LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for august, 2016

Spør gruppelederne om kommuneøkonomien

Sandnesposten starter høsten med en serie med spørsmål til bystyrets gruppeledere.

Sandnes kommune står overfor en utfordrende høst og vinter. Oppgang i arbeidsledigheten fører til lavere skatteinngang og svakere kommuneøkonomi.

Sandnesposten ber derfor gruppelederne svare på hva de vil prioritere i tida framover. De får også spørsmål om hva de frykter, og om hvilke vedtak de er mest fornøyd med fra det siste halvåret. Interessant lesning før arbeidet med neste års budsjett går i gang for alvor.

Flere saker om kommunenes budsjettarbeid.

Har intervjuet unge idrettstalenter

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Gjesdalbuen har intervjuet unge og lovende idrettsutøvere innen en rekke ulike grener. Alle er i tenårene, men har rukket å gjøre seg bemerket på nasjonalt nivå.

Gjesdalbuen kjente til mange av idrettsutøverne fordi de har vært i avisas spalter tidligere. Andre fant de fram til fordi de var blitt plukket ut til landslagssamling.

Ungdata: Statistikk om ungdommen nå til dags

Ungdata-rapporten for 2016 er nå klar. Den nasjonale undersøkelsen skal gi et bredt bilde av hvordan norske elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har det på ulike områder. På ungdata.no kan du finne statistikk på kommunenivå.

Er tallene for kommunen oppsiktsvekkende? Vær obs på statistikkutfordringer på små steder, og på faren for feilrapportering.

Gjesdalbuen bruker tall fra ungdomstrinnet i Gjesdal til å lage serien Ung i Gjesdal. Se de to første reportasjene i vedlegget.

I fjor laget Gjesdalbuen serier om perfekte piker og elevundersøkelsen.

Har du sett Stavanger Aftenblads multimediareportasje LIFE – portrett av en ungdomsgenerasjon fra i fjor?
De søkte om innsyn i Ungdata-materialet hos NOVA, og kunne med det materialet lage en rekke reportasjer om hvordan det er å være ung i ulike miljøer og på ulike steder.

Les også Sykepleiens temasaker om de skjøre jentene.

Ungdommen nå til dags ble også tema for en reportasje i OPP i fjor. De la redaksjonsmøtet til en skoleklasse ved Oppdal videregående skole. Der diskuterte de tema som likhet, sosiale medier og digital mobbing, støttet av statistikk fra ulike undersøkelser.

Gode tilbod til Pokémon-jakta

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Pokémon Go har fått folk til å vandre gatelangs i timevis på jakt etter Pokémon. Undervegs kan det vere godt med eit avbrekk i ein av butikkane eller kaféane ein passerer. Då Pokémon-feberen kom til landet i juli, gjekk Sunnhordland derfor ut med denne annonsekampanjen. Butikkane heiv seg på, med tilbod om PokePack-matpakker, mobillading og synstest for dei som har problem med å finne Pokémon. Sal og materiellhenting blei gjort av to seljarar på to dagar, og gjekk over all forventning, fortel komersiell leiar Kari Nøstbakken i Sunnhordland.

– Tilbakemeldingar frå kundar, lesarar, redaksjon og seljarar er at dette var gøy! Me har også fått tilbakemeldingar om at det var kjekt med endring i annonseformat, og ein fin måte å samle annonser på.

Tester lekeplasser

Øy-Blikk tester lekeplasser i kommunen. Testpanelet er en fireåring, en seksåring, en mamma og en morfar. De vurderer variasjon, sikkerhet, originalitet, aldersnivå og beliggenhet på lekeplassene før de triller terningen.

Du kan se to av oppslagene i vedlegget.

Vi bøyer for mange verb som a-verb

Ein vanleg feil på nynorsk er at vi bøyer for mange verb som a-verb, altså med endinga -ar i notid. Men det er berre dei verba som får -a i fortid som skal ha endinga -ar i notid.

For eksempel heiter det ikkje reparera i fortid, men reparerte, og difor heiter det reparerer i notid. Det heiter kritiserte i fortid. Difor heiter det kritiserer i notid. For ein del verb er det valfritt om vi bøyer dei som a-verb eller ikkje. Da kan det vere praktisk å følgje dialekten.

Presseetikk i idéhefte fra 2014

LLA og fem andre presseorganisasjoner avsluttet i dag morges sin 24 timer lange debatt om presseetikk.

I idéheftet som LLA ga ut i 2014, kan du lese flere informative artikler om presseetikk – i tillegg til inspirerende foto- og layouttips, markedstips og saker om kommunesammenslåing, kommunalpolitikk og andre tema.

Til dette idéheftet undersøkte vi bruken av PFU-logo og informasjon om pressens etiske retningslinjer i LLA-avisene. Bla til side 9 og 10 for å lese om hvorfor det er smart å ha disse opplysningene i avisa.

I små miljø er det ikke alltid lett å unngå saker der du kan oppfattes som inhabil. I dette idéheftet kan du finne eksempler på hvordan du går fram i slike saker. VVP 2.3:

Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

På side 14 i idéheftet kan du lese om hvordan du bør håndtere tilbud om noe som kan oppfattes som «smøring». Her er det henvist til Tekstreklameplakaten, som i dag er innlemmet i Vær Varsom-plakaten. Hele kapittel 2 handler om integritet og troverdighet. Se spesielt punkt 2.8:

Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på journalistisk virksomhet, innhold eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum. Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk. Direkte utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Ved unntak skal publikum gjøres tydelig oppmerksom på hva som er finansiert av utenforstående interesser.

På side 18-20 i idéheftet kan du lese om tekstlike annonser. Vær Varsom-plakaten 2.6 gir føringer for denne typen annonser. Hovedpoenget er at leserne ikke skal være i tvil om de leser redaksjonelt stoff eller annonser.

Kommunen har informasjonsplikt

Ikke alle kommuner har like gode rutiner for å svare raskt og seriøst på spørsmål fra journalister. Østhavet har hatt store problemer med manglende svar fra Vardø kommune. Dette bedret seg noe etter forrige valg, forteller journalist Dan Tore Jørgensen. Men fortsatt har kommunen mye å gå på, og tidligere i sommer fikk avisa beskjed om at de må vente inntil seks måneder på å få svar på et par spørsmål de sendte på e-post.

Nils E. Øy i Norsk Presseforbund anbefaler alle journalister å presisere at de spør med utgangspunkt i offentlighetsloven, og at det dreier seg om journalistikk og ikke en tradisjonell forvaltningssak.

– Det er vel tilfeller av at kommuner ikke en gang ser på spørsmålet og blander dem sammen med tradisjonelle spørsmål om forvaltningssaker, påpeker han.

Ifølge forvaltningsloven skal kommunen gi et foreløpig svar av typen som Østhavet mottok, dersom de ikke kan svare på spørsmål om enkeltsaker i løpet av en måned.

– Journalistspørsmål er jo ikke enkeltvedtak, og skal selvsagt ikke besvares på denne måten, sier Nils E. Øy.

Hvis kommunen generelt er lite åpen eller tydelig kutter ned på informasjon, kan det være på sin plass å vise til kommuneloven § 4:

Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning.

I NOU-en om ny kommunelov fra tidligere i år, heter det at Bestemmelsen overlater til kommunene å ta stilling til hva det skal informeres om, hvor mye det skal informeres og hvordan det skal informeres. Dette avgjør kommunene selv ut fra lokale behov og tilgjengelige ressurser. Det vil likevel være i strid med loven om kommunene helt unnlater å informere eller begrenser informasjonsvirksomheten i ekstrem grad.

Manglande møteoffentlegheit? Klag til Sivilombodsmannen

Offentlegprinsippet er eit grunnleggjande demokratisk prinsipp. Grunnlova (§ 100) slår fast at alle har rett til innsyn i kommunen sine dokument og i folkevalde organ sine møte.

Offentleglova utdjuper retten til dokumentinnsyn, medan kommunelova utdjuper møteoffentlegheita.

I fjor hadde dei folkevalde i formannskapet i Vaksdal eit felles gruppemøte før det ordinære formannskapsmøtet. Tema skal ha vore budsjettet, men møtet var verken kunngjort eller protokollført. Det vart heller ikkje fatta noko vedtak om lukking av dørene.

Redaktørane i Vaksdal Posten og Hordaland sende inn ein felles klage til Sivilombodsmannen. Kommunen får kritikk av Sivilombodsmannen. Møtet skulle ha vore ope, og ei eventuell lukking av møtet skulle ha skjedd etter reglane i kommunelova.

Dersom eit folkevald organ vedtek å lukke eit møte, skal du be om ein lovheimel i kommunelova (§ 31). Møte i folkevalde organ skal lukkast ved lovbestemt teieplikt og under saker som gjeld ein tilsett sine tenestlege tilhøve. Ein kan også velje å lukke møte av omsyn til personvern og når det vil kome fram opplysningar som kunne ha vore unntatt offentleg innsyn etter offentleglova.

Sjå kommunelova § 31 om møteoffentlegheit og § 32 om innkalling og saksliste.

Sjå også andre døme på saker knytt til kommunelova på presse.no.

Samtidig imøtegåelse eller tilsvar snarest mulig

Dersom du skriver en sak der noen utsettes for sterke beskyldninger, husk at du samtidig må prøve å få dem til å imøtegå faktiske opplysninger.

PFUs statistikk for første halvår 2016 viser at det som før er Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse som feller flest. 13 ganger er det henvist til dette punktet i de fellende uttalelsene.

Legg merke til forskjellen på 4.14 (sterke beskyldninger: konkrete påstander, faktaopplysninger) og 4.15 (angrep: sterke meninger, verdivurderinger) (vår utheving):

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.

En sterk beskyldning – «Rådmannen vil legge ned kulturhuset» – krever samtidig imøtegåelse av faktaopplysningen. Journalisten må anstrenge seg for å få svar.

Et angrep – «Rådmannen vil rasere kulturtilbudet i kommunen» – krever tilsvar snarest mulig.

Husk at kravet om samtidig imøtegåelse ikke bare er til med tanke på den angrepne part, men også av hensyn til leseren. Saken din blir bedre og mer seriøs om begge sider får uttale seg.

Vær varsom-plakaten gjelder uansett sjanger. Ved leserinnlegg kan man løse dette ved å lage redaksjonell sak med tilsvar. Redaktøransvaret gjelder også kommentarfelt på avisens kontoer på sosiale medier.

Hele Vær Varsom-plakaten.

Det kan også være lærerikt å søke i PFU-basen etter saker som har vært behandlet tidligere.

PFU-leder Alf Bjarne Johnsen har følgende sjekkliste til deg som vil unngå en PFU-dom:

  • Selv om kilden byr opp til dans, så er det alltid reporteren som fører.
  • Fremstår historien som for god til å være sann, så er den ofte sann. Men DU sitter med bevisbyrden. Ikke kilden.
  • Etabler tidlig kontakt med den angrepne part. Det er trolig den VIKTIGSTE kontakten du tar i arbeidet med din artikkel.
  • Gå aldri prestens ærend. Identifisering er mye mer enn navn og bilde.
  • Er du i tvil: Snakk med en kollega eller ring en redaktør.
  • Må du beklage, så beklag med en beklagelse. Ikke en bortforklaring.

Under Arendalsuka 2016 er LLA med på å arrangere verdensrekordforsøk i presseetikk, med et helt døgn med presseetiske diskusjoner.

Soga om eit ekteskap

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Ordførar Olav Kasland har mange gonger brukt ekteskapsmetaforen om kommunesamanslåinga. No har Bø forlova seg med Sauherad, og Bø blad fortel soga om dei to kommunane og korleis dei fann kvarandre.

Idéhefte med markedsideer

Før sommeren ga LLA ut et nytt idéhefte. Halve heftet var fylt av markedsideer fra LLAs medlemsaviser. Her kan du bla i en digital utgave.

Her finner du en rekke eksempler på hvordan LLA-avisene har løftet eget omdømme og omsetning gjennom lokale aktiviteter, kreative kampanjer og spennende satsninger. Denne delen av idéheftet er en oppsummering av bidragene til årets konkurranse om LLAs markedspris.

Redaksjonelt idéhefte

Før sommaren sende vi ut eit idéhefte til alle LLA-redaksjonane. Halve heftet var fylt av redaksjonelle idear. Her kan du bla i eit digitalt hefte med dei redaksjonelle ideane.

I heftet finn du mellom anna saker om likekjønna vigsel, om den grøne næringa, om å leva med Aspergers, om mangelen på læreplassar og om mottak av flyktningar. Vi har eit kapittel om digital utvikling, der du kan sjå døme på bruk av ulike verktøy for digital historieforteljing. I eit kapittel kalla «Det lille ekstra» finn du døme på aktivitetar ut over det typiske avisproduktet. Vi har også eit eige kapittel om lag og organisasjonar.