst i Modalen og ikkje ønskjer seg noko større.

Alle dei 428 kommunane i landet er ulike. Kva gjer dykkar kommunar sereigne? Har dei høge eller låge inntekter? Gode eller dårlege kommunale tenester? Vil ei kommunesamanslåing gjera at dei kan gje innbyggjarane betre tilbod, eller risikerer dei å mista lokale tilbod som fungerer godt?

I KOSTRA-databasen kan de finna tala og samanlikna dei med andre kommunar sine tal. Men korleis det eigentleg er å vera innbyggar i kommunen og brukar av kommunale tenester, det kan innbyggjarane sjølv svara best på.

Korleis er ståa i barnehagane?

Dei siste tiåra har talet på barnehageborn mangedobla seg. Sunnhordland ser nærmare på kva dette har å seia for lokalsamfunna, og for dagens småbarnsfamiliar i Stord og Fitjar i ein ny reportasjeserie.

Korleis er barnehageøkonomien? Kor mange menn jobbar i dei lokale barnehagane? Korleis er kvardagen i barnehagen? Korleis feirar dei ulike barnehagane bursdagar, og korleis førebur dei borna på skulen? Og korleis er kvardagen hos dei familiane som ikkje har barnehageplass?

Mange interessante spørsmål som har vorte til ein omfattande artikkelserie. Serien starta med ein sjusiders helgereportasje og har blitt følgt opp med nye saker kvar dag og ei eiga samleside på nett.

Spør folk flest, ikke ordfører og rådmann

Vi vil rett og slett prioritere vanlige folk, i stedet for autoriteter. For det handler om å få folket i tale. Sakene skal komme fra bunnen og opp, og det innebærer at vi i mange tilfeller må hoppe over ordfører og rådmann, og heller vende oss til folk flest. Da må vi samle trådene, delta i lokalsamfunnet, og være løsingsorienterte framfor konfliktskapende. Og målet er å styrke demokratiet.

Det skriver redaktør May S. Bjørkaas i lederen i Søvesten denne uken.

Søvesten vil begynne å praktisere deltakende journalistikk/borgerjournalistikk/public journalism i større grad enn før. De vil engasjere og ansvarliggjøre innbygerne, og begynner denne uken. De har spurt vanlige folk om hva Meieribygget skal brukes til i fremtiden. De har oppsøkt frivilligsentral, videregående skole og lunsjrom og fått mange seriøse og spennende svar.

Familie søker gardsbruk

Dølen har ei kontaktannonse utanom det vanlege denne veka. Dei vart kontakta av ein familie som ønsker å flytta frå Trondheim til Nord-Fron eller Sør-Fron. Dei ønsker å bu på og driva ein gard, men har leita i over eit år utan å finna noko. Dølen nytta høvet til å laga ei sak med både humor og alvor.

Familien som faktisk ønsker å satsa på gardsdrift, er nok ein drøymefamilie for ordføraren i Nord-Fron, som er meir van med å få søknader om fritak frå buplikta. Han er intervjua og kjem med dei råda han klarte å kome på.

– Det er eit paradoks at landbruket slit med rekrutering, samstundes som det er utruleg få gardsbruk som ligg ute for sal, påpeiker journalist Tone Sidsel Sanden.

Er lærerne kvalifiserte?

Sortlandsavisa skriver at kommunen sliter med å finne kvalifiserte lærere til ledige stillinger. Kommunen har fem ufaglærte lærerstillinger i dag. Samtidig har journalist Silje Helene Nilsen intervjuet lærere som sier at de gleder seg til å gå på jobb hver eneste dag – selv om de er skeptiske til endringene som skjer med yrket.

Anne Marie Aarøen Vangsnes i Os og Fusaposten har på sin side funnet fram til en lærer med doktorgrad.

Finnes det ukvalifiserte eller uvanlig høyt kvalifiserte lærerer i din kommune?

Denne uken kom rapporten ”Lærerutdanninger i endring”, som er utarbeidet av Kunnskapsdepartementets følgegruppe for lærerutdanningsreformen. Rapporten viser at Norge ligger an til å få en betydelig lærermangel i årene som kommer. En av tre studenter i grunnskolelærerutdanningen har sluttet når de er halvveis i den fireårige utdanningen.

3. april begynner forhandlingene om ny hovedtariffavtale i KS. Der blir striden om lærernes arbeidstidsavtale sentral.

Unge søsken med politisk engasjement

I et firesiders intervju presenterer Askøyværingen de politisk engasjerte søsknene Stian og Sofie Davies. 19 år gamle Stian er politisk nestleder i Hordaland AUF og drømmer om Stortinget. 17 år gamle Sofie er nestleder i Askøy AUF, og ønsker ikke å bli toppolitiker.

Christina Gulbrandsen i Askøyværingen har intervjuet de to sammen, og får tydelig fram likheter og ulikheter i deres engasjement og personlighet. Samtidig løfter hun intervjuet med å trekke inn synspunkter og kommentarer fra forskere på hvilken betydning kjønn, arv og plassering i søskenflokken kan ha for hvilke roller ungdommene får.

Hvem skal toppe valglistene?

Det er halvannet år til neste kommunevalg, men mange steder er nominasjonsprosessen i gang. Det er i praksis langt på vei nominasjonskampen i partiene som avgjør hvem som blir valgt. Denne kan derfor være like interessant å følge som valgkampen.

Enkeltpersoner kan være viktige i lokalpolitikk, og selv om velgerne kan endre på listene, er rekkefølgen på kandidatene ofte avgjørende for hvem som velges inn. Velgerne har en tendens til å gi personstemmer til de politikerne som allerede er prioritert på listene.

Hvem som nomineres, særlig på topp, kan dessuten være av stor betydning for hvor mange stemmer partiet får.

Ordføreren i Ullensaker, Harald Espelund, kommer ikke til å fortsette som ordfører etter neste valg. Kampen om å bli kommunens neste ordfører har startet. Dette resulterer i mange leserbrev fra politikere i Eidsvoll Ullensaker Blad. Avisa følger opp saken, blant annet med leder og ordduell mellom kandidatene.

Også Sandnesposten har begynt å varme opp til kommunevalg. I det vedlagte eksempelet presenterer de Høyres ordførerkandidat.

Fremja hemmelege saker

Vaksdalsordføraren fremja hemmelege saker på formannskapsmøtet. Det får han krass kritikk for i Hordaland.

– Det er berre formannskapet sjølv som kan lukka møtet sitt. Det er heilt meiningslaust å senda ut innkalling på førehand der ein bruker nemningar som “orienteringar i lukka møte”, seier Gunnar Bodahl-Johansen til avisa.

Han poengterer at heile vitsen med ei innkalling og ein agenda, er å fortelja både møtedeltakarar og ålmenta kva som skal handsamast.

– Å opplysa om kva saka gjeld på førehand, vil vera mogeleg – utan å røpa opplysingar som er underlagde teieplikt, slår han fast.

Kjærleikens ferjereiser

Er ikkje stordabuen glad i oss kvinnheringar lenger? Er dei seiiiiige i snuen i Langenuen?
Kan det vera så vanskeleg å finna kortaste vegen mellom A og B? Kva veit eigentleg stordabuen om oss? Kvinnheringen har tatt motet til seg, reist til Stord og snakka med høg og låg på øya i vest.
Bakgrunnen for denne reportasjen er usemje om kvar framtidas ferjesamband skal vera. Kvinnherad ynskjer kortaste ferjeveg til Stord, medan Stord har andre prioriteringar. Ei god og solid sak frå Kvinnheringen du må lesa.

Bildeserie med 7 bilder — bla ved å trykke på pilene
Les mer…

Oppsummering av politikken i 2013

“Tolv politiske utvalg har til sammen hatt 74 møter og behandlet 588 saker. Her er noen av de viktigste." politisk journalist Helene Pahr-Iversen i Solabladet oppsummerer det politiske fjoråret.

Les mer…

Kommune-samanslåing

Den siste tida har debatten rundt kommunesamanslåing blitt sett stadig tydelegare på dagsorden i Hardanger. Hardanger Folkeblad gjer difor eit djupdykk i prosessen. Sjå korleis avisa dekkjer saka.

Les mer…

Rapport frå ein kommunestyresal

“Kommunestyret i Sandøy onsdag fekk flytta møtet til Sandøyhagen. Det var varsla innrykk av mange tilhøyrarar. Spådomen vart oppfylt. Masse folk. På agendaen sto budsjettbehandling med kutt og oppseiingar.” Det er naturleg nok svært mykje budsjettstoff i avisene på denne tida. Vi likar avisa Nordre si rapportering frå kommunestyremøtet. Redaktør Robin Røkke Johansen skriv levande og godt om kva som skjedde på møtet, og har i tillegg intervjua fire som sat på tilskodarbenken.

Les mer…

Må ha mer åpenhet, informasjon og debatt i lokaldemokratiet

KS gjennomførte i 2009-2010 en spørreundersøkelse om lokalpolitikeres og folks opplevelse av ulike sider ved den demokratiske styringen i kommunene. I alt 91 kommuner deltok i undersøkelsen, og resultatene viser til dels store variasjoner mellom kommunene når det gjelder tilfredshet med ulike sider ved lokaldemokratiet. Nå foreligger en omfattende analyse av resultatene. Her svarer ledende kommuneforskere på hva som gjør lokaldemokratiet godt eller dårlig, og de kommer med forslag til forbedringer. Ta deg tid til å lese avsnittet om lokalmedienes rolle i lokaldemokratiet.

Les mer…

Lukking av offentlege møte

“Politikarane i Kvam opptredde i strid med lova då dei måndag kveld var samla i rådhuset for å drøfta budsjettet 12 timar før det ordinære formannskapsmøtet tysdag. Det var ikkje sendt offentleg innkalling, og dørene var lukka for ålmenta.” Hordaland Folkeblad hadde sist fredag på trykk ei god sak om ukultur blant folkevalde.

Les mer…