LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for april, 2016

Kronglete vegplanar

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

Planlegginga av ny E6 gjennom Gudbrandsdalen har vore ei lang og kronglete historie. Dølen ser tilbake på prosessen og oppsummerer historia i denne grundige og oversiktlege saka.

Ulykkesvei 45

Bildeserie med 5 bilder — bla ved å trykke på pilene

I flere år har Gjesdalbuen skrevet enkeltsaker om ras og ulykker på fylkesvei 45. I fjor belyste de problemet ved å samle statistikk og kommentarer i en stor sak.

Gjesdalbuen hentet ut ulykkesstatistikk, statistikk over ras og rasutsatte steder, informasjon over arbeid som er blitt utført på veistrekningen og hva som gjenstår.

I tillegg intervjuet de naboer til fylkesveien som kunne si noe om hvordan hverdagen er, en syklist som brukte veien daglig, og en trafikkskadd motorsyklist som var involvert i én av totalt 53 trafikkulykker. Til slutt snakket de også med vegvesenet om veien og hva som skal gjøres i tiden fremover.

Se hele saken i vedlegget.

Fikk ikke hjelpen han hadde krav på

Ingvild Lygren i Gjesdalbuen fikk hederlig omtale i LLAs journalistpris for saken sin om lille Joakim, som har en hjerneskade. Foreldrene til treåringen hadde ikke fått den avlastningen de hadde krav på fra kommunen.

Journalisten satte seg grundig inn i saken til Joakim, og regelverket for å få brukerstyrt personlig assistent. Hun undersøkte også tilbudet i andre kommuner.

Etter at saken ble publisert fikk Joakim innvilget fulltids assistent og et eget dagtilbud. Kommunen opprettet også en individuell plan for gutten.

I den vedlagte metoderapporten kan du lese mer om hvordan journalisten jobbet med denne saken.

Hemmelige dokumenter avslørte ulovlig vedtak

Thomas Frigård i Raumnes fikk hederlig omtale i LLAs journalistpris for sakene sine om Nes Arena. Journalisten har gransket forhold knyttet til den nye friidrettshallen Nes Arena. Saken viser verdien av å følge opp saker, og av å be om innsyn i alle dokumenter som er tilknyttet en sak. I denne saken var det viktige dokumenter som ikke var journalført.

Historien om Nes Arena startet for mange år siden. Fire sentrale personer i Hvam IL ble valgt inn i kommunestyret i 2011. Disse bidro sterkt til at klubben fikk rundt 16 millioner kroner av kommunen i tilskudd for å realisere hallprosjektet.

Under byggingen av hallen søkte eierne om en reduksjon i tilknytningsavgiften til vann og kloakk fordi hallen ikke skulle brukes på dagtid. Formannskapet vedtok en kraftig reduksjon i gebyret.

Etter at hallen ble tatt i bruk, ville journalisten undersøke om hallen er i bruk på dagtid. Han fant ut at den faktisk er mye brukt på dagtid, på grunn av en leieavtale med den videregående skolen.

Da han oppdaget dette, ba Thomas Frigård om innsyn i alle sakens dokumenter. Da oppdaget han blant annet uttalelser fra to jurister, som begge konkluderte med at formannskapet hadde gjort et ulovlig vedtak da de reduserte tilknytningsavgiften.

Den mest sentrale juridiske betraktningen var ikke ført i kommunens journalsystem. Rådmannen hadde kjent til juristenes konklusjon i et år uten å sette i verk noen utredning.

Thomas fikk skryt for den grundige metoderapporten sin. Vi gjengir her hele metoderapporten, som gir et godt innblikk i arbeidet med saken:

Metode: Dokumentinnsyn. Gransking av all korrespondanse i en politisk sak, og oppfølging av løfter som ble gitt i forkant av fattede vedtak.

Bakgrunn:
• Ved valget i 2011 blir fire sentrale skikkelser i Hvam IL valgt inn i kommunestyret.
• Klubben har et mål om å bygge friidrettshallen Nes Arena.
• Disse fire politikerne bidrar sterkt til at klubben får rundt 16 millioner kroner av kommunen i tilskudd for å realisere hallprosjektet.
• Saksgangen er flere ganger preget av inhabilitet.

SAK 1: BER OM GEBYRRABATT, HALLEN SKAL IKKE BRUKESDAGTID
• Under byggingen av hallen ber eieren, aksjeselskapet Nes Arena (eies av Hvam IL), om en reduksjon på tilknytningsgebyret for å koble seg til vann- og kloakknettet til kommunen. Regningen fra kommunen er på 522 000 kroner, men styret i Nes Arena klager på gebyret. Nes Arena AS viser til at de har ingen planer om å benytte hallen på dagtid, og det pekes også på at i friidrettsmiljøet er det vanlig at dusjing foregår hjemme. Det forventes med andre ord et svært lavt vannforbruk i hallen.
• Administrasjonen avslår søknaden om reduksjon. Det vises til at gebyrregulativet ikke åpner for skjønnsmessig fastsetting av et selvkostgebyr. Rådmannen viser til at en redusert gebyr til Nes Arena vil føre til at de andre innbyggerne i kommunen må betale mer til avløpsfellesskapet.
• Nes Arena klager på avslaget og saken blir behandlet av formannskapet.
• Mot rådmannens innstilling vedtar et flertall på seks mot fem representanter i formannskapet å redusere gebyret fra 522 000 kroner til drøyt 50 000 kroner.

SAK 2: HALLEN SKULLE IKKE BRUKESDAGTID?
• 30. april 2015 åpner friidrettshallen Nes Arena sine dører. Prosjektet er realisert.
• På høsten samme år ønsker jeg å undersøke hvordan bruken av hallen har utviklet seg.
• Det viser seg at Akershus fylkeskommune leier hallen på dagtid tre ganger i uka. I disse dagene er hallen i bruk hele dagen av elever fra Hvam videregående skole, og elevene dusjer i hallen etter treningene.
• Løftene Nes Arena ga i forbindelse med søknad om redusert tilknytningsgebyr er dermed brutt.

SAK 3: ADVOKATER MENER VEDTAKET VAR ULOVLIG
• Funnene i sak 2 fører til at jeg ønsker å vite når leieavtalen mellom Nes Arena og Hvam videregående skole ble inngått.
• Jeg kontakter dokumentsenteret i Nes kommune og ber rom innsyn i all korrespondanse, inkludert eposter, i forbindelse med tilknytningsavgiften til Nes Arena de siste to årene.
• Dagen etter fikk jeg en rekke eposter fra kommunen fylt med svært mange dokumenter i saken.
• Blant dokumentene gjør jeg to svært interessante funn. Jeg finner to eksterne juridiske vurderinger av gebyrvedtaket formannskapet fattet for et år siden, der Nes Arena fikk redusert tilknytningsgebyret med 467 000 kroner.
• Det viser seg at kommunen, etter vedtaket i formannskapet, har innhentet to juridiske betraktninger fra to eksterne advokater. Begge konkluderer med at formannskapets reduksjon av tilknytningsavgiften til Nes Arena var ulovlig.

SAK 4: RÅDMANNEN VISSTE I ETT ÅR AT VEDTAKET TROLIG ER UGYLDIG. HVA GJORDE HAN MED DET?
• Administrasjonen innhentet de juridiske betraktningene rett etter formannskapets vedtak.
• I ett år hadde administrasjonen sittet på dokumentasjon på at gebyrrabatten til Nes Arena var et ulovlig vedtak. Hva hadde rådmannen gjort med dette?
• Rådmannen forklarte at han hadde informert både ordfører og varaordfører om de juridiske betraktningene, sistnevnte var for øvrig styremedlem i Nes Arena AS.
• Både ordfører og varaordfører uttalte til Raumnes at de ikke kjente til de juridiske betraktningene før Raumnes avslørte at de fantes.
• Den mest sentrale juridiske betraktningen var ikke journalført i kommunens sakssystem, og offentligheten hadde ingen mulighet til kjenne til dette dokumentet.

SAK 5: KONTROLLUTVALGET REAGERER
• Kontrollutvalget er kritiske til at administrasjonen ikke varslet om de juridiske vurderingene.
• Leder av kontrollutvalget mener dette svekker tilliten til administrasjonen.
• Kontrollutvalget uttalte at de også er kritisk til at den viktigste av de juridiske vurderingene ikke er journalført.
• Kontrollutvalget signaliserte at de ville følge opp saken.

SAK 6: JUSSPROFESSOR MENER AT RÅDMANNEN IKKE HAR GJORT JOBBEN SIN
• Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mente at i tilfeller hvor rådmannen har sterke indikasjoner på at politikerne har fattet et ulovlig vedtak, så har han plikt til å sørge for at dette blir utredet.
• Professoren viste også til at rådmannen ikke kan iverksette ulovlige vedtak.
• Bernt mente at rådmannen burde ha anmodet Fylkesmannen om å foreta en lovlighetskontroll.
• Siden dette ikke ble gjort mente Bernt at rådmannen ikke hadde gjort jobben sin i denne saken.
• Rådmannen skrev et tilsvar til Bernts uttalelser, og han insisterte på at alt han hadde skrevet skulle gjengis uten noen form for redigering. Det ble et massivt tilsvar.

SAK 7: AP BER OM AT SAKEN BEHANDLESNYTT I KOMMUNESTYRET
• En representant for Ap sendte en interpellasjon til ordføreren, der han ber om at gebyr-saken blir behandlet på nytt av politikerne.

SAK 8: KNAPT FLERTALL I KOMMUNESTYRET FOR NY BEHANDLING
• I kommunestyret støtter 18 mot 17 stemmer at saken skal behandles på nytt av politikerne.

SAK 9: 17 REPRESENTANTER I KOMMUNESTYRET MENTE DE JURIDISKE VURDERINGENE ER FEIL, MEN DE HADDE IKKE LEST VURDERINGENE
• 17 av representantene i kommunestyret stemte imot at gebyrsaken skulle opp til ny behandling. De mente at de juridiske betraktningene, som konkluderer med at formannskapets vedtak er ulovlig, er feil.
• Det viste seg imidlertid at ingen av politikerne hadde lest de juridiske betraktningene før kommunestyrets møte.

SAK 10: POLITIKER KRITISERER RÅDMANNENS SAKSFRAMLEGG, NES ARENA VARSLER JURIDISKE SKRITT
• Formannskapspolitikeren Arild Nyheim, som er tidligere leder av Hvam IL og tidligere medlem i prosjektgruppa «Nes Arena» i Hvam IL beklager rådmannens saksbehandling.
• Hvam IL signaliserer at de ikke vil akseptere å få en ekstraregning på 467 000 kroner. De varsler «juridiske skritt».

SAK 11: RÅDMANNEN MENER POLITIKERE, HVAM IL OG NES ARENA MISFORSTÅR
• Rådmannen forsikrer at administrasjonens saksutredning er i tråd med fagmiljøene innen selvkost i Norge, og at det ikke er noen grunn til å tvile på saksutredningen til rådmannen.
• Rådmannen mener at de politikerne som ønsker å gi Nes Arena gebyrrabatt har misforstått sine egne forskrifter.

Saken endte med at formannskapet fulgte rådmannens innstilling, og samtidig ble det vedtatt at Nes Arena skal få tildelt 467 000 kroner fra disposisjonsfondet til kommunen, slik at aksjeselskapet ikke fikk noen ekstrautgifter.

OPPSUMERING
Denne saken viser hvorfor det er viktig å benytte seg av innsynsretten, og den viser hvor viktig det er å følge opp tidligere saker for å sjekke om løfter som har blitt gitt fortsatt holder vann. Saken viser også hvor viktig det er å be om innsyn i et helt sakskompleks. Her kan det dukke opp dokumenter som har vært ukjente, og som kan vise seg å være svært vesentlige.
Saken viser at forvaltningen med enkelthet kan holde dokumenter unna offentligheten, rett og slett ved å hoppe bukk over journalføringsplikten. Dette er et demokratisk problem.
Saken viser at helt vesentlige dokumenter kan «forsvinne». I dette tilfellet ble et ulovlig vedtak holdt skjult, men takket være avisas avsløring ble saken tatt opp på nytt, og politikerne fattet til slutt et vedtak som er i tråd med egne forskrifter.

Følgde asylbarn i tre månader

Torunn Akersveen Lied i Hallingdølen vann LLAs journalistpris for den sterke reportasjeserien om 12 år gamle Paywand Dashtnewerd som levde seks år på asylvent.

Torunn Akersveen Lied følgde Paywand og familien hennar i meir enn 60 timar i løpet av tre månader.

Torunn brukte ein litterær stil. Ho har sett og høyrt det som blir sagt og gjort i reportasjen. Enkelte scener er rekonstruert ved hjelp av samtale med dei involverte og fotografi. Der ho fortel om ein person sine tankar og kjensler, er kjelda alltid den aktuelle personen.

Torunn var med familien til Oslo då dei hadde intervju med Utlendingsnemnda. Ho hadde avtalt med familien at kontakten deira i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) skulle ringje henne før han ringde familien med beskjeden om avslag eller opphald. Beskjeden kom allereie på toget heim frå Oslo. Torunn var tilstades og fekk fotografert familien i den avgjerande augneblinken.

Fotografane Patricia Kühfuss og Aleksander Andersen var også med i arbeidet.

Les heile reportasjen i pdf-vedlegget. I den vedlagte metoderapporten kan du lesa meir om korleis journalisten jobba med saka.

Avisdesign som imponerte i 2015

Bildeserie med 14 bilder — bla ved å trykke på pilene

Bla gjennom finalebidragene i «Årets lokalavisside» fra 2015.

  • Vestnytt: Går bananas i fjøra med våtdrakt og hjelm
  • Askøyværingen: Forside om hørselshemmede
  • Strandbuen: Et langt liv i Herrens tjeneste
  • Nordre: Et glimt av døden
  • Hordaland: Vossingar i verda
  • Kvinnheringen: Det kvite gullet

Det kvite gullet frå Kvinnheringen ble stemt frem som vinner av prisen «Årets lokalavisside» under LLAs landsmøte lørdag 16. april 2016.

Fem prisvinnande reportasjar

Bildeserie med 22 bilder — bla ved å trykke på pilene

Hallingdølen tok heile fem prisar i avisdesign-konkurransen til Society for News Design Scandinavia (SNDS). Saman med VG var dei mestvinnande norske avis i årets konkurranse.

Hallingdølen sine prisar:

  • Featuresaka «Kongar for fall», medalje.
  • Lokalsidene «Heilag torsdag», heiderleg omtale.
  • Reportasjeserien «Mikkels overmann» og «Råsterk 50-åring», heiderleg omtale.
  • Featuresaka «Siste reis», heiderleg omtale for visuell kommunikasjon.
  • Magasinsaka «Velstående enke søker bemidlet mann for mulig ekteskap. Come prepared to stay forever.», heiderleg omtale.

Hallingdølen er ei lokalavis til inspirasjon på mange måtar. Bla gjennom vinnarsidene øvst i saka, og hent inspirasjon til både reportasjeidear, tema, layout og foto.

Lagar betalt innhald for hus- og hyttebyggjarar

Vurderer du å prøve ut innhaldsmarknadsføring? Hallingdølen og Kvinnheringen deler sine erfaringar.

Bildeserie med 5 bilder — bla ved å trykke på pilene

Kvinnheringen har gått i gang med betalt innhald. Sist med ei dobbeltside for Bygger’n, med historia om eit par som fekk hjelp til å teikne og byggje draumehuset sitt.

Annonsekonsulent Merete Lillesand skreiv og fotograferte sjølv.
– Det er mykje meir arbeid enn med ein vanleg annonse. Så det er ikkje sikkert at det svarer seg på kort sikt. Men på lang sikt er det ein måte å byggja kunderelasjonar. Og det er knallkjekt å skape noko litt anna, seier ho.

Ho meiner at annonsar som også kan vere godt lesestoff er med på å gjere magasinet meir attraktivt.
– Mange annonsørar, spesielt i byggjebransjen, ønskjer å fortelje om prosjekta sine. Det er ikkje alltid så lett i vanlege produktannonser. Me vil ikkje la det gå inflasjon i denne typen annonsering. Me vil berre bruke det på dei det eigner seg for. Dei dei som sel eit omdøme, som kan vise fram ei teneste, som har fagkunnskap og kompetanse. Det kan til dømes vere hagetips frå gartnaren eller gode råd frå dei som sel briller, seier ho.

Då Merete Lillesand skulle intervjue dei som hadde flytta inn i draumehuset, hadde ho på førehand diskutert med Bygger’n kva dei ville få fram i annonsen.
– Slik kunne eg lett stilla dei rette og leiande spørsmåla i intervjuet. For dette er jo leiande. Det er mykje skryt. Ein journalist ville aldri ha skrive det slik i ein vanleg artikkel, seier ho.

Hallingdølen har mellom anna selt sponsa innhald til eigedomsmeklarar og hytteutbyggjarar. Det har dei god erfaring med, fortel marknadssjef Rolf Sveinhaug.

– Me har måtta pushe dei litt for å prøve det, men dei som har blitt med på det har vore veldig godt nøgde. Eg trur dei kjem til å halda fram med å annonsera på denne måten. Dei føler at dette gir dei meir enn ei vanleg profilannonse, og at det verkar meir seriøst, seier han.

Hallingdølen har valt å la eit eksternt byrå lage sakene. Dette betalar annonsørane 6500 kroner per side for – i tillegg til vanleg annonsepris.

Hallingdølen har berre hatt denne typen annonsar i magasina. Dei vil halda fram med å selja sponsa innhald, først og fremst til store aktørar som vil annonsera i magasina.
– Me føler dette passar best i magasina våre. Det vert nok aldri veldig mykje av dette, til det er marknaden for liten. Me har snakka om å prøva med bilforhandlarar, som til dømes har nye modellar å visa fram. Dette vert annleis enn ein redaksjonell omtale. Annonsørane får skreddersy innhaldet og har kontroll over kva som kjem på trykk, seier Rolf Sveinhaug.

Både Kvinnheringen og Hallingdølen har vore opptekne av å merka det betalte innhaldet tydeleg, og ikkje blanda inn dei redaksjonelt tilsette i produksjonen.

Er du usikker på dei etiske grensene? PFU har behandla fleire saker om kommersielt innhald dei siste åra. Dei har slått fast at innhaldsmarknadsføring ikkje er problematisk. Problemet oppstår når det blir vanskeleg å skilje annonsane frå redaksjonelt innhald. Når dei behandler slike saker, stiller dei spørsmål om korvidt omtalene er tilstrekkeleg merka og/eller har ein utsjånad som i tilstrekkeleg grad skil dei frå det redaksjonelle stoffet. Dei ser altså både på layout, og på kva tekst som blir brukt i merkinga av stoffet. Dei har mellom anna slått fast at det er betre å kalla noko for «annonse», «reklame» eller «sponsa innhald» enn «shopping» eller «reisetips».

Vær varsom-plakaten blei i fjor oppdatert for å ta hensyn til dei nye formene for marknadsføring. No heiter det mellom anna:

2.7 Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Gi aldri tilsagn om journalistiske motytelser for reklame. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff.

2.8 Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på journalistisk virksomhet, innhold eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum. Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk.

Direkte utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Ved unntak skal publikum gjøres tydelig oppmerksom på hva som er finansiert av utenforstående interesser.

2.9 Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelsen.

Fortalde historia om hallingen som stansa Jesse James

Bildeserie med 7 bilder — bla ved å trykke på pilene

I påskemagasinet kunne Hallingdølen fortelja historia om Asle Oscar Sorbel – eller Sørbøl, utvandrarson frå Gol, som i 1876 var med på å stansa Jesse James og den frykta James-Younger-gjengen hans etter den største menneskejakta i amerikansk historie. Ei fantastisk historie frå ville vesten, fortald med stor detaljrikdom og historiske fakta. Likefullt ei sann historie, basert på rike historiske kjelder.

Journalist Magnus Lindahl byrja å jobba med historia etter at han i Aftenposten sitt historiemagasin las om eit register der ein kan finna dei fleste nordmenn som var med i den amerikanske borgarkrigen. Deretter byrja han å googla borgarkrigen og hallingar.

– Det finst fantastiske kjelder på internett. Internett var heilt avgjerande for denne saka. Slik kunne eg også få tak i slektningane til Asle Oscar Sorbel , seier han.

Historia om Asle Oscar Sorbel har ikkje vore kjent her heime, men då Magnus Lindahl byrja å grava, fann han kjapt ut at det er ei stor sak i Minnesota, der dei mellom anna har ein stor festival til minne om hendinga. Difor var det lett å sjekka opplysningane i amerikanske kjelder.

Magnus Lindahl har jobba med historia om Asle Oscar Sorbel i over eit halvt år.
– Eg har lese bøker og dokument på fritida. Det er det mest omfattande arbeidet eg har gjort sidan eg byrja å jobba i Hallingdølen. Det har vore inspirerande å jobba med, spesielt fordi eg veit at her ryddar vi plass når vi har ei god historie, seier han.

Grafikar Jarle E. Stanes har i tillegg jobba mykje med presentasjonen av saka, noko som gjer lesaropplevinga endå betre.

– Når historisk stoff er presentert på ein fengande måte, fenger det lesarane – også dei yngre. Det er denne typen stoff eg får mest positive tilbakemeldingar på, seier Magnus Lindahl.

Han har mastergrad i historie. I dei tre åra han har jobba i Hallingdølen, har han jobba systematisk med å finna historiske vinklingar på stoffet. Han meiner lokalavisene kan bli flinkare til å bruka skriftlege kilder til det historiske stoffet.

– Eg brukar bygdebøker og lokalhistoriske skrift systematisk. Det enklaste er å ta krigshistoria, der er det mange gode saker. Det er framleis behov for å skriva om krigen, for folk har gløymt det, eller aldri fått høve til å lesa det. I fjor opna til dømes landssvikararkivet for innsyn, der kan det liggja lokale saker, seier han.

Bildearkiva til historielaga eller Arkivverket er også ein fin stad å leita etter stoff. I arkivverket sitt fotoarkiv ligg mellom anna bileta av bergensarar på påskeferie på Finse i 1911, også dei publisert i Hallingdølen sitt påskemagasin. Du kan lesa heile påskemagasinet her.

Det historiske stoffet kan til dømes aktualiserast på relevante datoar eller i jubileumsår. I år er det 70 år sidan traktoren gråtassen kom til Noreg. Når traktorane kjem ut på jorda i mai, planlegg Magnus å finna nokre lokale bønder med gråtassar.