LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for april, 2015

Å drifte

Å drifte er eit ord som blir meir og meir brukt. I nynorskordboka blir det forklart med sysle, arbeide eller fiske.

På bokmål: være i virksomhet, holde i drift, stå for, administrere drifta av – for eksempel drifte eit dataanlegg eller ei oljeplattform. Slik det ofte kan skje med moteord, ser vi det brukt i stadig meir utvida tyding som til dømes å drifte ein gard. I slike samanhengar bør vi halde på det gamle å drive.

Årets lokalavisfoto: godt bygget opp

Bildeserie med 31 bilder — bla ved å trykke på pilene

Her kan du bla gjennom de 12 bildene som kom til finalen i LLAs fotokonkurranse.

Den som gikk av med seieren i konkurransen var Kristian Westgård i Eidsvoll Ullensaker Blad. Han fikk prisen for bildet av kreft- og slagrammede Damian Moen.

Årets lokalavisfoto av den kreft- og slagrammede 38-åringen er intimt og trist, men fotografen har tatt bildet på en verdig måte. Fotografiet har en fin balanse og er veldig godt bygget opp. Jo mer juryen ser og snakker om bildet, desto bedre liker vi det, skriver juryen.

Bildet og reportasjen om Damian Moen ble trykket på julaften. Du kan lese reportasjen her.

Hordaland fekk to heiderlege omtalar i fotokonkurransen. Ingerid Jordal fekk heiderlig omtale for sitt festivalbilete fra Bygdalarm.

Juryen skriv: Festivabiletet til avisa Hordaland er frå ein klassisk fotojobb, men her ser vi korleis det kan gjerast på ein god måte. Biletet er ikkje oppstilt, det har eit fint og naturleg lys og mange spennande detaljar. Juryen bruker god tid på biletet.

Vidar Herre fekk heiderleg omtale for biletet av flaumen på fotballbana.

Frå juryuttalen: Flaumbiletet til Hordaland er frå ein nokså kjend situasjon, men her ser vi flaum på ein ny og visuelt overraskande måte – og med humoristiske element. Biletet er truverdig og flott.

Greip fatt i fulle skulebussar

Her kan du sjå Sunnhordland si sak om overfylte skulebussar. Etter at Sunnhordland skreiv om problemet, vakna politikarane, og skuleelevane fekk fleire bussar. Saka fekk journalistprisen til LLA under landsmøtet i april. Saka har også fått heiderleg omtale under under Haugesund Journalistlag sin vinterkonferanse.

I juryen til LLAs journalistpris sat Reidun Kjelling Nybø, Elin Sofie Lorvik og Gard L. Michalsen. Dei skriv om saka:

Eit strålande døme på at lokalpressa grip fatt i eit lokalt problem som dei ansvarlege ikkje prioriterer, men der engasjementet som avisa bidrar til å skapa, til slutt fører til ei løysing. Redaksjonen fortener ros for bruken av levande bilete både frå eigen redaksjon og lesarar, for brei kjeldebruk, eit glimrande samspel mellom plattformer og for å ta born og ungdom på alvor.

Saka starta med at Sunnhordland fekk tips om svært overfylte skulebussar og trafikkfarlege forhold for elevane. Så fekk dei tilsendt ein video frå ein ungdomsskuleelev. Videoen dokumenterte problemet.

Journalist Vilde Hjertholm Lunde og fotograf Per Egil Larsen vart med på tur med skulebussen. Dei laga og fleire oppfølgingar med reaksjonar og kommentarar.

Saka skaka opp og engasjerte både lærarar, rektorar, foreldre, ordførar, politikarar, Trygg Trafikk og statssekretær Bård Hoksrud (Frp). Skyss, som organiserer skuletransporten, skulda på for lite pengar, og prøvde så godt dei kunne å bortforklara problemet. Saka vart teken opp av lokale politikarar i fylkeskommunale organ, og to veker seinare snudde Skyss. To nye bussar vart bestilt, og nokre veker seinare vart det sitjeplass til alle elevane.

Lesernes kan publisere stoff selv på EUB

Etter en forhåndsgodkjenning kan hvem som helst nå publisere artikler på Eidsvoll Ullensaker blads “Lesernes EUB”. Sjekk eub.no/blogg

Avisa gjør dette først og fremst for å få stoff fra lag og organisasjoner. Journalistene rekker ikke å dekke alt som skjer, nå ha de fått mange ekstra hender som bidrar med tekst, bilder og video.

Redaksjonen leser gjennom kultur- og sportsartikler i ettertid.

“Lesernes EUB” har også meningsinnlegg. Dette brukes mye av politikere. Disse innleggene blir lest gjennom av redaksjonen før de publiseres.

Annonsører kan også betale for å blogge på “Lesernes EUB”. Dette innholdet merkes med “Annonse”, og lyserød bakgrunnsfarge.

Meninger er det som foreløpig har slått best an på “Lesernes EUB”. Avisa må jobbe mer for å få lag, foreninger og ildsjeler til å publisere kultur- og sportsstoff.

Flyttet inn på sykehjem for å skrive reportasje

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

På en måte et tullete forslag. På en annen måte veldig realistisk. Og sårt. Som 31-åring står jeg klar med baggen i hånda for å gå inn på Lesja sjukeheim. For mitt første sjukeheimsopphold.

Hvordan er det egentlig å bo på sykehjem? Å være avhengig av hjelp til alt fra matlaging til toalettbesøk? Hva slags behandling får beboerne på sjukeheimen? Astrid Kvam Helset i Vigga valgte å bli sin egen førstehåndskilde da hun skulle finne svar på disse spørsmålene.

Ideen kom etter at hun var på et politisk møte. En av de ansatte på sjukeheimen hadde prøvd å overnatte der,og pratet med politikerne om det. – Da tenkte jeg at jeg kunne prøve å være pasient for et døgn. Både leder på sjukeheimen og helsesjefen i var med på ideen med en gang, forteller Astrid.

Tanken var først at Astrid skulle ha en skinne på beinet,for å ikke klare å bevege seg. På grunn av at hun ikke skulle ta hjelpen fra dem som faktisk trenger det, gikk de bort fra dette.

Etter at Astrids skildring av døgnet på sjukeheimen sto på trykk, har hun fått veldig mange tilbakemeldinger, både fra kjente og ukjente på denne saken.

- Jeg vil absolutt anbefale andre å prøve noe lignende, gjerne med å være enda mer hjelpetrengende enn meg. Det å faktisk bo der en natt gjorde hele saken, det kan ikke sammenlignes med å snakke med beboerne. Det er så mange detaljer man oppfatter når man kjenner det på kroppen selv, forteller hun.

Kåret Venneslas styggeste rom

Vennesla Tidendes kåring av Venneslas styggeste rom skapte et enormt engasjement både blant lesere, leverandører og i avisa. Nå er vinnerrommet kåret, og lokale håndverkere er i gang med å forvandle det til et av de fineste rommene i Vennesla.

- Dette har vært veldig gøy å jobbe med! Lokale leverandører og håndverkere viste stor goodwill, og alle stiller opp gratis. Det var faktisk så mange som ville bidra, at juryformannen til slutt måtte ha loddtrekning for å velge ut hvem som skulle være med, sier redaktør Christopher Johansen.

Det var heller ikke vanskelig å få folk til å vise fram de stygge rommene sine og fortelle historien om hvorfor de ikke har fått pusset opp selv. Over 40 rom var med i konkurransen om gratis oppussing.

Juryen valgte ut tre finalerom. Deretter var det opp til leserne å kåre en vinner. Rommet som vant finalerunden fikk over 3000 SMS-stemmer. I tillegg stemte over 60.000 på sitt favorittrom i en internett-poll.

Det var byggevareforretningen M3 som lufta ideen om Venneslas styggeste rom for Vennesla Tidende.

- Vi tente på ideen. Vi så at det kunne generere godt stoff, samtidig som vi kunne sette bygdas håndverkere i et godt lys. Og ikke minst var det kjekt å være med på å glede en lokal familie med gratis oppussing av et rom, forteller Johansen.

Mens redaksjonen la til rette for det tekniske rundt konkurransen, tok markedsavdelinga seg av annonsering. M3 organiserte juryarbeidet og organiserte håndverkere og leverandører.

Vennesla Tidende har først og fremst dekket saken på nett. De har flere artikler i vente, etter hvert som det gamle rommet blir forvandlet.

Nettmøte om eiendomsskatt

Vesteraalens Avis arrangerte nettmøte om eiendomsskatt, et tema som engasjerer. Det kom inn en rekke spørsmål, som økonomisjefen i kommunen svarte på.

Avisa ba leserne sende inn spørsmål på e-post på forhånd, dermed hadde økonomisjefen tid til å svare på mange spørsmål før møtet startet, noe som viste seg å være lurt.

– Det ville ellers ikke latt seg gjøre å få gode svar på sparket på kompliserte problemstillinger, sier journalist Knut Ivar Aarstein.

Avisa valgte en enkel teknisk løsning: Aarstein la inn spørsmål og svar i nettartikkelen underveis, og videresendte spørsmål som kom i “sanntid” slik at økonomisjefen også fikk besvart disse. Alle spørsmålsstillerne fikk svar i løpet av timen som gikk.

Det finnes også gratisversjoner av ulike verktøy som kan brukes til nettmøter, for eksempel CoveritLive.

Hvem er dette?

Å si at lokalpolitikerne er konger i egen by er nok å ta i litt hardt.

Det kan Sandnesposten slå fast etter at de tok med seg bilder av partienes gruppeledere en runde på gata.

Spesielt de yngre hadde problemer med å kjenne igjen politikerne på bildene. Tre pensjonister klarte å plassere alle politikerne, og begrunnet dette med at de har tid til å lese avisa to ganger. Men også de mente at ordfører og varaordfører får mye oppmerksomhet i forhold til andre politikere.

Artig sak, og kanskje også en påminnelse til oss journalister om å synliggjøre bredden i politikken?