LLAs idé- og kunnskapsbank
For journalister, grafikere, teknikere og markedsfolk

Denne siden blir ikke oppdatert etter 31. august 2016.
Du kan fortsatt søke blant de nesten 1800 innleggene i arkivet.

Den nye idébanken finner du her: LLA-idebanken.no.

Viser arkivet for desember, 2014

Skriv om sjølvmord

I dag handlar Sunnhordland sin helgereportasje om sjølvmord. Gjennom to kvinner som mista bestevenninna og søstera si for 22 år sidan, får vi eit innblikk i korleis eit sjølvmord kan prege dei som skal leva vidare. Journalist Anders Totland fann dei pårørande gjennom organisasjonen Leve. Han har også intervjua representantar for organisasjonen, leiaren for Stord DPS og ein psykologspesialist om sjølvmord.

Hjå mange journalistar sit det djupt i ryggmargen at vi unngår å skriva om sjølvmord. Samstundes er sjølvmord eit samfunnsproblem. Ifølge organisasjonen Leve tar rundt 500 nordmenn sjølvmord kvart år. Mellom 6000 og 8000 personar er årleg i kontakt med helsevesenet etter sjølvmordsforsøk.

Dei siste åra har nordmenn vortne meir opne om sjølvmord. Ein kan sjå det i dødsannonsene og i sosiale medier. Det har også blitt meir vanleg å omtale sjølvmord i media. Fagfolk med stor kunnskap om sjølvmord mener medieomtale kan hindre at fleire liv går tapt dersom omtalen er presis, skånsom og gir informasjon om korleis ein kan få hjelp.

Vær Varsom-plakaten seier: “Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.”

Sjå den fine reportasjen til Sunnhordland i vedlegget.

Idehefte: Skap lokalt engasjement gjennom journalistikken

Finn inspirasjon til nye og engasjerende måter å jobbe på i året som kommer!

Her finner du vedlagt idéheftet om public journalism som LLA sendte til redaksjonen i vår.

Du kan lære mer om public journalism som metode på LLAs seminar om kommunestyrevalget og kommunesammenslåing 22. januar. Det er fremdeles ledige plasser! Meld deg på her.

Public Journalism har som hensikt å øke publikums deltagelse i samfunnets aktiviteter, særlig i
beslutningsprosesser på lokalt nivå. Utgangspunktet er at redaksjonen vil noe mer enn bare å referere det som skjer. I stedet for å skrive at bygda forsøples, ønsker redaksjonen at menneskene som bor der blir ansvarliggjorte og rydder opp. Samtidig kan holdningene til forsøpling endres. Kommer vi så langt, er bygda blitt bedre. Det er menneskene i bygda som har endret tilnærming, men det finnes ingen andre enn lokalvisen som kan være katalysatoren til at denne holdningen endres.

Gjennom denne typen demokratistyrkende journalistikk bidrar lokalavisen til å føre folk nærmere hverandre i lokalsamfunnet. Gjennom sin løsningsorienterte journalistikk bidrar avisen til optimisme og framtidstro. Alt dette blir i sum et levende lokalsamfunn.

Les mer om public journalism i idéheftet. Der forklarer deltakerne i LLAs pilotprosjekt Levande lokalsamfunn hvordan de har jobbet med public journalism. Du finner også gode eksempler fra disse og andre aviser.

Viser det internasjonale miljøet

Kvinnheringen starta i haust om med serien Internasjonale Kvinnherad. Kommunen har innbyggjarar frå over 100 nasjonar i kommunen. Kvar måndag presenterer avisa ein person med bakgrunn frå eit anna land.

- Det har vore ei svært positiv erfaring for oss. Vi kjem i kontakt med nye menneske og våre lesarar får eit innblikk i korleis dei som kjem frå andre land opplever det å koma hit. Vi har til no presentert 12 personar frå Asia, Afrika, Europa og Amerika, fortel redaktør Tomas Bruvik.

Kvinnheringen har god kontakt med vaksenopplæringa. Der får dei tips om personar som kan vera interessante å intervjua.

Ein fin måte å presentera og få kontakt med personar som ikkje er så synlege i avisspaltene, og samtidig gje dei eit forhold til lokalavisa. Kan hende blir det meir naturleg å nytta dei som kjelder også i andre saker etter ein slik serie?

Ga annonsørene et løft

Bildeserie med 5 bilder — bla ved å trykke på pilene

Grafiker og markedsansvarlig Siri Aardalen i Kanalen ville gi annonsørene en mulighet til å vise fram hva de har og hva de kan, slik at folket i Nome skulle få se at lokale butikker har mye å by på. Derfor inviterte hun lokale drivere innen hår, klær, smykker og lignende med på et pilotprosjekt.

Seks annonsører ble med på prosjektet, som resulterte i seks lekre motesider med jule- og nyttårspreg. Spesialsidene ble innledet med en inngangsside, og hadde også en teaser på forsiden.

- Litt ekstrajobbing ble det, men sånn er det bare når en skal gjøre noe nytt. Derfor var det også et pilotprosjekt. Hvis «alt» gikk galt og annonsørene ble misfornøyd, hadde det blitt med den ene gangen. Prosjektet var vellykket, så vi er allerede i dialog med annonsørene om neste annonsespesial. Jeg er iallfall mange erfaringer rikere, så neste gang tar det nok dobbelt så kort tid. Gøy var det, sier Siri Aardalen, som har fått mange positive tilbakemeldinger fra leserne.

Fordi dette var et pilotprosjekt, var prisene deretter. Hvordan fremtidige prosjekt skal prises er ikke avgjort.

Hvorfor dropper de ut?

I Øksnes kommune er det uvanlig mange ungdommer som dropper ut av videregående. Øksnesavisa har de siste ukene hatt en grundig artikkelserie om temaet. De har sett på statistikk og forskning om årsaker og konsekvenser, og intervjuet rådmann og kommunalsjef om kommunale tiltak.

Hovedkildene i flertallet av artiklene i Øksnesavisa er de dette faktisk handler om: ungdommer som har droppet ut av videregående, en ung mann som har funnet en alternativ vei til fagbrev, og tre jenter som fremdeles går på videregående. Ungdommene forteller åpent om erfaringene sine med skole- og yrkesvalg, pendling, hybelliv, hjemlengsel, trivsel og mistrivsel.

Journalist Marian Leonhardsen fant faktagrunnlaget for artikkelserien i Folkehelsebarometeret, der man kan finne tall på kommunenivå, og i en Fafo-rapport om frafall i videregående opplæring. I tillegg brukte hun en kommunal rapport, som bekreftet mye av det de muntlige kildene sa.

Hvordan løser andre utfordringene?

Alle lokalsamfunn er unike, men noen ligner mer på hverandre enn andre. Groruddalen har flere fellestrekk med bydelen Queens i New York. De to stedene har like stor andel innbyggere med innvandrerbakgrunn, de har begge et trøblete rykte og er i rask vekst. Queens har stått overfor disse problemstillingene i lengre tid. Nå spør Akers Avis Groruddalen hva Groruddalen kan lære av Queens.

Journalist Caroline Bremer fikk et stipend fra den amerikanske ambassaden og kunne dermed dra på reportasjetur til Queens. Der møtte hun folk som har engasjert seg i utviklingen i Queens gjennom politikk, arbeid eller privat engasjement, blant annet:

  • Julissa Ferreras, som representerer deler av Queens i bystyret, og er leder for finanskomiteen i New York City.
  • PR-direktøren i en ideell organisasjon som jobber for utvikling av arbeidsplasser og bedre levekår i Queens.
  • Direktøren i et utviklingsfirma som skal forme en ny møteplass i Queens.
  • Direktøren for samfunnshuset Queens Community House.
  • Unge breakdansere som har vokst opp i Queens.

Stoffet blir presentert i tre deler i Akers Avis Groruddalen. Den siste delen skal omhandle lokalpolitikere og andre som er involverte i Groruddalssatsingen.

Bremer gjorde all research på forhånd. – Jeg elsket å jobbe med dette prosjektet, sier hun.

Har ditt område spesielle utfordringer eller utviklingsplaner? Det kan være spennende å undersøke hvordan andre har løst lignende utfordringer. Det blir neppe en tur til New York, men kanskje en tur til Sverige eller en telefon til Skottland kan være aktuelt?

Våre beste julebordhistorier

Julebordsesongen er godt i gang, med dei flauser og underhaldande historier det fører med seg. Sunnhordland markerte starten på julebordsesongen med gode tips og ville historier. Dei fekk lokale kjendisar til å fortelje om juleborda dei aldri gløymer, og tok livlege studiobilete av kjendisane.

Reportasjen er bygd ut med fakta om julebord, politiet sine julebordshistorier og julebordstips, ein julebordarrangør sine forventningar til sesongen, og ei lita åtvaring frå ein forskar ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Har vurdert nye oppgaver til kommunene

Ekspertutvalget la i dag fram sluttrapporten Kriterier for god kommunestruktur. Utvalget har i sluttrapporten vurdert ti eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene:

− Psykisk helsevern
− Tverrfaglig spesialisert rusbehandling
− Habilitering og rehabilitering
− Hjelpemidler
− Barnevern
− Arbeidsmarkedstiltak
− Videregående opplæring
− Kollektivtransport
− Fylkesveger
− Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling

Utvalget mener at kommuner med minst 15 000-20 000 innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for nye oppgaver innen habiliterings- og rehabiliteringstjenestene, statlige oppgaver tilknyttet fosterhjem og barneverninstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Videre kan kommuner med minst 100 000 innbyggere isolert sett være i stand til å overta enkelte andre oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport.

Dersom alle kommuner skal ha de samme oppgavene, anbefaler utvalget en minste kommunestørrelse på 15 000-20 000 innbyggere. Et alternativ er differensiert oppgavefordeling, der storkommunene får flere oppgaver enn små kommuner. Utvalget har også skissert en modell der flere storkommuner får Oslo-status og altså ikke inngår i en fylkeskommune/region sammen med andre kommuner.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren 2015.

- Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak, sier Jan Tore Sanner i en pressemelding.