LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for november, 2015

Gjett hvor nissen er

Hver dag fra 1. til 24. desember skal Eikerbladet legge ut et bilde av nissen på et nytt sted. De som klarer å gjette hvor nissen er, blir med i trekningen av Flax-lodd. En av dagsvinnerne vil i tillegg vinne et nettbrett.

Har dere julekalender eller andre gode førjulsideer? Send gjerne et tips til laila@lla.no.

Avslører "hemmelege" parkeringsplassar

Parkeringsavgifta kan vera til irritasjon om ein nett skal stoppa for eit lite ærend når ein kjører gjennom Vossevangen. Mange fryktar at avgiftsparkeringa er med på å skapa butikkdød i sentrum – ikkje minst sidan Amfi-senteret har gratis parkering.

Det mange ikkje har vore klar over, er at det finst over 300 parkeringsplassar på Vangen som er gratis etter klokka 11 på laurdagar. Hordaland viser lesarane kvar dei finst.

Henta fram historisk stoff frå arkivet

Har de historisk stoff som igjen er aktuelt, anten på grunn av eit jubileum eller på grunn av ny utvikling? Kvifor ikkje hente det gamle stoffet fram frå arkivet og publisere det i ei ny drakt?

For 75 år sidan vart Rosendal råka av ein flaum som valda enorm skade. Grenda laga ein større artikkel om flaumen i papiravisa for fem år sidan. Dei gjorde ein stor jobb med å rekonstruera det som hende i november 1940. Historia er framleis den same, og Grenda valde å publisera teksten på nytt førre veke, denne gongen på nett.

Lett å lage før og nå-illustrasjon

Du har sikkert sett slike før og etter-bilder der du kan dra pilen fram og tilbake for å sammenligne bildene. Dette er enkelt å lage med JuxtaposeJS. Det eneste du trenger å gjøre er å lime inn lenker til bildene du vil sammenligne, og bygge inn koden du får opp på ditt eget nettsted.

Bruk det for eksempel hvis uvær eller flom skaper ødeleggelser, med historiske bilder eller med kjente bygg som skal renoveres eller pusses opp.

Slik viste Adresseavisen hvordan Hurtigruten skal fornyes.

Slik viste Fosna-Folket hvordan landskapet hadde endret seg på hundre år.

Julegavetips: De beste historiene i bokformat

Den unge lokalavisa Yderst har laget bok. Boka kommer fra trykkeriet i begynnelsen av desember, og er et ypperlig julegavetips til alle som har et forhold til Bø i Vesterålen. Se den fine presentasjonen av boka her.

– Vi begynte som månedsmagasin i 2014 med en ganske liten abonnementsmasse. Etter hvert tok antallet abonnenter seg opp. Vi hadde derfor mange historier som ganske få hadde lest. Vi satt også med et godt bildemateriale, sier Ingmar Wåhlberg.

De gikk gjennom tekstene, tok språkvask og aktualiserte de når det trengtes. De gikk også gjennom upubliserte bilder og vurderte bildebruken på nytt.

Mange av historiene er portretter av bøfjerdinger, men de portretterte personene fungerer som en inngang til mer generelle tema om lokalsamfunnet og tilværelsen der. I tillegg har de tatt med lederartikler og kåserier for å få variasjon.

Wåhlberg håper at boka skal bli julegave til mange utflytta bøfjerdinger.

– Vi legger tre måneders gavekort på Yderst i bøkene, og håper at de som får det blir hekta på avisa og blir nye abonnenter. Det er veldig mange som har flyttet herifra da de var unge, som fortsatt kommer hit om somrene og har en kjærlighet til hjembygda, sier han.

Wåhlberg driver Yderst sammen med samboeren sin, Kristina Johnsen. De to har fått baby sammen, og har derfor fått ekstra vikarhjelp i avisa. Da babyen viste seg å være veldig rolig, fikk de ekstra fritid som de har brukt på å lage bok. Wåhlberg har gjort layouten på boka, og forteller at trykkingen av et opplag på tusen bøker ble billigere enn fryktet.

– Fordi vi har hatt så lite utgifter, har vi “break even” på 200 solgte bøker, sier han.

Se også Yderst sin morsomme video:

Filmavisen - fremtidens salgsplakat?

Fanaposten gir de viktigste sakene i filmavis-format. Morsom løsning som inviterer til videre lesning!

- Det startet som en intern spøk i Fanaposten, og etter mye snakk satte vi oss ned og laget den. Vi har en filosofi på huset at dersom om noen har en god idé, så bare gjør vi det. Slik medieverden ser ut om dagen har man ikke all verdens å tape på å prøve nye ting, sier redaktør Ståle Melhus i saken på fanaposten.no.

Fire priser til Fanaposten

Fanaposten ble premiert i fire kategorier i den 17. European Newspaper Award. I denne saken på fanaposten.no kan du se bilder av alle de premierte sidene.

Fanaposten ble premiert for førstesiden på 8. mai, for intervju med bakeblogger i kategorien “local pages”, for fotosider med bilder fra Fana og for spesialsider om glede, i forbindelse med verdens internasjonale dag for glede.

Sju prisar til Hallingdølen

Bildeserie med 39 bilder — bla ved å trykke på pilene

Hallingdølen får heile sju prisar i den 17. European Newspaper Award. Dei prisvinnande reportasjene er ikkje berre flotte å sjå på, men også interessante å lesa. Her er det altså mogleg å henta svært mykje inspirasjon! Alle sakene ligg vedlagt som pdf.

Hallingdølen får prisar i desse kategoriane:

  • Cover/coverstory: Historia om godt vaksne machomenn.
  • Fotoreportasje: Fototuren til Dovregubbens hall.
  • Nyheitssider – andre verdskrig: Intervju med sju kvinner og menn om korleis dei minnest 8. mai 1945.
  • Lokalsider: To prisar, ein for reportasjen frå Nord-Dakota, der ein oljebrønn sørgjer for pengar i kommunekassa i Ål, og ein for reportasjen om lammet Ulla si siste reis på slakteriet.
  • Magasin: To prisar, ein for jubileumsmagasinet og ein for vintermagasinet.

Kvinnheringen vart kåra til Europas beste lokalavis.

Premiesider frå Hordaland

Bildeserie med 7 bilder — bla ved å trykke på pilene

I natt vart det kunngjort kven som vinn prisar i den årlege designkonkurransen European Newspaper Award. Hordaland får pris for førstesidene med vikingen og harleyane, og for fotoserien om utstoppa dyr. Vi gratulerer!

Prisverdige saker frå Sunnhordland

Bildeserie med 11 bilder — bla ved å trykke på pilene

Sunnhordland får tre prisar i European Newspaper Award (ENA). Dei får fotoreportasje-pris for saka om sjølvmord, og pris for lokalsider for sakene om Mariann Vestbøstad Marthinsen og hundre år gamle Margit Engen.

ENA er ein design- og konseptkonkurranse, men også innhaldet i sakene til Sunnhordland er gjennomarbeidd og prisverdig. I saka om Mariann Vestbøstad Marthinsen har dei rekonstruert ulukka som tok frå henne eit bein då ho var lita jente. Historia om Margit er eit varmt og fint portrett av ein hundreåring. “Livet etter døden” set fokus på sjølvmord og dei tankane pårørande kan sitja att med. Denne har me skrive meir om i idébanken tidlegare.

Kvinnheringen Europas finaste lokalavis

Bildeserie med 6 bilder — bla ved å trykke på pilene

Kvinnheringen er kåra til Europas beste lokalavis i design- og konseptkonkurransen European Newspaper Award. Vi gratulerer!

Juryen skriv:

Kvinnheringen has a very clear magazine layout with large photos and a lot of white space. The newspaper seems straightforward. It relies entirely on the power of images and the visual clarity of the layout. That convinced the jury.

– Her er det 14 uavhengige dommarar som gjev stemmene sine. Det er uvanleg. Difor heng denne prisen så høgt. Kvinnheringen har ein like stor stab som den som jobbar i kantina til Bergens Tidende, men viser kreativitet på eit svært høgt nivå. De vågar å gjera ting som er utanfor komfortsona. Dette er ein lagsiger med eit minimum av ressursar, seier jurymedlem Walter Jensen (BT) til Kvinnheringen.

Les Kvinnheringen si sak om sigeren her.

Vinnarane i dei andre kategoriane:
Regionsaviser: Ara, Barcelona, Spania.
Landsdekkjande aviser: De Morgan, Brussel, Belgia.
Vekemagasin: Expresso, Lisboa, Portugal.

Fleire andre LLA-aviser får diplom (awards of excellence) i konkurransen: Fanaposten, Hallingdølen, Hordaland og Sunnhordland.

Her kan de sjå lista over alle vinnarane i konkurransen.

Sjå fleire idear frå Kvinnheringen.

Vil politikarane leggja ned nærskulen?

*Kva er best, liten eller stor skule? Og kor mange småskular har blitt lagt ned i kommunen opp gjennom historia?

Budsjettdiskusjonen er i gang for dei nye kommunestyra. Kan hende begynner dei å vurdere å leggje ned nokre bygdeskular. I Fusa var skulenedlegging eit heitt tema under valkampen. Nokre meiner at den vesle kommunen har altfor mange skular, andre fryktar at bygdene dør om skulane forsvinn.

Det viktigaste bør vere korleis borna har det på skulen. Kva seier forsking om små versus store skular? Ein har ingen garanti for at dei små skulane er gode. Men det er heller ingenting som tilseier at dei er dårlege, seier seier professor Rune Kvalsund til Os og Fusaposten:

- Dei små skulane er ofte veldig gode når dei er gode. På den andre sida kan det vera risikofylt å vera liten. Dårlege lærarar og samansettinga av elevar kan ha mykje å seia, seier Kvalsund.

Os og Fusaposten har også sett på utdanningsforskar John Hattie sin studie frå 2009 og professor i pedagogikk Thomas Nordahl sin studie frå 2007. Les heile saka her.

Når skular vert lagt ned, går gjerne foreldre saman om å få privatskule i bygda. Os og Fusaposten skreiv om privatskuleproblematikken i denne saka.

I 1950 var det 20 offentlege skular på Osterøy. 65 år etterpå var det berre 5 igjen. Bygdanytt fortel historia om skulane som forsvann.

Nokre spørsmål de kan stille:

- Korleis er skulane i forhold til kvarandre? I Grunnskolenes Informasjonssystem finn du statistikk om alt frå ressursar til fysisk aktivitet til åpningstider på SFO.

Her finn du resultata på dei nasjonale prøvene.

- Blir borna høyrt? Kva meiner dei?

- Legg kommunen vekt på kva som er det viktigste for borna, eller er det økonomien som styrer?

Barneombodet skriv: Det er grunn til å reise spørsmål om kommunar i saker om skulenedlegging feilaktig tar utgangspunkt i kva barn kan tåle av belastningar, i stadenfor å leggje avgjerande vekt på hva som er til det beste for barna, jf. barnekonvensjonen artikkel 3. Vi meiner det er i strid med barnekonvensjonen, opplæringslova og forvaltningslova.

Dersom prinsippet om det beste for barnet ikkje har blitt utgreidd, kan det vere snakk om ein saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket blir ugyldig.

- Korleis blir reisetida, og korleis er standarden og kvaliteten på det som kan bli den nye skulevegen?

- Kva skjer med bygda om skulen forsvinn? Ein studie av skulestrukturen i Lillehammer viste at skulen ikkje var avgjerande for om bygda består. Dei fleste nedlagde skulane blei brukt til sosiale arrangement som var med på å byggje opp under samholdet i bygda.

Får hjelp til å rapportera om lagslivet

Skal ein liten redaksjon laga ei levande nettavis, kan eit tips vere å få lag og organisasjonar til å bli flinkare til å tipse og sende inn bilete, resultat og korte tekstar. Det har Tysvær Bygdeblad lykkast med. Slik har den vesle lokalavisa fått til ei langt breiare dekning av organisasjonslive enn dei kunne klart på eiga hand.

Her er nokre tips frå redaktør Alf-Einar Kvalavåg:
• Gå breitt ut. For Tysvær Bygdeblad begynte det med at idrettslaga spurde kva ein måtte gjere for å få meir omtale. Då inviterte avisa idrettslaga til eit møte i idrettshuset. Dit kom det 10-12 stykke. No er alle desse faste bidragsytarar.
• På møtet forklarte dei at det er grenser for kva dei kan klare å dekke sjølv. Då forsto laga at dei måtte bidra sjølve om dei skulle få brei dekning.
• Dei forklarte også kva dei ynskte å få tilsendt, og viste eksempelbilete på storskjerm. ”Dette må jo me og klare”, var responsen frå laga.
• Sidan har avisa hatt årlige møte med idretten, og det kjem stadig fleire på møta. I år var rideklubben med for første gang.
• Møta blir også ein arena der laga kan klage på avisa. Det er betre at dei kan klage direkte der og då, enn at dei går og irriterer seg og snakkar med naboen om det, meiner Kvalavåg.
• Ha tydelege avtaler. Tysvær Bygdeblad har mest formelle avtaler med fotballaga, fordi dei har spillarbørs og er avhengige av tilbakemeldingar frå alle kampar. På slutten av sesongen kårar dei ”årets spillar” og ”årets lag”.
• Andre lag og foreningar sender ein oversikt med datoar for komande arrangement, og navn på folk som kan ta bilete til avisa. Avisa gir beskjed når dei vil dekkja arrangement sjølv.
• Dei får gjerne tilsendt bilete og telefonnummer til dei som er avbilda. Mange sender også inn eit par sitat.
• Laga kan sende stoffet på ulike måtar. Tysvær Bygdeblad har mellom anna ei Facebook-gruppe der folk kan sende inn stoff. Kvalavåg føler at det fungerer godt å få ting tilsendt på Facebook. Mange har lågare terskel for å sende på Facebook enn på e-post, og dei sender bileta med full oppløysing. Når dei sender bilete på e-post er det derimot mange som komprimerer bileta. Sidan januar har dei fått in 690 bidrag gjennom denne Facebook-gruppa.

– Me får tilsendt stadig meir, og kvaliteten på det vi får tilsendt vert betre og betre. Ofte kan eg berre leggje det rett ut, seier Kvalavåg. Han synest det er lettare å administrere dette enn han hadde frykta. – Men eg er gjerne over gjennomsnittet interessert i både internett og sport, og koser meg med dette. Ein er avhengig av å ha nokon som brenn for dette om det skal lukkast, trur han.
Han legg til at avisa også får fleire tips enn før.
– Me har til og med fått tips om folk som er på landslaget som me ikkje visste om, seier han.
Tysvær Bygdeblad legg mykje av stoffet ut som småsaker på nett. Dette bidrar til ei levande nettavis med hyppige oppdateringar.

Sjå også denne saka om årets lag og årets spillar.

Hverdagslivet på fotballbanen

Det er mye som foregår i idrettsklubben en helt vanlig ettermiddag. Lekselesing på klubbhuset, fargerike fotballsko, hjelpsomme foreldre, oppmuntrende rop fra trenerne, store drømmer om å bli fotballproff, litt mindre drømmer om å bli sprekere enn guttene.

Anne Jo Lexander i Askøyværingen tilbrakte en hel ettermiddag på Myrane for å sjekke ut hverdagslivet i Askøys største idrettsklubb. Resultatet var en fire siders reportasje, og helt sikkert mange fornøyde barn, ungdommer, foreldre og besteforeldre.

Hvordan behandles de eldste?

Fanaposten forteller den sterke historien om en mann uten pårørende som ligger for døden på et aldershjem. De ansatte ser til han så ofte de kan, men ingen ber for den døende. Det er ikke lov å be for ham med mindre det står presisert i mappen hans. Dette får en besøkende på aldershjemmet til å reagere. Hun skriver et brev til kommunen:

■ Hvilke retningslinjer gjelder for slike situasjoner, hvem har sagt at en ikke har lov å be for et døende menneske?
■ Hvor kommer disse reglene fra?
■ Hvem har tatt denne avgjørelsen på vegne av oss alle?
Hun mener avslutningen av livet må avklares bedre idet en person kommer på en institusjon.

Hvilket sykehjem man havner på, avgjør hvordan behandlingen i livets sluttfase blir. Pasientombud Rune Skjælaaen savner en felles norm, skriver Fanaposten.

Hele saken er basert på to brev hentet fra postlistene til Bergen kommune, et brev fra en pårørende og et svar fra etatssjefen. Journalist Terje Bringsvor Nilsen avtalte med brevskriveren at de skulle presentere saken som en feature-artikkel.

Hallingdølen har også intervjuet en pårørende, som mener at de eldre blir passive og sløve når de kommer på aldershjem. Den pårørende har laget en facebookgruppe, «Aktivitørene tilbake til alders- og sykehjemmene». Uten aktivitører blir det lite frisk luft og stimuli på de eldre, mener den pårørende.

Samtidig er det snakk om å spare enda mer på tilbudet til de eldre i budsjettet.

Ærleg og brutalt om kampen mot kreften

4. mai: «Me har fått ein uvelkomen gjest i hus/puppen, og vil med sterke armar og sinte knyttnevar jaga faenskapet langt pokkrivold. Du valde feil folk, jævla kreft, og du ska kvi deg.»

HAN TREFTE HEILT sikkert mange som eit velretta slag rett i fleisen òg, den statusen ho la ut på Facebook ein strålande vårdag. Der, midt i straumen av visdomsord med klissete design, blogglenkjer og topptursjølvisar, slo den barske røyndommen knockout på fjesbokidyllen.

Anne Rachel er livleg og humørfylt – og ho har hatt brystkreft. Ho har brukt humor i kampen mot kreften. Hanne Stedje i Sogn Avis sitt portrett gjev oss eit godt inntrykk av kven Anne Rachel er, og korleis hennar møte med kreften har vore.

Les meir

G.A. er mer enn en signatur

Bygdanytt har en leser med mye på hjertet. Hun ringer eller tropper opp i redaksjonen for å formidle synspunktene sine, ofte signert G.A. Hun er opptatt av alt fra globalt klima til utfordringer i nærmiljøet. I dette intervjuet får leserne vite mer om hvem G.A. er. Heretter blir det enda kjekkere å lese innleggene hennes.

Har dere noen spesielt aktive leserbrevskribenter?