LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord politikk

Lunsjprat om kommunesamanslåing

Kommunesamanslåing er på agendaen innanfor veggane på kommunehusa. Men kva meiner mannen i gata? Dølen oppsøkte stader der folk møter kvarandre: bensinstasjonar, kafear og kantiner. Målet var å få fram den samtala som folk elles har over kjøkkenbordet.

Då journalist Tone Sidsel Sanden spurde folk i gatene og rundt lunsjbordet, fekk dei vite at dette hadde folk tenkt fint lite på. – Eit lite engasjerande tema, var mellom tilbakemeldingane. Folk var likevel i stand til å diskutere fordelar og ulemper med kommunesamanslåing.

Seinare hadde Sanden med seg politikarar i lunsjpausen til ei bedrift og på kafé. Dermed fekk “menigmann” kome med spørsmål og kommentarar direkte til politikarane.

Nye oppgaver til kommunene

Kommunalminister Jan Tore Sanner la i dag frem nye oppgaver til kommunene. Regjeringen foreslår 30 nye oppgaver til kommunene.

De foreslår blant annet å flytte ansvaret for tannhelsetjenesten til kommunene. De vil også gi kommunene større ansvar for rehabilitering. Flere boligsosiale tilskudd skal også flyttes til kommunene. De foreslår å overføre vigselsrett fra tingretten til kommunene. De største skal kunne få ansvaret for videregående skoler og kollektivtransport.

De økonomiske konsekvensene er foreløpig ikke beregnet. Regjeringen lover at det skal følge penger med oppgavene, gjennom rammeoverføringer basert på dagens utgiftsnivå.

Regjeringen lover også å redusere den statlige detaljstyringen.

Les stortingsmeldingen om nye oppgaver til kommunene her eller se vedlegget.

Se også vedlagte pdf med KS (Kommunesektorens organisasjon) sine kommentarer til de enkelte punktene i oppgavemeldingen.

Grenda vitja naboane

Grenda har dei siste månadene besøkt dei nabokommunane som ein kan sjå som aktuelle kandidatar for samanslåing med Kvinnherad. Dei har i alt snakka med sju ordførarar.

Grenda gjekk i gang med reportasjeserien sjølv om det i Kvinnherad verka å vera ei utbreidd oppfatning at kommunen ikkje treng slå seg saman med andre. Fleire av nabokommunane ynskjer å dra med seg Kvinnherad.

Artiklane tok for seg ein kommune om gangen, og ga både ein presentasjon av kommunane og eit innblikk i kor langt dei var komne i diskusjonane om kommunesamanslåing, korleis vegen såg ut vidare, og kva alternative løysingar dei såg for seg.

Med departementet sitt verktøy Ny kommune og Bergens Tidende sin Kommunebygger kan du raskt samanlikna kommunane med kvarandre. Om du vil grava deg djupare ned i tala finn du mykje i Kostra.

En historie om kommunegrenser - digitalt fortalt

I fjor gravde Askøyværingen i historien til øysamfunnet Herdla. Hva skjedde egentlig da Herdla kommune ble oppløst i 1964? Herdla øy hadde vært kommunesenteret. Nå ble øyen en utkantpost. Øyen mistet både administrasjon, lensmann, lege, skole og innbyggere.

Leser du saken, kan du få en rekke ideer til vinklinger, kilder og presentasjon! Her blir det tydelig at kommunegrenser handler om mer enn bare streker på kartet.

Saken er et lekkert eksempel på at featuresaker også kan egne seg for skjermen. Det er etter hvert mange verktøy tilgjengelige for grafisk presentasjoner av fakta og statistikk. Noen er gratis, andre må du abonnere på. I denne reportasjen har Anne Jo Lexander i Askøyværingen brukt TimelineJS til å lage tidslinjen, og Datawrapper til diagrammene. TimelineJS er gratis, mens du må abonnere på Datawrapper dersom du ønsker tilgang til enkel publisering av diagrammene du lager.

Har du en kronologisk historie å fortelle? TimelineJS er enkelt å bruke. Det eneste du må gjøre er å fylle ut et regneark i Google Spreadsheets. På timeline.knightlab.com finner du en mal for et slikt regneark. Last det ned, og bytt ut innholdet med ditt eget. Her legger du inn datoer, tekst og lenker til bilder, videoer, kart eller annet medieinnhold. Når du er ferdig får du en URL-kode som du bygger inn på din egen nettside. TimelineJS har en grei forklaring av framgangsmåten.

Anne Jo presiserer at TimelineJS ikke fungerer optimalt på mobilskjerm. Med opp mot 60 prosent av trafikken på mobil, vil hun derfor være forsiktig med å bruke verktøyet igjen, før det eventuelt tilpasses bedre for mobil.

På LLAs landsmøte (lørdag 18. april 2015) skal Anne Jo Lexander og Kai Svellingen Flatekvål i Askøyværingen fortelle om sine erfaringer med digital historiefortelling.

Hva lovet de i forrige valgkamp?

Gjesdalbuen har sett på hva partiene lovet før forrige valg, og hva de faktisk har gjort. De har konsentrert seg om partiene som har hatt makten den siste perioden. Noen løfter er blitt innfridd, mens andre løfter har blitt brutt – eller har vært rent valgflesk.

For eksempel lovet alle partiene bedre ungdomstilbud, enten ungdomshus eller andre uorganiserte aktiviteter. Ungdomstilbudet er akkurat det samme i dag som det var før valget.

Oversiktlig og informativt stoff!

Sjekk også hvordan Fanaposten dekket nye valgløfter fra Arbeiderpartiet før valget i 2011. De oppfordrer leserne til å klippe ut løftene og henge dem på kjøleskapet om Arbeiderpartiet får makten.

Lesarane vil ha nynorsk - og er delte i synet på kommunesamanslåing

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Hallingdølen fekk svært gode tilbakemeldingar frå lesarane i ei lesarundersøking nyleg. Avisa står sterkt i alle kommunane, og lesarane er så tilfredse at Opinion og Amedia som står bak undersøkinga knapt trudde på statistikkane.

I undersøkinga fekk lesarane mellom anna seia si meining om at Hallingdølen kjem ut på nynorsk. 54 prosent var positive, medan berre sju prosent var negative. Nynorsken er under press i Hallingdal, særleg i skulen. Leiar Marit Tennø i Noregs Mållag seier til Hallingdølen at ho trur den positive haldninga til nynorsk i Hallingdølen handlar om vanar. Hallingdølen har vore på nynorsk sidan 1970-talet.

Ei spørjeundersøking kan dekkje fleire tema. Dei som deltok i undersøkinga til Hallingdølen blei også spurde om kva dei meiner om kommunesamanslåing. Svara viste at hallingane er delt i synet på kommunesamanslåing. 43 prosent ønskjer dagens kommunestruktur, 23 prosent ønskjer to kommunar og 18 prosent ønskjer ein storkommune.

Flåværingane er mest negative, i likskap med ordføraren i Flå, medan golingane er mest positive. Gol-ordføraren er også positiv til kommunereforma. NIBR-rapporten Lokale folkeavstemmingar om kommunesammenslåing (2004) viste at anbefalingar frå ordførarar og rådmenn kan ha stor betydning for kva innbyggjarane meiner.

Det er også naturleg at golingane er positive fordi det er sannsynleg at Gol kan få kommuneadministrasjonen, påpeiker Frank Aarebrot, som kommenterer tala i ei sak i Hallingdølen. Han fortel at Hallingdal er i samsvar med resten av landet i synet på kommunesamanslåing.

Stem på ønskekommunen

Stem på din ønskekommune, oppfordrer Gjesdalbuen. De gjør kort rede for de mest reelle alternativene, med kart, og ber leserne si sin mening gjennom en enkel avstemning på nett. Slik kan Gjesdalbuen både få en indikasjon på hva folket mener om kommunestrukturen, og engasjere leserne til å ta et standpunkt. Flere lesere har kommentert saken, spesielt på Facebook.

Gjesdalbuen presenterer også en oversikt over viktige milepæler i arbeidet med kommunesammenslåing. Her få leserne blant annet vite når politikerne skal samles, når alternativene skal opp til politisk behandling, når og hvordan folket kan bli hørt, og når den endelige avgjørelsen skal treffes.

Tips: Med departementets verktøy Ny kommune og Bergens Tidendes Kommunebygger kan du raskt finne fakta om ulike kommunestrukturer.

Fikk avklaring fra rogalandsbenken

Regjeringen har gitt Jernbaneverket i oppdrag å utrede dobbelspor på jernbanen mellom Sandnes og Nærbø. Den siste tiden har gruppen Ny E39 jobbet for at utredningen legger på is. De vil i stedet ha lyntog i ny trasé over Høg-Jæren, lagt parallellt med ny motorvei. Dette har skapt usikkerhet blant de som ønsker dobbeltspor.

Dalane Tidende valgte å spørre de 14 stortingsrepresentantene fra fylket om det kan være aktuelt å fryse arbeidet med utredningen. Tilbakemeldingen var klar: Det er bred enighet om at planleggingen må fortsette.

En snikktitt inn i barnas hverdag

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Askøyværingen spurte leserne på Facebook: 
Hvor på Askøy finner vi øyens beste SFO? En stor overvekt av svarene pekte mot Kleppe SFO. «Ta en tur bort til Kleppe skoles SFO. Imponerende å se hvilke aktivitetstilbud de har å tilby», 
var en av tilbakemeldingene de fikk. Som sagt så gjort.

Journalist Anne Jo Lexander har laget en innholdsrik historie der vi får innblikk i både tall og barnas opplevelser.

Historien er fortalt gjennom nydelige bilder, skildring av ulike episoder i løpet av en dag på SFO, intervju med SFO-sjef, skolesjef og foreldreutvalg, og tall og fakta fra kommunen og grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Historien egner seg kanskje aller best for formidling på nett, med plass til en mengde bilder og interaktive tabeller. Sjekk den flotte nettsaken her.

Fylkestingsvalget relevant for ungdom

18 år gamle Vetle Langedahl går på Hammerfest videregående skole. Til høsten kan han bli valgt inn på Fylkestinget. I intervju med Hammerfestingen forteller han at han vil jobbe for at elevene skal bli i skolen og trives bedre.

Videregående skole er sammen med samferdsel og regional planlegging og utvikling de viktigste oppgavene til fylkeskommunen. Fylkeskommunen sine oppgaver er altså spesielt relevante for unge velgere.

Hvilke saker med konsekvenser for ungdommer i ditt område kan komme opp i fylkestinget kommende periode? Hva mener lokale ungdommer om disse sakene – og hva mener partiene?

I det siste ideheftet til LLA kan du finne flere tips og eksempler på saker om kommune- og fylkestingsvalget. Der finner du også ideer til saker om kommunereformen. Ideheftet ble sendt ut til alle LLA-avisene denne uken.

Kommunestyret sine møte skal vere tilgjengelege

8. januar var medlemmene i formannskapet i Etne kalla inn via e-post frå ordføraren til eit møte som verken var kunngjort eller hadde ei offentleg tilgjengeleg saksliste.

Sakene på sakslista hadde i høgste grad offentleg interesse: Oppnemning av representantar til arbeidsgruppene som skal vurdera sparetiltak i kommunen og diskusjon om arbeidet vidare med kommunereforma.

Rådmannen i Etne meinte at kommunen ikkje hadde gjort noko ulovleg. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening var ueinig.

– Dersom medlemmene i eit folkevalt organ møtest og diskuterer spørsmål som det ligg til dei å diskutera, så er det saksbehandling, og dermed eit møte i lovens forstand. Dette finst det klar praksis på, blant anna frå Sivilombudsmannen, sa han til Grannar.

Kort tid etter hadde også formannskapet i ein annan Grannar-kommune, Vindafjord, eit møte som ikkje var gjort offentleg kjent. Dei var samla for å gje rådmannen klarsignal til å rive Revehallen utan ordinær sakshandsaming. Bygget var skada under stormen ”Nina”, og rådmannen ønskte ei rask avklaring. Sjølv om formannskapet ikkje skulle fatte eit formelt vedtak på møtet, gjeld likevel reglene om offentlege møte.

Sjå sakene til Grannar i vedlegget.

Relevante paragrafar i Kommuneloven:
§ 31.1: “Enhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organer.”
§32.3: “Saklisten til møtet og andre dokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelig for allmennheten. Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte.”

Lukking av møte
Dersom eit offentleg møte vert lukka, skal kommunestyret/formannskapet vedta lukking. Avstemminga om lukking skal skje i eit ope møte. Dersom dei lukker møtet, må dei ha lovheimel.

Dørene skal verte lukka når:
- Det er lovbestemt teieplikt i saka som skal handsamast.
- Saka angår ein arbeidstakar sine tenestlege tilhøve.

Dørene kan verte lukka når:
- Omsynet til personvernet krev det.
- Omsynet til tungtvegande offentlege interesser tilseier det, og det vil kome fram opplysingar som kunne ha vore unntatt offentleg innsyn om dei sto i eit dokument.

Dersom møtet går bak lukka dører, kan du likevel be om innsyn i dokumenta som følgde møtet. Du kan også spørje politikarane kva som skjedde på møtet. Dei kan ikkje påleggjast teieplikt ut over den lovpålagde teieplikta.

Lydopptak
Du skal få tillating til å gjere opptak av eller overføre lyd/bilde frå opne møte, om det ikkje forstyrrar møtet.

Sjekk også Presseforbundet sine sider om møteoffentlegheit.

Satire fra kommunestyret

Slik så forsiden til Askøyværingen ut på torsdag. I Charlie Hebdo-stil har de karikert et kommunestyremøte og fremtredende kommunestyrepolitikere. På denne måten hyller de Charlie Hebdo sin rett til å være en forkjemper for ytringsfriheten. Politikerne som må tåle å bli harselert med, får komme med sine syn på uttrykksformen i en egen sak.

Vi håper at flere bruker denne formen, og slik at vi får et samfunn der vi tåler å bli harselert med, gjort narr av og karikert på en måte som fremmer mot til å stå i mot ureligiøs ekstremisme (…) Det vil ikke si at vi trenger å være enige i at satire alltid er treffende. Satire kan være ond, brutal og ufølsom. Den setter situasjoner og personer på spissen, og en skal ha hodet klart når en setter seg ned for å tegne og skrive satire, skriver redaktør Kai Svellingen Flatekvål i lederen.

Erfaringer fra lokalpolitikken

- Vi ble en utkant som vi fryktet, sier 81 år gamle Svein Kongsjord til Lofot-Tidende. 81-åringen satt i kommunestyret i Valberg kommune da Stortinget i 1961 vedtok å opprette Vestvågøy kommune.

Valberg hadde 662 innbyggere og ble lillebroren i den nye storfamilien. Nå har Valberg rundt hundre innbyggere.

Kongsjord har liten tro på at Lofoten kan bli en storkommune i løpet av de neste årene. Han kaller ideen “stormannsgalskap”.

Har dere noen kommunestyre-veteraner som husker hvordan prosessen var under forrige kommunesammenslåing? Kanskje kan det være på tide å friske opp hukommelsen?

Idehefte: Skap lokalt engasjement gjennom journalistikken

Finn inspirasjon til nye og engasjerende måter å jobbe på i året som kommer!

Her finner du vedlagt idéheftet om public journalism som LLA sendte til redaksjonen i vår.

Du kan lære mer om public journalism som metode på LLAs seminar om kommunestyrevalget og kommunesammenslåing 22. januar. Det er fremdeles ledige plasser! Meld deg på her.

Public Journalism har som hensikt å øke publikums deltagelse i samfunnets aktiviteter, særlig i
beslutningsprosesser på lokalt nivå. Utgangspunktet er at redaksjonen vil noe mer enn bare å referere det som skjer. I stedet for å skrive at bygda forsøples, ønsker redaksjonen at menneskene som bor der blir ansvarliggjorte og rydder opp. Samtidig kan holdningene til forsøpling endres. Kommer vi så langt, er bygda blitt bedre. Det er menneskene i bygda som har endret tilnærming, men det finnes ingen andre enn lokalvisen som kan være katalysatoren til at denne holdningen endres.

Gjennom denne typen demokratistyrkende journalistikk bidrar lokalavisen til å føre folk nærmere hverandre i lokalsamfunnet. Gjennom sin løsningsorienterte journalistikk bidrar avisen til optimisme og framtidstro. Alt dette blir i sum et levende lokalsamfunn.

Les mer om public journalism i idéheftet. Der forklarer deltakerne i LLAs pilotprosjekt Levande lokalsamfunn hvordan de har jobbet med public journalism. Du finner også gode eksempler fra disse og andre aviser.

Hvordan løser andre utfordringene?

Alle lokalsamfunn er unike, men noen ligner mer på hverandre enn andre. Groruddalen har flere fellestrekk med bydelen Queens i New York. De to stedene har like stor andel innbyggere med innvandrerbakgrunn, de har begge et trøblete rykte og er i rask vekst. Queens har stått overfor disse problemstillingene i lengre tid. Nå spør Akers Avis Groruddalen hva Groruddalen kan lære av Queens.

Journalist Caroline Bremer fikk et stipend fra den amerikanske ambassaden og kunne dermed dra på reportasjetur til Queens. Der møtte hun folk som har engasjert seg i utviklingen i Queens gjennom politikk, arbeid eller privat engasjement, blant annet:

  • Julissa Ferreras, som representerer deler av Queens i bystyret, og er leder for finanskomiteen i New York City.
  • PR-direktøren i en ideell organisasjon som jobber for utvikling av arbeidsplasser og bedre levekår i Queens.
  • Direktøren i et utviklingsfirma som skal forme en ny møteplass i Queens.
  • Direktøren for samfunnshuset Queens Community House.
  • Unge breakdansere som har vokst opp i Queens.

Stoffet blir presentert i tre deler i Akers Avis Groruddalen. Den siste delen skal omhandle lokalpolitikere og andre som er involverte i Groruddalssatsingen.

Bremer gjorde all research på forhånd. – Jeg elsket å jobbe med dette prosjektet, sier hun.

Har ditt område spesielle utfordringer eller utviklingsplaner? Det kan være spennende å undersøke hvordan andre har løst lignende utfordringer. Det blir neppe en tur til New York, men kanskje en tur til Sverige eller en telefon til Skottland kan være aktuelt?

Har vurdert nye oppgaver til kommunene

Ekspertutvalget la i dag fram sluttrapporten Kriterier for god kommunestruktur. Utvalget har i sluttrapporten vurdert ti eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene:

− Psykisk helsevern
− Tverrfaglig spesialisert rusbehandling
− Habilitering og rehabilitering
− Hjelpemidler
− Barnevern
− Arbeidsmarkedstiltak
− Videregående opplæring
− Kollektivtransport
− Fylkesveger
− Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling

Utvalget mener at kommuner med minst 15 000-20 000 innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for nye oppgaver innen habiliterings- og rehabiliteringstjenestene, statlige oppgaver tilknyttet fosterhjem og barneverninstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Videre kan kommuner med minst 100 000 innbyggere isolert sett være i stand til å overta enkelte andre oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport.

Dersom alle kommuner skal ha de samme oppgavene, anbefaler utvalget en minste kommunestørrelse på 15 000-20 000 innbyggere. Et alternativ er differensiert oppgavefordeling, der storkommunene får flere oppgaver enn små kommuner. Utvalget har også skissert en modell der flere storkommuner får Oslo-status og altså ikke inngår i en fylkeskommune/region sammen med andre kommuner.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren 2015.

- Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak, sier Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Redaktørkolleger kan være kunnskapsrike kilder

OPP gir leserne en oppdatert status på nabokommunenes arbeid med kommunereformen. De har snakket med ordførere, men også med redaktørkolleger. – Redaktører har ofte oversikt over flere kommuner og kan ta en kort analyse over situasjonen, forklarer redaktør Per Roar Bekken.

Saken har fått en ekstra inngang gjennom en grafikk som viser stegene i reformdansen mellom kommunene. OPP har også sjekket økonomien i kommunene som er med i dansen. – KOSTRA-talla kunne vi gjort mer ut av. Men der stoppet tida oss, sier Bekken.

Korleis blir fylkestinget?

I dag møter ni representantar frå Ryfylke på fylkestinget. Etter valet neste år kan det bli ein eller to, skriv Strandbuen. Dei har tatt utgangspunkt i valresultatet frå 2011, og sett på kvar lokale representantar er plasserte på partilistene til neste val. Berre Ap har ein kandidat frå Ryfylke på sikker plass.

- Det er dramatisk for Ryfylke om me står att med ein eller to på fylkestinget, seier Finnøy-ordførar og fylkestingsrepresentant Gro Skartveit (V). Ho fryktar at det vil bli vanskelegare å få gjennom gode Ryfylke-saker om dei lokale representantane forsvinn.

Har de lokale representantar på partilistene til fylkestinget?

Korleis blir kabalen?

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

Kvinnheringen byrjer å få oversikt over ordførarkandidatane. Dei har ein kreativ vri på avsløringa. Sjå den artige løysinga i vedlegget!

Arrangerte folkemøte om kommunereformen

Det kom nesten hundre personer da Vigga arrangerte sitt første folkemøte. Temaet for møtet var kommunereformen i Lesja og Dovre. Møtet var ment som et initiativ til politikerne, for å få i gang en bedre kommunikasjon om reformen fra innbyggerne opp til de som styrer prosessen. Samtidig fikk Vigga vist at de er en aktiv deltaker i lokalsamfunnet.

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

Forfatter og journalist Egil Ulateig var ordstyrer. Vigga ønsket ikke å lede møtet selv, fordi de da følte seg friere til å dekke møtet redaksjonelt.

– Dette var vi fornøyde med i etterkant, vi tror det hadde blitt problematisk å dekke møtet på samme måte om vi hadde ledet diskusjonen. I en slik setting og et slikt tema kreves det en del av ordstyrer, og vi følte det hjalp med en med god lokal og nasjonal historiekunnskap, som er kjapp i replikken, utdyper redaktør Maria Kampesæter Kleiven.

Regiondirektør Trond Lesjø i Kommunenes Sentralforbund (KS) holdt innlegg. Ordførere, varaordførere og rådmenn i Lesja og Dovre satt i panelet.

Det var god stemning på møtet. Fok kunne komme med spørsmål, ikke bare fra salen, men også på Facebook og Twitter. – Vi hadde håpet på litt mer spørsmål fra publikum, men det var nok en uvant møteform for folk, og mange var jo der tydelig for å lytte. Det ble litt lengre innlegg fra ordførere, ordstyrer og Lesjø enn det vi hadde forutsett, og dette stjal litt tid, forklarer Maria Kampesæter Kleiven.

Møtet ga ingen fasitsvar, men politikerne var positive til å høre på innspill og meninger fra innbyggerne. To spørsmål som det ligger an til å bli tøffe diskusjoner om, er helsetjenester og kommunesenter.

Ungdommene var tema på folkemøtet. Flere var opptatt av å legge til rette for at ungdommene flytter tilbake til området. Det var få ungdommer til stede på møtet. Derfor oppsøkte Vigga fem skoleelever i 18-årsalderen dagen etter møtet. Fire av de fem hadde ikke fått med seg at møtet skulle holdes. De fortalte også at de ikke var så opptatt av kommunegrensene.

Møtet ble sendt live på nettsida til Vigga. Her kan du se opptak. – Vi hadde god hjelp til oppsett, men løste live-sendingen på en billig (og god, mener vi) måte. To gode HD-webkamera til en billig penge, en konto på Bambuser og litt småting var det vi trengte for å gå “live” med to kamera. Litt trøbbel med å få stor nok båndbredde, men de fleste lokaler har bedre dekning enn det vi hadde. Vi hadde mikrofoner i salen og en lydmann, som kjente til lokalet og systemet. For de som er interesserte i mer detaljer, kan de bare ta kontakt, lover Kampesæter Kleiven.

– Det var utrolig moro å arrangere et slikt møte, selv om det ligger litt ekstra arbeid bak det. Vi gikk ut bredt med info på forhånd, og selv om det ble litt svikt i plakatopphengingen på oppslagstavlene, tror vi de fleste fikk det med seg (bortsett fra all ungdommen da, som nevnt). Vi så også på det som omdømmebygging, og viste at vi vil være en aktiv deltager i lokalsamfunnet, ikke “bare” referere til det som blir sagt, men og sette ting på dagsorden. Og all ros til de ansatte, for å få til en slik kveld må en ha flere med på laget.

Kvar går veljarane?

Tysvær Bygdeblad har gjennomført ei lokal måling i samarbeid med Norfakta Markedsanalyse. Målinga viser at posisjonspartiet Høgre går tilbake, medan opposisjonspartiet Arbeidarpartiet går fram og ligg an til å verta det største partiet i kommunen. Høgre gjev statsbudsjettet og regjeringsposisjonen sin del av skulda. De peikar òg på at dei no har hatt ordføraren i to periodar.

Tysvær Bygdeblad har også spurt innbyggjarane kva dei stemte ved førre lokalval. I avisa syner dei fram kvar dei ulike partia sine veljarar stiller seg i dag. Interessante tal, som redaktøren analyserer.

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing

KS har utviklet en modell som viser økonomiske utslag av kommunesammenslåinger – gitt dagens inntektssystem. Modellen kan beregne utslag for sammenslåing av inntil sju kommuner og er oppdatert etter statsbudsjettet for 2015.

Tap knyttet til endring i arbeidsgiveravgift er ikke medregnet og må beregnes separat.

Se også Kommunal- og moderniseringsdepartementets nykommune.no der kommunene kan sjekke fakta og prognoser for ulike kommunestrukturer.

En førstegangsvelgers refleksjoner

Sortlandsavisa har gått i gang med en reportasjeserie om førstegangsvelgere. Den første ungdommen de har intervjuet, 18 år gamle Jon Blekastad, er interessert i politikk og sikker på at han skal bruke stemmeretten sin. Han mener at ungdommer ikke har noen unnskyldning for ikke å stemme.

Samtidig tror den engasjerte 18-åringen at mange omtrent ikke vet forskjell på Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. – Vi burde begynne med litt folkeopplysning, sier han.

– Folk er nok ikke klare over hvor mye som er politikk. Alt som engasjerer de har på en eller annen måte en plass innenfor det politiske systemet, sier han engasjert, og nevner blant annet idrett og snøskuterkjøring som saker som ungdom engasjeres av, men som de kanskje ikke er klar over at har en plass i politikken.

Det første valget er stort og viktig, og en førstegangsvelgers tanker kan sette i gang tankeprosesser hos flere.

Før kommunevalget i 2011 var det flere aviser som fulgte utvalgte førstegangsvelgere på veien mot stemmeurnene. Se for eksempel denne saken som Budstikkas ungdomsredaksjon laget.

Grundige analyser av politisk spill

Hugo Bjørnstad, den suverene lederen for Vågan Arbeiderparti de siste 20 årene, må kjempe for sin politiske framtid. Våganavisa bringer nyheten om uro internt i partiet og sterk misnøye med lederen. Ingen av Bjørnstads kritikere ønsker eller tør å stå åpent fram i Våganavisa, men redaktør Edd Meby har likevel god nok dokumentasjon til å gi en grundig redegjørelse for stridighetene i partiet.

En av årsakene til misnøyen med Bjørnstad er måten han har håndtert en kontroversiell skolesak på. Etter at et samlet medlemsmøte i Arbeiderpartiet gikk inn for ny, felles skole, foreslo Bjørnstad likevel å utsette saken da den skulle behandles i kommunestyret.

Håndteringen av skolesaken, det politiske spillet og misnøyen i Arbeiderpartiet er godt belyst og analysert i Edd Mebys kommentarer, se vedlegget.

PS: Sjekk også den fine oppsummeringen av kommunestyremøtet i venstre marg på første side!

Ble med på familiegjenforening

Semere Gebrehiwet var blant de aller første flyktningene som ble bosatt i Snåsa. Nå har han fått innvilget familiegjenforening. Snåsningen var med på flyplassen da han møtte igjen kona og sønnen tre år etter at han flyktet fra Eritrea.

En fin og personlig historie om en stor begivenhet som er noe helt annet enn et tall i en statistikk for familien det gjelder – og nå også for Snåsningens lesere.

Involveres ungdom i kommunereformen?

Kommunereformen er viktig for barn og unge. Den kan ha betydning for hvor de skal gå på skole, for hvordan barnevernstjenesten blir og for hvor langt de må reise for å komme til helsestasjonen, kulturskolen og idrettshallen. Tar kommunene barn og unge med på utredningsarbeidet?

Hvordan ungdom involveres i politiske prosesser varierer sterkt fra kommune til kommune. Mange kommuner har ungdomsråd, men ungdomsrådenes grad av innflytelse er varierende. Noen tar opp saker på eget initiativ. Noen få kommuner involverer ungdomsrådene allerede i forarbeidet til relevante saker. Mest vanlig er det at ungdomsrådene får komme med innspill i høringsfasen. Det er for sent, mener Lillin Knudtzon som forsker på makt og medvirkning i planprosesser. Skal ungdomsrådene ha reell innflytelse, må de involveres på et tidligere tidspunkt.

Har deres kommuner ungdomsråd? Føler de selv at de har makt? Har de blitt spurt om sitt syn på kommunereformen? Og hva mener de om kommunegrensene?

Barn og unges deltakelse i kommunereformen var tema for et frokostmøte som Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner og Barneombudet arrangerte i dag. I panelet satt kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, barneombud Anne Lindboe, Lillin Knudtzon fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og styreleder i LNU, Stian Seland.

I møte med nominasjonskomiteen

Anders Totland i Sunnhordland har vore med nokre av partia sine nominasjonskomitear på planleggjingsmøte. Ei fin og informativ sak der lesarane får eit innblikk i ein viktig del av den demokratiske prosessen.

Nominasjonskomiteane skal fylla vallistene og har dermed stor makt over kven som vert valde inn i kommunestyret. Kven som står på listene, kan også verka inn på kor mange stemmar partiet får. Det er derfor interessant å sjå korleis komiteane jobbar.

Roy Sverre Amundsen i nominasjonskomieteen til Arbeidarpartiet fortel til Sunnhordland at dei må tenkja på både kjønn, geografi, alder og nyrekruttering når dei set saman lista. Lista skal verta vedtatt av partiet sitt nominasjonsmøte, men ifølgje Aud Berit Alsaker Haynes har lista frå nominasjonskomiteen aldri blitt endra i nominasjonsmøtet til Ap.

Korleis jobbar nominasjonskomiteane i dykkar kommunar? Er det vanskeleg å få til ei god breidde på lista? Eller er det kanskje vanskeleg å få folk til å stå på lista i det heile?

Tabellbunnen

I disse nedrykkstider har Askøyværingen funnet ut hva Askøy kommune har til felles med Brann. De ligger nest nederst på hver sin tabell, og begge har pågangsmot til tross for vanskelig økonomi.

Analogien er lett å forstå, og gir en morsom inngang til potensielt tørt stoff om kommuneøkonomi. Kommunetabellen som Askøyværingen viser, er Kommunal Rapport sitt kommunebarometer.

Kommunal Rapport har også sett på utviklingen i de frie inntektene til kommunene i statsbudsjettet.

Se for øvrig bedriftsøkonom Bjørn Brox sine råd til journalister som skal skrive om statsbudsjettet.

Hvilken kommune ønsker innbyggerne?

Slik presenterer Bø Blad resultata av ei meiningsmåling dei har fått gjort om kommunesamanslåing. I tillegg til å undersøka kva kommunestrukturar som er mest ønska, har dei kartlagt kven som meiner kva. Dei har undersøkt skilnader mellom kjønna, mellom ulike aldersgrupper, og mellom ulike veljargrupper. Dei har også spurt kvar kommunehuset bør liggja.

Både kommunesamanslåing og valet er interessante tema for ei meiningsmåling. Sjå også korleis Grannar presenterte resultata av si meiningsmåling.

Klarer Øksnes å fylle setene?

Ett år før valget er det bare én av de folkevalgte i Øksnes kommune som er sikker på at hun vil stille til gjenvalg om hun blir spurt. Det ble klart da Øksnesavisa spurte alle med fast plass i kommunestyret:

Om nominasjonskomiteen spør deg om du tar gjenvalg til neste års kommunevalg, hva svarer du da i dag? Ja, nei eller vet ikke per i dag.

Mange er usikre på hva de vil svare, og begrunner dette med tidspress, store arbeidsmengder, et ønske om mer tid til familie og det faktum at mange har sittet relativt lenge i politikken og at det er på tide med nye koster og ideer.

Et godt eksempel på at det kan komme spennende nyheter ut av en ringerunde.

Sjekk også Kanalens sak om samme tema.