LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for stikkord politikk

Ungdom spør, politikere svarer

Elevene som skulle lede skoledebatten i Glomfjord hadde mange gode spørsmål til politikerne. Da Framtia intervjuet elevene før skoledebatten, brakte de noen av spørsmålene videre til partiene.

Valget, enkelt forklart

Klar Tales valgavis gir lettfattelige svar på spørsmål mange kan ha på før valget. Noen eksempler:

- Hva er å kumulere, og hva er en slenger?
- Hva er de viktigste ideologiske sakene til partiene?
- Hvilke inntekter og utgifter har kommunen og fylkeskommunen?

Nesten 14 prosent av de som skal stemme i år har innvandrerbakgrunn. Klar Tale har snakket med noen av dem. De har også reportasje om ungdommer som kjemper mot avfallsdumping i Førdefjorden, og reportasje fra Svalbard, der behovet for nye arbeidsplasser er en viktig valgkampsak. Se også valgkampordboka på siste side.

Se hele avisa i vedlegget.

Tok politikarane med på bedriftslunsj

Guro Vollen i Dølen tok med listetoppane i Nord-Fron til kantina hjå Gudbrandsdal Energi. Der fekk dei tilsette i bedrifta lufte sine tankar og stille spørsmål direkte til politikarane.

– Det var vel utanfor komfortsonene for alle involverte, trur Guro, men legg til at attendemeldingane frå både politikarar og arbeidsplassane var det var nyttig og artig.

Dølen gjer liknande stunt i dei andre midtdalskommunane. Bjørn møter på ein ungdomsklubb med politikarane, medan Tone skal ut til ei anna bedrift.

Kjappe svar frå 2. kandidatane

Vigga utfordra 2. kandidatane på listene i Lesja og Dovre til å ta ein selfie og svare på 12 spørsmål.

Redaktør Maria Kampesæter Kleiven råder andre som vil gjere noko liknande til å gje politikarane maks antall ord når dei skal svare skriftleg.

– Det blei litt lengre svar enn planlagt. Vi kutta noko, og nokon av politikarane måtte kutte tekst sjølv. Oppsettet var tenkt meir luftig, forklarer ho.

Vigga ville ha selfie for at politikarane kunne vise fram sin arbeidsplass, ein yndlingsstad, ein spesiell fin plass i kommunen, eller liknande.

Velgernes valg

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Før Søgne og Songdalen budstikke gikk i gang med årets valgdekning, kartla de hvilke saker innbyggerne er opptatt av. Nå er det disse sakene som får oppmerksomhet i avisa. Målet er å lage journalistikk på velgernes premisser. Partiene og politikerne får ikke styre valgdekningen.

Budstikka engasjerte Norfakta, som spurte 800 innbyggere i Søgne og Songdalen om hvilke saker som er viktigst til lokalvalget. I tillegg gjorde de dybdeintervju med 30 innbyggere.

Barnehage/skole, eldreomsorg/pleie og E39/lokalvei var de tre toppsakene i begge kommunene. Saker som svømmehall, eiendomsskatt og innvandring kom langt ned på listen.

Avisa kan også se hvilke velgere som er opptatt av hvilke saker. For eksempel var det ingen Frp-velgere som svarte at eiendomsskatt var en viktig sak.

– Men når vi kommer ned på et sånt detaljnivå, begynner det å bli snakk om små utvalg. Det er viktig å ha en viss forståelse for statistikk før man begynner å tolke resultatene, eventuelt å få hjelp fra andre, råder redaktør Roar Osmundsen.

Avisa passer også på å ha velgerne på topp i sakene, for å vise at avisa faktisk ønsker vanlige folks meninger. Fakta kommer i faktabokser og grafer.

Bla i inspirerende valgstoff

Her finner du et knippe inspirerende saker fra årets og tidligere års valgkamper.
Eksemplene i stikkordsform:
• Ta med listetoppene på lunsj i en bedrift.
• Morsomme fakta og “visste du at …”.
• La politikerne skrive sine drømmesaker.
• Er årets valgløfter realistiske? Hva sier partiene ikke noe om? Still spørsmål.
• Spør ulike innbyggere hva de ønsker for kommunen, og få politikernes kommentarer.
• Lag enquete med kandidater, og få de til å svare konkret om sine viktigste saker.
• Få Norfakta til å lage lokale meningsmålinger. Bruk resultatet til saker og analyser.
• Utfordre politikerne til å jobbe en dag på sykehjem eller skole, ta de med til en samtale med rusmisbrukere eller andre vanskeligstilte.
• Skriv analyser og kommentarer basert på de siste fire årenes utvikling.
• Hvordan gikk det med valgløftene fra 2011?
• Hvor mange stemte på de ulike kandidatene i 2011 – og hvor mange stemte ikke?
• Hvordan er geografien, yrkesbakgrunnen, kjønnsbalansen og aldersfordelingen på partilistene?
• Intervju velgerne om hvorfor de stemmer som de gjør.
• Undersøk om dere ligger an til å få lokale politikere i fylkestinget.
• Be innbyggere skrive spørsmål til politikerne.
• Spør folket hvordan de ønsker at valgkampen skal være.
• Kjenner innbyggerne til ordførerkandidatene?
• Diskuter valget med førstegangsvelgere.
• Lag en uhøytidelig klasseromspoll.
• Hvordan ser politikerne for seg kommunen om 10 år?
• Er politikerspråket forståelig?
• Hvem er de yngste på listene?
• Få ungdomsredaksjonen til å intervjue ordførerkandidatene.
• Hvordan er samtalene ved valgbodene?
• Hvordan bruker politikerne sosiale medier?
• Hvorfor lar mange ungdommer være å stemme?
• Tippekonkurranse om valgresultatet.
• Følg unge og gamle til valgurnene.
• Hva synes folk om valgresultatet?

Hva gikk galt og hva gikk bra?

Fjell-Ljom har sett på valgløftene fra valgkampen for fire år siden. Den gang lovet flertallspartiet Røros Ap blant annet å står som garantist for økonomisk styring, utvikling og trygghet. «Lenger fra virkeligheten er det knapt mulig å komme, når man ser tilbake på de fire årene. Resultatet er godt over 30 millioner kroner i minus, » skriver Fjell-Ljom.

De har også undersøkt utviklingen på andre områder der partiene kom med lovnader. Arbeiderpartiet lovet blant annet å prioritere gode oppvekstvilkår, et godt utbygd omsorgsapparat, flere lærlinger, bedre veier og ny næringsplan. Noe har de klart, andre ting mangler fortsatt, kan Fjell-Ljom slå fast.

Fjell-Ljom skal arrangere valgdebatt sammen med Rørosnytt, med temaet «Hva gikk galt og hva gikk bra?». Debatten skal sendes på web-tv.

Se også interessante fakta om hvor mange stemmer toppolitikerne faktisk fikk – og hvor mange som droppet å stemme ved forrige valg. Kanskje hadde valgresultatet blitt et helt annet om hjemmesitterne hadde gått til valgurnene.

Ny arena for lokalpolitikarane

Hallingdølen har gått i gang med valsendingar. Målet er å nå nye publikum, og auka interessa og valdeltakinga. Publikum seier dei likar å sjå lokalpolitikarane på tv, og politikarane synest det er kjekt å få ein ny arena.

- Dei lokale politikarane når ikkje opp på NRK og TV2, så dette er heilt nytt for dei, seier redaktør Bjarne Tormodsgard.

Hallingdølen er med i eit EU-prosjekt som har gjeve dei tilgang på avansert utstyr frå det spanske selskapet Brainstorm. Selskapet ynskjer å testa ut studioløysingar og grafikk for mindre aktørar. Hallingdølen har tre datastyrte kamera og virtuelt stydio. Men mykje av det Hallingdølen gjer, kan også gjerast med enklare utstyr. Ein treng ikkje meir enn ein mobiltelefon for å laga video-enquete eller intervju med ordførarkandidatar.

Hallingdølen tar det heile nokre steg vidare. Dei har direktesendingar frå eige tv-studio, med partiduell, valanalyse og intervju. Dei har eigne sendingar for kvar kommune og fylkestinget. Valnatta skal dei avslutta med valsending etter midnatt. Alle sendingane vert liggjande på nett så folk kan sjå dei i ettertid.

Hallingdølen har fått opplæring i det tekniske, men ikkje i det redaksjonelle. Bjarne Tormodsgard fortel at det er mykje nytt å tenkja på som journalist på direktesendt tv.

- Torunn Akersveen Lid har aldri før prøvd seg på tv. No er ho programleiar. Sjølv er eg plutseleg valkommentator på tv. Det er nybrottsarbeid for oss, og det er kjempemoro, seier Tormodsgard.

Same dag som dei har tv-sending, har Hallingdølen også valanalyse og fakta frå same kommune på papir, sjå vedlegg.

Ordførarkandidatane si avis

Onsdag var alt innhaldet i Kvinnheringen laga av ordførarkandidatane. Kvinnheringen inviterte dei til å vera journalistar i ei veke. Politikarane fekk styra alt, frå planlegging til utforming av førstesida.

Redaktør Tomas Bruvik føler ikkje han har gitt ut ei propagandaavis, men ser at fleire av politikarane har valt seg nokre hjartesaker. Her er saker om kulturlivet i kommunen, rusomsorg, lærlingordninga og folketalsutviklinga. Dei har også tenkt på at avisa skal ha alt frå nyhende til sport, og innhald frå heile kommunen.

Tomas Bruvik er nøgd med resultatet, men synest det er mange lange saker og mykje feature.

- Det er mange som ikkje har rokke å lesa heile avisa, seier han.

Sjølv om redaksjonen sette ut ei heil avis, vart det ikkje mykje ekstra fritid. Ordførarkandidatane hadde redaksjonsmøte i avislokala, men dukka ofte opp med ulike spørsmål resten av veka.

- Sakene gjekk ofte fleire gongar fram og tilbake med ulike rettingar, seier Bruvik, som gjerne kan tenkja seg å gjera noko liknande igjen med andre aktørar.

Sjå heile avisa i vedlegget.

Presenterer hundre listekandidatar

Bø blad klarer å presentere dei 12 øvste kandidatane på alle partilistene før valet. I enquete-form får dei nærare hundre kandidatane spørsmål om hjartesaka si, og om kvifor folk bør stemme på dei.

- Vi presser dei til å koma med ei lokal hjartesak. Det holder ikkje at dei berre svarar “helse”, seier redaktør Hilde Eika Nesje.

I vedlegget kan du også lese saka om MDG som kan kome på vippen i Bø. Det viste ei meiningsmåling som Bø Blad fekk gjennomført tidlegare i sommar. Meiningsmålinga gav stoff til fleire saker, i tillegg til at ho fekk fart i debatten.

- Folk synest det er interessant med meiningsmålingar. No går dei og ventar på neste måling, seier Eika Nesje, som planlegg ei ny meiningsmåling før valet.

LLAs samarbeidspartnar Norfakta Markedsanalyse gir gode prisar på meiningsmålingar til LLA-avisene.

Hvorfor stemmer de som de gjør?

Sandnesposten legger vekt på velgerne når de presenterer partiene som stiller til valg. Hvem er de ulike partienes velgere, og hvorfor stemmer de som de gjør?

– Det har vært litt utfordrende å finne velgere, spesielt fra småpartiene. Vi har jo hatt som kriterie at velgerne ikke skal ha noen roller i de ulike partiene, dermed har det vært begrenset hvor mye de aktive politikerne har kunnet hjelpe oss. Men noen hint om aktuelle kandidater har vi fått, forteller redaktør Frode M. Gjerald.

Har fordypet seg i partilistene

Nye Troms har fått mye godt stoff ut av listene til kommunevalget. Noen eksempler:

- Kun menn på topp
- Miljøpartiet De Grønne har den laveste gjennomsnittsalderen
- Overvekt av offentlig ansatte på valglistene
- Hvor kommer de ulike partienes kandidater fra

Se sakene i vedlegget!

Kritiske spørsmål til valgløftene

Når Nye Troms intervjuer listetoppene, går de rett på sak og stiller kritiske og utdypende spørsmål til partiprogrammet og politikernes ofte vage formuleringer. Frp vil at Balsfjord skal bli en Ja-kommune. Hva betyr det? Høyre vil jobbe for reduksjon i eiendomsskatten. Hvordan skal de klare det, når de ikke har klart det de siste fire årene? SV vil få bukt med mobbing i skolen. Hvordan?

Hvis partiene vil ha et mikrofonstativ, kan de kjøpe annonseplass til å presentere seg selv og partiprogrammet. Redaksjonens oppgave er å finne svar på det leserne lurer på. Det kan bety å stille kritiske spørsmål. Les partiprogrammet, og diskuter gjerne med andre. Er programmene realistiske? Hvordan prioriterer partiet sakene de vil jobbe for, og hvor tar de penger fra til nye investeringer? Hva sier de ikke noe om i programmet?

Rusmisbrukere betaler dyrt for brakker

Raumnes skriver om rusmisbrukere som må betale 7500 kroner måneden til kommunen for å bo i midlertidige brakker på 15-20 kvadratmeter. En av beboerne har bodd slik i ett og et halvt år. Han sier til Raumnes at han tror det er helseskadelig å bo slik over tid.

Hadde rusmisbrukerne kommet inn på det vanlige leiemarkedet, hadde de fått en dobbelt så stor leilighet for pengene. Men mange sliter med å få leie bolig på det private markedet.

Kommunen plikter å gi et midlertidig botilbud til alle som er uten fast bolig. Hvilket tilbud har deres kommune til de vanskeligstilte?

Les også denne reportasjen i BA: Adresse: Narkoreir.

Sett dagsorden når kommunen får besøk

Tidligere i sommer besøkte barneombudet Karasjok og Sametinget. I tillegg til temaene som Anne Lindboe diskuterte med politikere og barn, benyttet Ságat sjansen til å ta opp et aktuelt, lokalt tema: herding av barn, som er vanlig i samisk barneoppdragelse. Dermed fikk de to interessante nyhetssaker ut av møtet med barneombudet.

Enten dere får besøk av barneombudet, rikspolitikere eller andre, er det lurt å ha en idémyldring i redaksjonen på forhånd. Hvilke lokale saker eller tema kan det være interessant å få kommentarer til? Sjekk fakta på det aktuelle feltet, for eksempel i statistikkbanken til SSB. Det er også lurt å undersøke hva vedkommende har sagt om temaet tidligere.

Flyttes valgkampen til sosiale medier?

Eidsvoll Ullensaker blad har tatt tempen på politikernes aktivitet i sosiale medier. De har funnet ut at selfies er en populær måte å profilere seg selv på. Journalist Bjørn Inge Rødfors tok tak i selfie-temaet og intervjuet politikere om deres forhold til og erfaringer med selfies.

Han intervjuet også statsviter Svein Tore Marthinsen som har skrevet bok om politisk kommunikasjon. Statsviteren forteller at politikere som bruker kanaler som Facebook, Twitter, Instagram og YouTube har et fortrinn i valgkampen. Og bruken øker. Men lokalavisoppslag, ansikt-til-ansikt-møter og god politikk er fortsatt viktig.

Interessant sak, som er lett å illustrere med morsomme bilder!

Nye flyktninger til kommunene

Før stortingsforhandlingene om kvoteflyktninger sendte Solveig Horne et brev til alle landets ordførere om å bosette flere flyktninger i 2015 og 2016. Mange kommuner går nå inn for å ta imot flere flyktninger i tiden som kommer. Noen kommuner vil bosette flyktninger for første gang på mange år.

I Sør-Fron har formannskapet gått inn for å ta imot inntil 14 kvoteflyktninger i 2016. Vedtaket fikk flere negative tilbakemeldinger på Facebook, men det var også en som minnet folk på hvor vellykket integreringen var for den store gruppen bosniske flyktninger som kom til kommunen på 90-tallet.

Debatten kan fort dreie seg om tall og pengebeløp. Egentlig handler det om mennesker med sterke historier.

Journalist Tone Sidsel Sanden i Dølen intervjuet en av de som kom til Sør-Fron som barn på 90-tallet. Han forteller om hvordan det var å komme inn i lokalmiljøet, og hvorfor han har valgt å bli værende i kommunen.

Det er allerede mange flyktninger som sitter på norske asylmottak og venter på å bli bosatt i en kommune. Se Vestnytts reportasje Eit fengslande venterom der vi møter flyktninger på asylmottaket. Reportasjen er krydret med interessante fakta.

Ved å gjøre vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til introduksjonsloven. Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for å dekke kommunale utgifter som følger av bosetting av flyktninger.

Les mer om bosetting av flyktninger på IMDIs nettsider.

Kva seier folket?

Gjesdalbuen starta serien “Kva seier folket?” i mars. Dei besøker folk der dei er. I kantina, rundt kjøkkenbordet, på kafeen eller andre stader. Dei spør kva som er viktig for folk i kommunen, kva som er bra og kva som bør bli betre.

Målet er å få folket sitt svar på kva lokalpolitikarane bør satsa på. I kvar sak får partia svara på ønska frå folket.

Slik er det innbyggjarane, og ikkje politikarane, som danner grunnlaget for kva saker som får merksemd i valkampen.

Utfordra ordføraren med gamalt valflesk

Sogn Avis har utfordra ordføraren i Lærdal på valflesket frå førre val. Fleire konkrete planar for perioden er framleis ikkje gjennomført, og ordføraren får forklara seg punkt for punkt.

Lærdal har ein utfordrande periode bak seg med både storbrann og flaum, noko som får delar av skulda. No lovar ordføraren å kutta i valflesket.

Få med annonsører på valgannonser

Oppfordre leserne til å bruke stemmeretten, og få med lokale bedrifter, organisasjoner og partier på oppfordringen!

LLAs medlemsaviser kan bruke LLAs egenannonser som utgangspunkt, og sette på avisens og annonsørenes logoer. Mange aviser tjente gode penger på denne typen annonsering ved forrige valg. Annonsene ligger som vedlegg.

Korleis lokka nabokommunane?

Det er vel dei færraste kommunane som har eit lett reformarbeid føre seg. I Suldal har politikarane bestemt seg for å vurdera tre ulike alternativ, men alternativa visar seg å verta vanskelege å få til når naboane av ulike årsaker ikkje vil vera med på leiken.

I saka om jakta på brura gir Esther Moe i Suldalsposten ei god oppsummering av den innfløkte stoda.

Suldal har innfunne seg med at dei må finna eigna partnarar for framtida og gi det eit forsøk, men så langt er det lite kyrkjeklokker som kimer i det fjerne.

Dei korte sitata frå formannskapsmøtet gjev ein ekstra inngang til saka, og er i seg sjølv eit godt bilete på utfordringane med kommunereforma.

Mennesket bak politikaren

VestnesAvisa har intervju med listetoppane for alle partia som stiller til kommunevalet. Men dette er ikkje typiske politikarintervju. I staden har journalist Torstein Sønstabø skrive portrettintervju fri for politikk, med unntak av at dei får uttale seg om kva som er deira hjartesak. Dei får ikkje gå inn på det politiske rundt saka eller drive noko form for valkamp.

– Intervjurunden er utelukkande meint for at våre lesarar kan få eit inntrykk av kven desse personane er utafor den politiske arena. Eg har difor meir merksemd retta mot fritidsaktivitetar, oppvekst, utdanning og arbeid/arbeidserfaring, fortel Sønstabø.

Gode råd om valgdekning

Har du fått LLAs valgplakat? Hvis ikke kan du laste den ned her. Plakaten har ti gode råd, blant annet inspirert av et ideal innen Public journalism; at valgkampen bør være på velgernes premisser.

Heng gjerne plakaten opp på kontoret, og bruk den som en sjekkliste noen ganger i løpet av sommeren. Plakaten gir ingen fasit, men rådene kan bidra til at valgkampen blir mer engasjerende for både lesere, politikere og journalister.

Rådene i kortversjon:

  • Kartlegg velgernes viktigste saker
  • La valget handle om innhold
  • Oppfordre til debatt
  • Skap møteplasser
  • Løft fram unge kandidater
  • Snakk med førstegangsvelgere
  • Snakk med småbarnsforeldre
  • Husk fylkestinget
  • Vurder partiprogrammene
  • Husk nettet

Hva slags valgkamp vil innbyggerne ha?

Dølen har presentert nominasjonslistene i sine tre kommuner. De har tatt en liten prat med to fra hver liste – og det er ikke listetoppene som får spalteplass. I hver sak sier også ordførerne noen ord om hva lokalavisa kan bidra med i valgkampen.

I god Public journalism-stil har de samtidig intervjuet innbyggerne om lokalvalget. De har snakket med noen eldre, noen yngre og noen midt i livet.

Innbyggerne forteller hvilke saker de synes er viktige i valgkampen, hva som skal til for at noen får stemmene deres, og hvor de ønsker å møte politikerne. De ønsker ikke bare å møte politikere på stands, men vil møte de der de valigvis treffes: På kafé, rundt lunsjbordet og lignende. Slike møteplasser har Dølen tenkt å skape framover i valgkampen.

Se alle sakene i PDF-vedlegget.

Greip fatt i fulle skulebussar

Her kan du sjå Sunnhordland si sak om overfylte skulebussar. Etter at Sunnhordland skreiv om problemet, vakna politikarane, og skuleelevane fekk fleire bussar. Saka fekk journalistprisen til LLA under landsmøtet i april. Saka har også fått heiderleg omtale under under Haugesund Journalistlag sin vinterkonferanse.

I juryen til LLAs journalistpris sat Reidun Kjelling Nybø, Elin Sofie Lorvik og Gard L. Michalsen. Dei skriv om saka:

Eit strålande døme på at lokalpressa grip fatt i eit lokalt problem som dei ansvarlege ikkje prioriterer, men der engasjementet som avisa bidrar til å skapa, til slutt fører til ei løysing. Redaksjonen fortener ros for bruken av levande bilete både frå eigen redaksjon og lesarar, for brei kjeldebruk, eit glimrande samspel mellom plattformer og for å ta born og ungdom på alvor.

Saka starta med at Sunnhordland fekk tips om svært overfylte skulebussar og trafikkfarlege forhold for elevane. Så fekk dei tilsendt ein video frå ein ungdomsskuleelev. Videoen dokumenterte problemet.

Journalist Vilde Hjertholm Lunde og fotograf Per Egil Larsen vart med på tur med skulebussen. Dei laga og fleire oppfølgingar med reaksjonar og kommentarar.

Saka skaka opp og engasjerte både lærarar, rektorar, foreldre, ordførar, politikarar, Trygg Trafikk og statssekretær Bård Hoksrud (Frp). Skyss, som organiserer skuletransporten, skulda på for lite pengar, og prøvde så godt dei kunne å bortforklara problemet. Saka vart teken opp av lokale politikarar i fylkeskommunale organ, og to veker seinare snudde Skyss. To nye bussar vart bestilt, og nokre veker seinare vart det sitjeplass til alle elevane.

Lesernes kan publisere stoff selv på EUB

Etter en forhåndsgodkjenning kan hvem som helst nå publisere artikler på Eidsvoll Ullensaker blads “Lesernes EUB”. Sjekk eub.no/blogg

Avisa gjør dette først og fremst for å få stoff fra lag og organisasjoner. Journalistene rekker ikke å dekke alt som skjer, nå ha de fått mange ekstra hender som bidrar med tekst, bilder og video.

Redaksjonen leser gjennom kultur- og sportsartikler i ettertid.

“Lesernes EUB” har også meningsinnlegg. Dette brukes mye av politikere. Disse innleggene blir lest gjennom av redaksjonen før de publiseres.

Annonsører kan også betale for å blogge på “Lesernes EUB”. Dette innholdet merkes med “Annonse”, og lyserød bakgrunnsfarge.

Meninger er det som foreløpig har slått best an på “Lesernes EUB”. Avisa må jobbe mer for å få lag, foreninger og ildsjeler til å publisere kultur- og sportsstoff.

Flyttet inn på sykehjem for å skrive reportasje

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

På en måte et tullete forslag. På en annen måte veldig realistisk. Og sårt. Som 31-åring står jeg klar med baggen i hånda for å gå inn på Lesja sjukeheim. For mitt første sjukeheimsopphold.

Hvordan er det egentlig å bo på sykehjem? Å være avhengig av hjelp til alt fra matlaging til toalettbesøk? Hva slags behandling får beboerne på sjukeheimen? Astrid Kvam Helset i Vigga valgte å bli sin egen førstehåndskilde da hun skulle finne svar på disse spørsmålene.

Ideen kom etter at hun var på et politisk møte. En av de ansatte på sjukeheimen hadde prøvd å overnatte der,og pratet med politikerne om det. – Da tenkte jeg at jeg kunne prøve å være pasient for et døgn. Både leder på sjukeheimen og helsesjefen i var med på ideen med en gang, forteller Astrid.

Tanken var først at Astrid skulle ha en skinne på beinet,for å ikke klare å bevege seg. På grunn av at hun ikke skulle ta hjelpen fra dem som faktisk trenger det, gikk de bort fra dette.

Etter at Astrids skildring av døgnet på sjukeheimen sto på trykk, har hun fått veldig mange tilbakemeldinger, både fra kjente og ukjente på denne saken.

- Jeg vil absolutt anbefale andre å prøve noe lignende, gjerne med å være enda mer hjelpetrengende enn meg. Det å faktisk bo der en natt gjorde hele saken, det kan ikke sammenlignes med å snakke med beboerne. Det er så mange detaljer man oppfatter når man kjenner det på kroppen selv, forteller hun.

Hvem er dette?

Å si at lokalpolitikerne er konger i egen by er nok å ta i litt hardt.

Det kan Sandnesposten slå fast etter at de tok med seg bilder av partienes gruppeledere en runde på gata.

Spesielt de yngre hadde problemer med å kjenne igjen politikerne på bildene. Tre pensjonister klarte å plassere alle politikerne, og begrunnet dette med at de har tid til å lese avisa to ganger. Men også de mente at ordfører og varaordfører får mye oppmerksomhet i forhold til andre politikere.

Artig sak, og kanskje også en påminnelse til oss journalister om å synliggjøre bredden i politikken?

Avdekte ordføraren si rolleblanding

Vest-Telemark blad gjorde ein grundig jobb då dei i fjor haust avdekte korleis ordføraren i Fyresdal hadde blanda rollene som ordførar og alternativ behandlar. Han hadde gått direkte til tilsette med instruksjonar, gitt råd om å behandle kreftsår med bakepulver og tatt imot pasientar til behandling på ordførarkontoret. Saka starta med at kommunestyret kritiserte ordføraren for å ha utsett tilsette i kommunen for «utilbørleg press og framferd». Dette fekk VTB til å søke om innsyn i saksdokumenta og skrive saka Derfor fekk ordføraren refs.

Journalist Randi Berdal Hagen fekk saman med kollegaene Martin Årseth og Geir Ufs Telemark journalistlag sin journalistpris for saka. «Reportasjen fører ei brei kjeldeskildring som får fram ulike aspekt ved saka på nært og samstundes sakleg vis», skreiv juryen i grunngjevinga.

Randi Berdal Hagen fekk også heiderleg omtale for den fine reportasjen «Anne Grete Larsen – Eit friminutt frå sorga», som handlar om korleis Anne Grete Larsen bearbeida sorga med å gå turar. Larsen omtalar pilegrimsvandringa for etterlatne etter sjølvmord som «eit friminutt frå sorga». Saka sto på trykk før pilegrimsvandinga for etterlatne etter sjølvmord.

Juryen meiner: «Bidraget er innfølande utan å bli sentimentalt, og perspektivet blir utvida og nyansert ved at journalisten tek ein person til med i intervjuet, prostidiakon Eilev Erikstein.»

Folkets forslag til politikerne

Dølen er blant avisene som bruker public journalism som fast arbeidsmetode. De går ofte grundigere til verks enn “fem på gata” når de skal ha vanlige folks meninger inn i spaltene.

I denne saken har journalist Tone Sidsel Sanden besøkt Tine Frya. De ansatte som hun møter der er ikke nevneverdig engasjert i det kommende valget, men vil gjerne ha engasjerte politikere. De kommer med tips om hvordan politikerne bør gå fram i valgkampen.

De forteller også om hvilke saker som engasjerer, som er alt fra skole og SFO til jakt- og friluftsmuligheter. De mener at kommunesammenslåing kan bli “tunga på vektslåla” når de skal stemme, og vil gjerne vite hvem den enkelte politiker vil samarbeide med.